Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Dette er en bransje helt ut av kontroll. Veldig mange bryter den allmenngjorte minstelønnen, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R) til FriFagbevegelse.

I en pressemelding fra Arbeidstilsynet så sent som i mai, kommer det fram at tilsynet det siste året har gjennomført 1 000 uanmeldte tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår i overnattings- og serveringsbransjen.

Hver fjerde bedrift i bransjen brøt bestemmelsene om minstelønn.

Overnattings- og serveringsbransjen er preget av mye deltidsarbeid, en høy andel unge og utenlandske arbeidstakere, lav organisasjonsgrad og manglende kunnskap om arbeidslivets regler.

Full forvirring

Rødt forslår derfor at regjeringen lager en veileder, som setter allmenngjort tarifflønn som et vilkår for skjenkebevillingen.

Bakgrunnen for forslaget er at det hersker full forvirring om det i dag faktisk finnes en hjemmel for å nekte useriøse aktører skjenkebevilling.

I forbindelse med et tidligere representantforslag fra Rødt, skrev arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i et brev til Stortinget at kommunene kan stille dette kravet i dag dersom det har en alkoholpolitisk begrunnelse.

En rekke kommuner har allerede innført et slikt krav. Forsikringen fra ministeren gjorde dermed at Rødt trakk forslaget, eller la det ved protokollen som det heter på det politiske språket.

Juridisk bråk

Men da det rødgrønne byrådet i Oslo fremmet et lignende forslag, mente imidlertid Oslo kommunes jurister at denne hjemmelen mangler.

Derfor tar altså Rødt fram igjen sitt forslag, som de mener det burde være flertall for på Stortinget.

– Vi vil rydde all tvil av banen, få en ordentlig avklaring. Det kan gi oss et verktøy til kommunene som ønsker å stille dette vilkåret, sier Mímir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

Mimir Kristjánsson fremmer forslag om krav om allmengjort lønn for å få skjenkebevilling.

Leif Martin Kirknes

Hva skjer i dag?

Overnattings- og serveringsbransjen er en av de mest risikoutsatte næringene, preget av mange små virksomheter og mye deltidsarbeid.

Det er mest snakk om brudd i forbindelse med arbeidskontrakter, overtidsbetaling og minstelønn, ifølge Arbeidstilsynets uanmeldte tilsyn.

I første omgang får bedriftene det gjelder pålegg om å rette opp bruddene innen en viss frist. Samtidig har de god tid på seg til å klage på vedtak.

I verste fall kan Arbeidstilsynet gjøre vedtak om stans, tvangsmulkt, vedtak om tilbaketrekking av godkjenning og gi overtredelsesgebyr.

Rødts forslag

Gjennom å knytte minstelønna opp mot skjenkebevillingen, kan det imidlertid håndheves på en langt bedre og mer effektiv måte, mener Kristjánsson.

– Det kan være så enkelt som å kreve å få fremlagt lønnsslipper eller arbeidsavtaler.

Finner Arbeidstilsynet feil i disse, melder de det til kommunen som utsteder skjenkebevillinger.

Da kan det få konsekvenser i form av prikker eller bøter, sier Kristjánsson.

Et visst antall prikker vil føre til at man mister skjenkebevillingen.

Har egenerfaring

Selv har Kristjánsson opplevd dette på nært hold som lokalpolitiker i Stavanger.

Her er det vedtatt å knytte allmenngjort lønn til skjenkebevillingen. Mange andre har også klart det.

Kravene er altså at det må begrunnes med en alkoholpolitisk begrunnelse.

Det mener Rødt-politikeren det heller ikke er vanskelig å argumentere for.

– Dårlig lønn gir stort gjennomtrekk av ansatte, mye ulovlig skjenking, de som jobber der blir for avhengig av tips og tør ikke kaste ut folk, nevner han som noen av de alkoholpolitiske argumentene.

Derfor mener han og Rødt at det bør komme en veileder som forklarer hvordan og hvorfor dette kan gjøres.