Helene Skaatan ønsker å promotere selvhjelpsgrupper i Norge.
Hanna Skotheim
Selvorganisert selvhjelp:
Mange søker hjelp fra fagpersoner. Men hva hvis du klarte å løse problemene dine helt på egenhånd?
Flere steder i landet driver grupper med selvorganisert selvhjelp. Med korona har ideen om at du kan og bør klare å hjelpe deg selv, blitt mer aktuelt, mener sosionom.
hanna.skotheim@lomedia.no
– I vårt samfunn er det vanlig å søke og å få hjelp av fagpersoner, og det skal vi fortsette med. Men selvhjelpsarbeid, som foregår utenfor helsevesenet, er likevel en viktig ressurs for alle som ønsker å jobbe med det som er vanskelig i livet, sier Helene Skaatan.
Hun er sosionom og har videreutdanning i psykisk helsearbeid. I vår skulle hun vært i India for å lære mer om selvhjelpsgrupper gjennom et stipend hun fikk av Fellesorganisasjonen (FO) i internasjonalt sosialt arbeid. Ettersom turen ble utsatt, ønsker hun nå å skrive om selvhjelpsgruppene og promotere dem i Norge.
Aktuelt med koronapandemien
Med koronapandemien har slike selvhjelpsgrupper blitt høyaktuelle, ifølge Skaatan.
– Mange har opplevd eller opplever en endring i livssituasjon, uforutsigbarhet og isolasjon. Ved å delta i en slik gruppe, tar du ansvar for eget liv, mobiliserer ressurser i et forpliktende fellesskap og bidrar til gjensidig støtte, opplyser hun.
Skaatan mener at koronakrisen vil kunne bidra til at vi i større grad forstår hvor viktig det er å vise at vi trenger hverandre og at vi bryr oss om hverandre.
– Vi må følge med på sårbare grupper. Det er ikke tiden for å kutte i tilbud innenfor hverken forebyggende sosialt arbeid eller krisesentre.
Selvhjelpsarbeid uavhengig av helsevesenet
Selvhjelpsgrupper er ikke noe nytt i her til lands. Norge er faktisk det eneste landet som har en egen nasjonal plan for selvhjelp, som i disse dager er i ferd med å bli revidert. Med planen ønsker man at alle i Norge skal vite om selvhjelp og at man skal kunne ta i bruk den kunnskapen man har når det dukker opp utfordringer i livet.
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper består av mennesker som møtes jevnlig for å snakke ut om problemene sine. De er, som navnet tilsier, ledet av gruppa selv og ikke av en leder eller en terapeut. Selvhjelp Norge, som er det nasjonale kompetansemiljøet for selvorganisert selvhjelp, samarbeider nå med 147 såkalte kontaktpunkter i landet. Disse videreformidler informasjon til personer som ønsker å delta i en gruppe.
Gruppene finnes over hele landet, og kan settes i gang ved at noen tar initiativ til å starte en. Det finnes allerede flere som driver med selvorganisert selvhjelp ute i lokalsamfunnene.
Deltagerne som møtes har gjerne ulike problemer. De har også ofte ulik sosial og kulturell bakgrunn. All kunnskapen som deles, er basert på egne erfaringer og alt som deles, deles i fortrolighet.
– I gruppene speiler deltagerne hverandre, de gir hverandre tilbakemeldinger og anerkjenner hverandre. De samarbeider om å gå det bedre i eget liv, sier Skaatan.
Positiv effekt
Det var da Skaatan var i Kenya som 18-åring at hun fikk interesse for selvhjelpsgrupper. Hun lærte om kvinnehelse og så hvilken betydning utveksling av kunnskap og deltagelse i grupper hadde for et lokalsamfunn. I etterkant har hun deltatt på et feltarbeid om selvhjelpsgrupper for kvinner i India.
– Jeg ble fascinert av å høre om hvilke andre positive ringvirkninger deltagelse i gruppene hadde, sier hun.
Deltakelsen hadde blant annet positiv innvirkning på deres psykiske helse. Den var med på å øke deres sosiale status og bedre deres posisjon i lokalsamfunnet.
– Uttalelser som at kastesystemet ikke betydde så mye i landsbyen deres lenger, var kraftfullt å høre.
Møter «likesinnede»
Skaatan har ikke selv deltatt i en selvhjelpsgruppe, men hun vet av forskning og gjennom å gjennomføre slike grupper, at deltakerne lærer av hverandre.
– De er nysgjerrig på hverandres perspektiver og gjenkjenner og har empati for hverandres følelser og reaksjoner, sier Skaatan.
Hun forteller at deltagere snakker om hvor deilig det er å møte «likesinnede» som ikke er familie, venner eller helsevesenet.
– De omtaler hverandre som vanlige mennesker med vanlige problemer og opplever at de slipper stigmatiseringen. Noen sier at det er første gange de blir sett og hørt for den personen de er, informerer Skaaten.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin