Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

For knappe to år siden ble regelen for arbeidsavklaringspenger (AAP), endret. Regelendringene var omstridte, og har ført til mye kritikk.

Blant annet ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år, og vilkårene for en forlengelse ble kraftig redusert. I tillegg ble det innført en ventetid på ett år for mottakere som ikke lenger kunne motta AAP, og som eller ikke var ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd - såkalt karenstid.

Solfrid Lerbrekk er arbeidspolitisk talsperson i SV. Hun mener karenstiden fører flere tusen ut i usikkerhet, og at mange blir stående helt uten inntekt.

– Vi vet at de har gått ut av AAP og er i karenstid. De har søkt sosialhjelp uten å få det. Og da må de ta av egne oppsparte midler, sier Lerbrekk.

Hun viser til Navs krav om at andre muligheter, som arv, bankinnskudd eller eiendeler av verdi, må tas av før sosialhjelp utbetales.

SV-politikeren forteller om tilfeller der barnas konfirmasjonspenger blir brukt opp:

– Selv gavepenger på en konto som en konfirmant får, som man er forsørger til, alt av verdi må brukes opp. Man kan jo umulig regne det som en form for inntekt, det går jo ikke, sier Lerbrekk til FriFagbevegelse.

Bevis for en nullinntektsgruppe

Ifølge statistikk fra Nav sluttet 10.700 mennesker å motta AAP etter regelendringen i 2018. Men de har ikke oversikt over hvor mange som står uten noen form for inntekt eller stønad.

p

Lerbrekk mener det er tilstrekkelig bevis på at flere tusen mennesker stod helt uten inntektssikring. Det er fordi de heller ikke mottok sosialhjelp, tiltakspenger eller var tilknyttet andre stønader fra Nav.

Hun får støtte fra Elisabeth Thoresen, som er leder i den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen. Aksjonen startet hun på Facebook i kjølvannet av regelendringene.

– Det er ikke vanskelig å legge bevis på bordet her. Aksjonen vet at folk er syke, og at dette er mennesker som ikke får bistandsbehov. De mister pengene sine på dagen, sier Thoresen til FriFagbevegelse.

Thoresen blir kontaktet av mange som er fortvilet over situasjonen.

– Vedtak om avslag kommer ofte på en fredag ettermiddag. Da er det ingen å snakke med på Nav-kontorene. Fortvilte meldinger kommer derfor til meg. Den siste uka har vært veldig tøff, forteller Thoresen.

Nav: Fører ikke egen statistikk

På spørsmål om det finnes en egen statistikkføring over de som står helt uten inntekt, er svaret fra Nav nei.

– Vi fører ingen egen statistikk over gruppen som eventuelt måtte falle inn under regelverket for karens, svarer arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav.

Han viser til at mange i denne gruppen vil kunne motta AAP i påvente av behandling av en uføresøknad, eller som aktiv jobbsøker. Mange vil også motta uføretrygd og enkelte vil være i jobb eller motta annen ytelse eller oppfølging fra Nav.

p

– Enkelte vil ikke være registrert i våre systemer og det er ukjent hvordan de følges opp og forsørger seg selv, svarer Hugvik.

Han viser til at Nav ikke vil kunne skille mottakere av sosialhjelp før foreløpige KOSTRA-tall for 2019 foreligger, og det skjer først til våren.

p

SV ber om svar

I et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer Lerbrekk med kraftig kritikk av ordningen, og etterspør informasjon om de 10.700 som sluttet å motta AAP i 2018 - særlig gruppen som ikke får inntekt fra andre stønader.

Nylig fikk hun svar fra Røe Isaken, som peker på at gruppen er sammensatt, og at det ikke finnes egen statistikk på om noen stod uten inntekt.

«Hva slags inntekter de 10.700 hadde, framkommer ikke av denne statistikken. Gruppen kan ha ulike offentlige livsoppholdsytelser eller være forsørget av familie eller andre», skriver arbeidsministeren i svaret.

p

Hun synes det er synd at direktoratet ikke har oversikt, og viser til at det lenge har vært etterspurt en gjennomgang av endringene i AAP-regelverket og karenstiden, for å evaluere hvordan ordningen fungerer.

– Hvordan skal man da kunne evaluere en så stor endring i regelverket, når man ikke har oversikt over folk som står uten oppfølging og inntekt, sier Lerbrekk til FriFagbevegelse.

