Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin@lomedia.no

– Første gang var det et rop om hjelp. Andre gang var forsøket reelt mislykket. Tredje gang var jeg veldig nær ved å lykkes, sier Martin Jansson til FriFagbevegelse.

35-åringen fortalte sin historie under en debatt på Norsk Idrettspolitisk Arena (NIPA).

Det var i 20-årsalderen han slet med både angst og depresjoner. På denne tiden spilte Jansson juniorhockey og a-lagshockey hjemme i Göteborg, i divisjon tre. Det tilsvarer omtrent 2. divisjon i Norge.

For ham ble ishockeyen redningen.

– Der kunne jeg være meg selv og koble av. Ishockeyen er faktisk grunnen til at jeg lever i dag, sier han.

Valgte åpenhet

Etter senere å ha spilt på nest høyeste nivå i Bergen, har Jansson gått gradene som ungdomstrener i toppklubben Frölunda hjemme i Sverige, før han altså kom til Trondheim.

I dag er han sportssjef i Nidaros Hockey.

– I dag har jeg det bra. Jeg jobber med meg selv og vet hvordan jeg skal takle det. Men fordi jeg selv har slitt og vet hvor vanskelig det er prate om det, har jeg valgt å være åpen om min situasjon. Håpet er at flere da kan se at det går an å prate om angst og depresjon, sier Jansson.

I tre år har han vært i Trondheim for å være med å bygge opp en ny hockeykultur. Men også en breddekultur. I tillegg til å være sportslig leder i Nidaros Hockey, er han trener på et hockeygymnas.

Psykiske utfordringer

Han vet han ikke er alene om å ha forsøkt å ta sitt eget liv i idretten.

– Det skjer i Norge, Danmark, Finland og hele verden. Det er tøft til tider å drive toppidrett. Du skal ha fullt batteri og yte maksimalt hele tiden. Og mange som sliter, våger ikke å ta kontakt for å få hjelp, sier han.

For Martin Jansson var ikke de psykiske problemene relatert til idretten. Men han vet det har betydd noe for andre at han har stått fram med sine problemer.

– Ishockey har en machokultur. Men jeg kan være helt ærlig å si at jeg har tatt imot mye kjærlighet i dette miljøet. Uten hockeyen hadde jeg ikke sittet her i dag. Uten den hadde jeg lyktes første gang jeg forsøkte å ta mitt liv.

Han er klar på at alle barna og ungdommene som kommer på trening hos Nidaros Hockey skal få et nikk eller et tegn når de kommer til trening. Han vet viktigheten av å bli sett.

Gjennom en samarbeidspartner har Nidaros Hockey også etablert et fond som har som formål å sørge for større åpenhet rundt psykiske utfordringer. 

Voldsom økning

LO-forbundet Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) har knyttet til seg psykologspesialist Dag Sørum.

Hvert medlem har krav på fem psykologtimer gjennom sitt medlemskap i NISO.

Sørum opplever det han selv kaller en voldsom økning av henvendelser fra Idrettens helsesenter, Olympiatoppen og NISO.

Så stor er økningen at han ikke klarer å ta seg av det alene, men er i ferd med å starte et eget senter, blant annet sammen med tidligere toppdommer Tom Henning Øvrebø.

Tirsdagen hans fylles raskt opp. Da har nemlig spillerne i toppfotballen ofte fridag.

Dag Sørum er psykologspesialist og tilknyttet NISO.

Martin Guttormsen Slørdal

– Idrettsutøvere er som alle andre. De kan like gjerne ha angst som alle andre. Noen er også mer engstelig enn andre. Du kan være veldig fokusert og ikke kunne noe annet enn å spille fotball. Er du skadet, kommer du lett i andre rekke hos treneren. Og på tampen av karrieren kommer usikkerheten knyttet til framtida, sier Sørum.

– Det kan også være tøft å bytte miljø ved klubbytte, og på tampen av en aktiv karriere. Og når du blir satt ut av laget. Da er du sårbar, legger han til.

Stort press

Som toppidrettsutøver opplever man stort press.

– Hvis du føler deg dårlig, kan du ikke ta fri et par dager, eller jobbe for halv maskin. Trer du til siden, er det noen andre som kan ta plassen din. Du lever i en konkurransesituasjon hele tiden, sier han.

