Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Brevet som 79-årigen mottok fra Nav i oktober i år, levner ingen tvil. Hun vil få mindre å leve av som pensjonist i årene som kommer.

Årsaken er at den såkalte gjenlevendepensjonen fra Nav vil bli erstattet med en omstillingsstønad (se faktaboks for mer info).

Det skjer fra 1. januar 2024.

Dermed får ikke om lag 50.000 enker og enkemenn lenger oppregulert dette tillegget i alderspensjonen. Beløpet blir stående stille.

Enker som Marion kan dermed tape flere tusen kronet i året, ifølge Pensjonistforbundet. Hvor stort tapet blir avhenger av hvor mye tillegget utgjør av den enkeltes alderspensjon.

– Dette synes jeg er smålig. Det er ikke lett for meg som bor alene å få slike kutt. Prisene har steget mer enn pensjonen min har økt de siste ti årene, sier Marion Helene til FriFagbevegelse.

Skuffet over Støre

Gjenlevendepensjonen gis til enker eller enkemenn som får alderspensjonen sin beregnet basert på både egen og avdød ektefelles pensjonsopptjening.

Flertallet på Stortinget har vedtatt at enker og enkemenn født i 1944 eller senere ikke lenger skal få en årlig oppregulering av gjenlevendetillegget de mottar i alderspensjonen fra folketrygden.

Endringen ble vedtatt av Solberg-regjeringen i desember 2020, men virkningen er fra 1. januar 2024.

Marion Helene vet foreløpig ikke hvor mye regjeringens avgjørelse vil påvirke hva hun får utbetalt. Det vet hun mer om neste år når brevet med oppfølgingen fra Nav kommer i posten.

Pensjonistforbundet er skuffet over at Støre-regjeringen ikke har foretatt seg noe.

– Det er oppsiktsvekkende at en regjering som tar til orde for å utjevne forskjeller, ikke stopper et så usosialt innsparingstiltak som dette er, sier leder Jan Davidsen.

Rammer flest enker

Fortvilte enker og enkemenn som har fått beskjed fra Nav, kontakter forbundet for å få råd og hjelp.

– Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 16.255 milliarder kroner, sier Davidsen.

Regelendringen fra nyttår vil i hovedsak ramme kvinner som bor alene. Rundt 50.000 personer vil bli berørt, ifølge tall fra Nav. 93 prosent er kvinner og sju prosent er menn.

Det er enker og enkemenn som er født i 1944 eller senere som ikke lenger skal få en årlig oppregulering av gjenlevendetillegget de mottar.

Marion Helene er født i 1944 og fyller 80 neste år.

Hun har bodd alene i huset på Austrått i Sandnes siden ektemannen hennes døde av kreft i 2015. Det har hun også fortalt til Sandnesposten.

– Jeg klarer meg noenlunde bra, men jeg er veldig forsiktig med penger og hva jeg handler. Jeg har for eksempel ikke råd til å unne meg en utenlandstur, sier 79-åringen.

Aktuelt: Michael har en tung jobb: Frykter at han blir en pensjonstaper

Ingen riking

Utgifter til strøm, kommunale avgifter, forsikringer og TV-abonnement betaler hun selv.

For 79-åringen er det gunstig ikke å ha boliglån og oppleve dagens galopperende renter.

– Politikerne må ikke tro at vi er noen rikinger, sier hun.

– Jeg har opplevd mange år med redusert kjøpekraft. Kombinert med dyrtida vi lever i nå, har jeg stadig mindre å rutte med.  

Både Ap og Sp vendte tommelen ned til regelendringen da den ble vedtatt av den forrige regjeringen i 2020. Jan Davidsen er forundret over at Støre-regjeringen ikke vil ha omkamp.

– Regjeringen gjør ingenting for å endre saken. De som rammes av dette kuttet, vil få svekket kjøpekraft resten av livet. Vi krever at Stortinget må snu.

Pensjonistforbundet har advart mot virkningene av endringene siden forslaget kom. 

– Det er hårreisende at kjøpekraften skal svekkes ytterligere i tida vi lever i. Mange sliter med å få endene til å møtes, og pensjonene er allerede underregulert som følge av pensjonsreformen, sier Davidsen.

Slik svarer regjeringen

Tuva Moflag, arbeidspolitisk talsperson for Ap, sier at gjenlevendepensjonen er en ytelse som ble opprettet i en tid da kvinnene var mer hjemme og ikke hadde en egen pensjonsopptjening.

– Vi har totalt sett sørget for en mer rettferdig og forutsigbar regulering av pensjonen. Det kommer alle pensjonister til gode.

Tuva Moflag synes regjeringa totalt sett har sørget for en mer rettferdig og forutsigbar regulering av pensjonen.

Hanna Skotheim

Det innebærer først og fremst at pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke like mye som snittet av prisstigning og lønnsvekst.

I sommer bestemte regjeringen at over én million alderspensjonister og 364.000 fikk 8,54 prosent mer i inntekt i trygdeoppgjøret.

– Det er det viktigste grepet vi har tatt for å gjøre det lettere for pensjonistene i dyrtida, sier Moflag.

Etterlatte barn

Regjeringa har også sørget for en betydelig forbedring av pensjonen for etterlatte barn, ifølge Ap-politikeren.

Det betyr følgende:

Barn som har mistet en forelder, vil få det som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G) per år. Det er 119.620 kroner.

Hvis begge foreldrene er døde, vil man få 266.895 kroner per år (2,25 G). Barnepensjon fra folketrygden gis til barn under 20 år som har mistet én av eller begge foreldrene.

G-en benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år.  

– I posisjon har vi fått på plass et nytt reguleringsregime. Og stortingsmeldinga om pensjon som er varsla før jul, skal sørge for at både minstepensjonister og uføre kommer bedre ut av det. Det vil gjøre pensjonssystemet enda mer rettferdig og sosialt utjevnende, påpeker hun.