Matros Endre har gått syv år uten å få innbetalt pensjon. Nesten 300.000 arbeidstakere kan være snytt for penger

Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

17. og 18. september skal saken behandles i retten. Striden står om Rødne Trafikk skal betale for alle de årene de lot være å betale inn obligatorisk tjenestepensjon (OTP) eller om de bare skal betale for tre år tilbake.

Det er Norsk Sjømannsforbund og deres medlemmer som har tatt saken til retten.

En av de som ikke har fått den pensjonen han skal ha, er Endre Waage. Da han startet som lettmatros hos Rødne Trafikk i 2012 skulle han, etter loven, blitt innmeldt i ordningen OTP. Det skjedde aldri. Nå saksøker Waage og hans kollegaer sin egen arbeidsgiver for manglende pensjonsrettigheter.

– Det er først nå nylig jeg oppdaget at Rødne Trafikk ikke betalte min OTP som jeg skulle hatt siden 2012. Enkelte av mine kollegaer skulle hatt fra 2006, da det ble lovpålagt, sier Waage.

p

Nå har Norsk Sjøoffisersforbund også tatt ut stevning på vegne av sine medlemmer.

– Dette blir en meget viktig og prinsipiell rettsak. Det er første gang dette spørsmålet blir prøvet for retten, og det vil få store konsekvenser for lønnsmottakere hvordan utfallet blir, sier NSF-advokat Terje Hernes Pettersen.

Pettersen forklarer at hvis Rødne Trafikk slipper å tilbakebetale alt de skylder, vil det si at de har tjent store økonomiske summer på å la være å betale inn OTP når de skal.

Totalt er det snakk om 1,2 millioner kroner i året for alle de 92 ansatte, sier advokaten. Det vil si ca. 13.000 kroner i året per ansatt (regnet i 2018-tall).

Saken fortsetter under bildet.

NSF-ADVOKAT: Terje Hernes Pettersen mener det blir fritt fram å spekulere i å betale inn feil OTP hvis bedrifter ikke må tilbakebetale det de «skylder» de ansatte.

Omar Jørgensen

Mange kan være rammet

En utregning viser at tusenvis av arbeidstakere ikke får den tjenestepensjonen loven gir dem rett på.

I en artikkel i avisen Klassekampen står det at en ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.

Representantene for Uropatruljen i Trondheim og Fair Play Bygg Oslo og omegn har gjort en utregning basert på offentlig statistikk. Den viser at hundretusener av arbeidstakere blir snytt for pensjon de har krav på, skriver Klassekampen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 1.780.176 lønnstakere i privat sektor ved årsskiftet. Samtidig viser tall fra Finans Norge at det bare var opprettet private tjenestepensjonsordninger for 1.481.706 personer på samme tidspunkt, altså nesten 300.000 færre enn antallet arbeidstakere.

Ifølge artikkelen er det både bedrifter som driver med bevisst unndragelse, og bedrifter og organisasjoner som melder inn feil eller mangler oversikt over regelverket.

– Det er et tillitsbasert system, og jeg vil tro problemet er størst i små bedrifter uten fagforeninger som følger med, sier Fafo-forsker Jon Hippe til Klassekampen.

Stort økonomisk tap

Matros Endre Waage jobber i bilfergen Rygerbuen som går mellom Vassøy og Stavanger. Waage og hans kollegaer mener seg feilaktig behandlet og har krevd et riktig og rettferdig oppgjør med Rødne Trafikk.

Nå har selskapet endelig meldt inn sine ansatte i ordningen, men det er over tolv år etter at de egentlig skulle gjort det. Likevel vil de ikke etterbetale det de ansatte ikke har fått innbetalt. De har uttalt i drøftelsesmøter med de ansattes representanter, Sjømannsforbundet og dets advokat, Pettersen, og saksbehandler Hellen Solhaug, at de ikke ønsker eller er pliktet til å etterinnmelde de ansatte mer enn tre år tilbake på grunn av foreldelse.

Tre år tilbake er langt fra rettferdig mener de ansatte, som har tapt opp mot ti år med pensjonsinnbetalinger. Sammen med forbundet har arbeiderne satt krav om at alle ansatte skal etterinnmeldes i OTP fra de ble ansatt.