At enkeltutøvere har stått fram med sine psykiske problemer, har kanskje også ført til en økning i antallet terapitimer.

Den tidligere LSK-spilleren Tobias Svendsen, som nå har meldt overgang til Odd, ble «Årets forbilde» i Eliteserien i 2022 etter å ha vært åpen om sine mentale utfordringer. Han tok blant annet en pause fra fotballen på grunn av psykiske problemer.

Sandefjord-spilleren Andre Sødlund la opp etter å ha slitt med angst og depresjon de siste fire årene.

Skadeavbrekk

Spesielt skadesituasjoner kan være vanskelig å håndtere for mange. Tidligere RBK-spiller i Toppserien, Ina Vårhus, fikk et lengre avbrekk fra fotballen da hun fikk en skade.

Først en hamstring, en strekkskade i låret. Da hun trodde hun kunne bli kampklar igjen, fant hun ut at hun hadde en prolaps.

Før overgangsvinduet stengte nylig, meldte hun overgang fra RBK til LSK Kvinner.

Hun syntes det var godt å komme i kontakt med Sørum da hun gikk skadet.

– Det ble egentlig en rotete prosess for meg med mye uvisshet. Alle vil kjenne litt på identiteten sin når du ikke får utført yrket ditt. Du føler du blir glemt for en periode. Du er jo på sidelinjen. Kampene spilles uansett og du må finne en vei ut av det selv, sier Ina Vårhus.

Ina Vårhus ble nylig lånt ut fra RBK til LSK. (Arkivbilde)

Ole Martin Wold

Kvinner opplever korsbåndsskader i en større grad enn menn. Mange slike skader blant kvinner har også brakt en redsel inn i spillergruppene.

– Det har skjedd så ofte at vi konstant har spillere som jobber seg tilbake etter en korsbåndskade, sier Vårhus.

Lite mental-fokus

Dag Sørum peker på at spillerne i tillegg til å prestere, også skal være et forbilde og sponsorobjekt.

– De skal selge en vare, sier han.

Å gå til psykolog har på mange måter vært tabu. Sørum har møtt mange på offentlige arenaer som ikke har hilst på ham, eller later som de ikke ser ham. De vil ikke vedkjenne seg at de kjenner ham.

– Men nå begynner det faktisk å åpne seg litt opp, sier han.

Men det gjelder ikke tilgjengeligheten.

Kun 11 prosent av spillerne i eliteserien for menn har tilgang til psykolog på jobben. I Toppserien, kvinnenes eliteserie, gjelder det kun 1,4 prosent av spillerne, viser en undersøkelse foretatt av NISO.

Mange klubber har riktig nok ansatt mental trener. Det mener Sørum ofte blir misforstått.

– De er ikke psykologer. De jobber heller ikke uavhengig av klubben. De er en del av klubben og apparatet rundt laget.

Forskjellig syn

Tidligere RBK- og landslagsspiller, og utenlandsproff, Tore Reginiussen har skrevet en bacheloroppgave om fotballspillere og psykisk helse.

Tore Reginiussen (t.v) og Martin Ødegaard på det norske fotballandslaget. (Arkivbilde)

Terje Pedersen / NTB

I hvilken grad mental helse blir prioritert i klubbene har spillere og trenere ulik oppfatning om.

– Det er oppsiktsvekkende stor forskjell. Det samsvarer også med undersøkelsen til NISO, sier Reginiussen.

Han mener spillere som havner på benken eller er ute av troppen har en stor risiko for å begynne å gruble og få tanker til å kverne i hodet.

– Spesielt på tampen av karrieren kommer tankene for fullt. Spesielt hvis du ikke har andre bein å stå på, legger han til.

Selv benyttet han en lengre skadeperiode til å starte på en utdannelse. Nå er han i praksis i forbindelse med denne utdannelsen.

Bachelor-oppgaven hans viser en markant forskjell mellom oppfatningen om psykisk helse mellom spillerne og trenerne.

– Trenerne har en mer positiv oppfattelse av arbeid rettet mot psykisk helse enn spillerne, sier Reginiussen.