Står uavklarte

Denne gruppen er ikke å finne i Navs statistikk, fordi de ikke mottar økonomisk sosialhjelp, svarer ministeren og skriver videre: «og dette vil for de fleste innebære å bli forsørget av ektefelle, annen familie eller leve på oppsparte midler».

Det svaret reagerer Thoresen på:

p

– Dette er syke mennesker som etter flere år står uavklarte i Nav sitt system, og som ikke lenger mottar ytelser fra folketrygden, som de er pliktige medlemmer av.

– Det vi vet er at mange flere nå må søke økonomisk sosialhjelp, samtidig som vi vet at veldig mange også får avslag på dette, fordi de er gift eller eier noe de må selge først, legger Thoresen til.

Åpner for å endre regelverket

Røe Isaksen er tydelig på at ingen skal falle permanent utenfor jobb, utdanning eller oppfølging fra etaten utelukkende som følge av endringene i AAP-regelverket.

Til Dagsavisen sier imidlertid Røe Isaksen at han nå er åpen for å endre regelverket:

– Det betyr ikke at vi kommer til å reversere det som er gjort, men at det kan komme justeringer, det er jeg åpen for, sier han til avisa.

Han viser til at alle personer med nedsatt arbeidsevne har rett til oppfølging, og at det finnes alternative stønader til livsopphold, som «tiltakspenger, kvalifiseringsstønad eller økonomisk sosialhjelp», heter det av svaret til arbeidsministeren.

Det tror ikke AAP-aksjonen er gode nok alternativ.

– Tiltakspenger er ikke en helserelatert ytelse, og kvalifiseringsprogrammet krever aktivitet, noe syke ikke klarer, kommenterer Thoresen overfor FriFagbevegelse.

p

– Dette begynner å bli stygt

– Det er mulig karenstiden er lovlig, men virkningene av den er ikke det. Dette begynner å bli stygt. Nav har blitt en motpart som de må overbevise, og direktoratet sitter med en virkelighetsoppfattelse som er hinsides den virkeligheten vi opplever.

Thoresen mener at en evaluering av lovverket ikke er mulig så lenge Nav ikke kan måle konsekvensene av lovverket.

– Hvordan skal Nav og departementet få til det? Jeg mener regjeringen i dag ikke har anerkjent at det finnes en stor gruppe voksne mennesker som står uten penger.

Thoresen sier AAP-aksjonen har sendt forespørsel om å få møte arbeidsminister Røe Isaksen, og at de nylig fikk positivt svar fra departementet. Nå venter de kun på en dato for når møtet skal finne sted.

Må vurderes individuelt

Hugvik understreker at Nav følger regelverket for om det skal gis andre stønader etter avslutning av AAP, og at det dermed ikke ligger en garanti for at noen står helt uten ytelser.

– Karensperioden gjelder kun arbeidsavklaringspenger, og utløser ikke rett til andre ytelser. En person må søke om en ytelse om de ønsker at Nav skal vurdere om de har rett til en annen ytelse under karensperioden. Da er det reglene for den aktuelle ytelsen som vil vurderes.

Hugvik viser til at noen vil ha krav på økonomisk sosialhjelp når de mister retten til AAP, men ikke alle. Det avhenger av om vilkårene for sosialhjelp er oppfylt.

p

– Dersom man gjennomfører arbeidsrettet tiltak i regi av Nav, kan brukeren ha rett på tiltakspenger, svarer direktøren.

Har rett på oppfølging

Direktøren er imidlertid tydelig på at han oppfordrer folk som er usikre til å søke veiledning, og understreker at personer har rett til oppfølging:

– De som mister retten til AAP og er usikre på rettighetene sine, kan få veiledning på Nav-kontoret om hvilke andre ytelser de kan søke på.

– Det er også viktig å understreke at personer har rett til videre oppfølging fra Nav-kontoret, uavhengig av om de mottar AAP eller andre ytelser eller ikke. Dette innebærer at den enkelte har rett til å få vurdert hvilken bistand og tjenester NAV kan bistå med, legger han til.

På spørsmål om Nav vil kommentere på AAP-aksjonens erfaringer med at mange står som uavklarte i Navs egne systemer, til tross for at de er medlemmer av folketrygden, svarer direktøren:

– Vi er ikke riktig instans til å besvare dette, dette besluttes av Stortinget og lovgiver.