Måtte undersøke selv

– Det startet først som et rykte, og en mistanke blant noen ansatte, om manglende pensjonsordning. Da begynte jeg å undersøke det, men det var vanskelig å få et klart svar. Jeg bestemte meg for å ta kontakt med saksbehandler Hellen Solhaug hos NSF. Det har vært til stor hjelp, sier Waage.

Han fikk først et lite sjokk da han skjønte at de ansatte ikke fikk de pensjonsrettighetene de skulle ha. Og det var jo også snakk om mange år og mye penger.

– Det er uhørt at de bare vil betale for tre år tilbake. Vi mener det er riktig at de skal etterinnmelde oss utifra når vi ble ansatt, sier Waage.

Tar ikke ansvar

Rødne Trafikk, som tilhører Rødnekonsernet, et av landets største hurtigbåtrederier, har opplyst at de handlet i god tro og ikke var klar over lovens forpliktelser. I dag bestrider de ikke at selskapet omfattes av OTP-loven, men vil bare betale OTP for tre år tilbake for sine ansatte, ikke for alle de årene med manglende medlemskap i OTP.

– Vi har redegjort for våre ansatte og fagforeninger om hvordan vi inntil 2018 har forstått regelverket rundt OTP og forholdet til sjømannspensjonsordningen. Vi tar ansvar for vår misforståelse og har besluttet å etterbetale OTP for alle ansatte i Rødne Trafikk tilbake til 1. januar 2016. Etterinnmelding er gjort i samråd med grundige juridiske vurderinger knyttet til OTP-loven og foreldelsesloven, sier daglig leder Lars Rødne.

p

– NSF og de ansatte har nylig blitt oppmerksom på at Rødne Trafikk ikke hadde etablert OTP for sine ansatte. Foreldelsesloven oppstiller en frist på ti år, som kommer i tillegg til lovens hovedregel om tre år, når «han manglet nødvendig kunnskap om fordringen.». Søksmål avbryter eventuell foreldelse, sier advokat Terje Hernes Pettersen.

Lars Rødne opplyser at Rødne Trafikk har hatt Sjømannspensjon. Rederiets oppfatning da OTP-loven kom og frem til nylig, var at Sjømannspensjon dekket kravene til OTP og derfor trodde Rødne Trafikk at de ansatte ikke hadde krav på OTP.

– Eksempelvis ble det i 2006 innført OTP i søsterselskapet Rødne Ambulanse, hvor det ikke er krav til Sjømannspensjon. Dette betyr at ansatte i Rødne Ambulanse har hatt OTP i tråd med OTP-loven fra loven kom, mens ansatte i Rødne Trafikk har hatt sjømannspensjon, som vi trodde dekket behovet for OTP, sier Rødne.

Spiller foreldelseskortet

– Det er mulig Rødne ikke hadde fått med seg at alle arbeidsgivere allerede i 2006 fikk krav om OTP. Men når de blir oppmerksom på det, så ville man forventet av en ansvarlig arbeidsgiver å rydde opp i forholdet og etterinnmelde de ansatte i pensjonsordningen. Beklageligvis velger Rødne å spille ut foreldelseskortet og har i tilsvar til stevningen uttalt at de ansatte selv burde sette seg inn i loven og krevd dette tidligere. Det er en total ansvarsfraskrivelse, sier Hernes Pettersen.

Hellen Solhaug, som har jobbet med denne saken, sier hun vil bli utrolig skuffet dersom de ansatte ikke vinner fram.

– I så fall kan det bety at arbeidsgivere bare kan lukke øyner og ører og late som de ikke har sett og skjønt noen ting. Det får ikke noen konsekvenser og de blir ikke ansvarliggjort for ikke å følge lover og regler. De har alt å vinne mens arbeiderne sitter igjen med store økonomiske tap, sier Solhaug.

SAKSBEHANDLER: Norsk Sjømannsforbund og Hellen Solhaug har hjulpet medlemmene så langt.

Vigdis Askjem

Selv om pensjonsordningen egentlig er en del av arbeidsgivers ansvar så kan det gå galt som i dette tilfellet. Hellen Solhaug minner om at de ansatte selv må følge litt med på sine rettigheter og ikke stole blindt på sin arbeidsgiver.

– Om man er riktig innmeldt i OTP-ordningen skal man få beskjed fra et forsikringsselskap om hvor mye man har opptjent det året. Brevet pleier å komme på våren. Hvis man ikke får dette, bør man ta kontakt med arbeidsgiver og spørre om hvor OTP er tegnet, hvis den er det da, sier Solhaug.