JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Jeg vil gi en juleglede til deg som ser når alle andre svikter. Jeg hadde en som så meg i barnevernet, som gjorde alt hun kunne for å hjelpe meg. Takket være henne er jeg her i dag, sier skuespiller Kingsford Siayor.  Han er en av ti som forteller om jula si til Fontene.

– Jeg vil gi en juleglede til deg som ser når alle andre svikter. Jeg hadde en som så meg i barnevernet, som gjorde alt hun kunne for å hjelpe meg. Takket være henne er jeg her i dag, sier skuespiller Kingsford Siayor. Han er en av ti som forteller om jula si til Fontene.

Øyvind Eide

Mens Kingsford ble sendt hjem til en voldelig far lille julaften, husker Anette jula hos fosterfamilien som magisk

Vi har snakket om jula med elleve som vokste opp under barnevernets omsorg.


22.12.2020
09:42
19.01.2023 13:40

hanna@lomedia.no

Jula. Flere av oss blir varme i kroppen av å tenke på den. Men altfor mange gruer seg. I år er intet unntak. Helt siden pandemien starta, har det vært mye snakk om alle sårbare barn og unge som er blitt hardt rammet av nedstengingen. I desember måned har den sårbarheten trolig vokst seg større. Det gjorde den også da jula nærmet seg for disse elleve som vokste opp under barnevernets omsorg.

Kingsford Siayor, akuttplassert i tre uker som 15-åring. Et år senere flyttet han inn hos en venn som av barnevernet ble omgjort til fosterhjem

Stephen Butkus

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Å ikke bli sendt hjem på lille julaften. Da jeg var 15 år ble jeg akuttplassert midlertidig hos en tante i desember. Etter at det hadde gått tre uker, ble jeg sendt hjem igjen. Det var lille julaften, og jeg ble sendt tilbake til en voldelig far i en tid når alle skal ha det fint og trygt. Det er en av de vondeste opplevelsene jeg har hatt.

Hvordan feiret du jul?

– Jeg vokste opp i ett hjem fylt med fysisk og psykisk vold. Hver dag var som å gå på eggeskall og i jula ble ting som regel verre for meg. Det var litt som det har vært nå under koronapandemien. Du har ingen steder å flykte til som for eksempel fritidsaktiviteter. Da jeg flyttet inn hos en venn som av barnevernet ble omgjort til fosterhjem, ble det bedre. En av de beste minnene jeg har er de gangene jeg og fosteronkel kjørte sammen til Lyngen og plasserte blomster på deres foreldre og besteforeldre sin grav. Da vi kom hjem igjen, var middagen klar og så satt vi sammen, spiste, snakket og hadde det hyggelig.

Hvem vil du gi en juleglede og hvorfor?

– Jeg vil gi en juleglede til alle dem som behandler barn og pasienter som et familiemedlem eller som en god venn og gjør det lille ekstra for at de skal ha det litt bedre i den situasjonen de er i. Jeg vil gi en juleglede til deg som tenker utenfor boksen og som ser når alle andre svikter. Jeg tror ikke du forstår hvor viktig det lille ekstra du gjør betyr for en som meg. Jeg hadde en som så meg i barnevernet, som behandlet meg som et familiemedlem og som gjorde alt hun kunne for å hjelpe meg. Takket være henne er jeg her i dag.

Anette Karoline Maeda, bodde i fosterhjem som barn og på institusjon som ungdom

Marthe A. Vannebo

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Det er jeg ikke i tvil om! Jeg skulle ønske kontaktpersonen min i barnevernet tok avgjørelsen om hvor jeg skulle feire jul, at det ikke lå på meg. Jeg husker at de spurte meg mens fostermora mi satt og hørte på, og det ble et vanskelig valg. Jeg følte at uansett hvem jeg valgte, så ville jeg skuffe enten min biologiske mor eller fostermor. Jeg kjenner den følelsen i kroppen ennå. Jeg valgte mora mi to ganger, og det ble ikke vellykket. Barnevernet skulle valgt og stått for valget!

Hvordan feiret du jul?

– Julene i fosterfamilien som jeg bodde hos i Meråker var magiske. Det var julekalender, gaver, god mat, Tre nøtter til Askepott i pysj. De to gangene jeg feiret jul med min biologiske mor, savnet jeg dem.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Til alle fosterforeldre, og spesielt fostermora til mitt yngste barn. De står på i hverdagen, og jeg unner dem å feire jul med barna. Jeg vet at jeg skal snakke med ungene mine på Skype på julaften og det gleder jeg meg til. Jeg føler meg inkludert, og jeg både gir og får gaver av barna mine som bor i fosterhjem.

Ken Joar Olsen, bodde på institusjon i Danmark som barn

Anne Myklebust Odland

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Jeg skulle ønske de som jobbet på institusjonen hadde spurt oss om juletradisjoner, hvordan vi var vant til å ha det. At jula opplevdes mer familiært og at institusjonen hadde hatt samarbeid og kontakt med biologisk familie. Jeg følte på at de som jobbet på julaften heller ville vært hjemme hos sine egne familier og feire jul.

Hvordan feiret du jul?

– Jeg har gode juleminner fra barndommen med mor fram til jeg var ni år. På julaften spiste vi frokost på kjøkkenet, og så fikk jeg åpne en ventegave. Ofte var det et brettspill, og vi pleide å spille mens mor holdt øye med julematen. Alt ble annerledes på institusjon, også rutiner i jula. Jeg husker spesielt godt gaveutdelingen. Vi fikk gaver, men det var ikke navnelapper på pakkene. De ble delt ut i et lotteri, uten å være tenkt ut til den som skulle få gaven. Men i januar, da moren min hadde fått stønad, pleide jeg å få en gave av henne.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Jeg vil gi en juleglede til fagpersoner som står på og som ønsker å forbedre det norske barnevernssystemet, slik at alle barn kan få det godt hos familiene de bor med. Som jeg selv kjenner på hver dag i denne tiden: Barn bør være hos sine søsken og foreldre der det er mulig.

Heidi Hansen, bodde på institusjon som ungdom

Nadia Frantsen

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Jeg synes det er vanskelig å prate om. Som barn hata jeg julen inderlig. Faren min kom hjem til mor og meg, og han drakk. Det var ikke noe koselig. Jeg var forbanna på besteforeldrene mine og tanta mi som sendte ham til oss på julaften. De skulle visst hvor mye alkohol kan ødelegge! Jeg skulle vel blitt plassert utenfor hjemmet tidligere, selv om mora mi var verdens snilleste.

Hvordan feiret du jul?

– Jeg sluttet å feire jul da jeg var ti år. Det var ikke noe koselig, så mor og jeg bestemte oss for ikke å feire jul. Jeg fikk pakker av besteforeldre og sånn, men de åpnet jeg før julaften. Jeg husker det var mange spørsmål fra venner etterpå: «Hva har du fått til jul og hva har du gjort?» Det er sikkert enda vanskeligere for barn i dag, bare tenk på alt folk legger ut på Facebook. Jeg tror det er viktig å klare å lage sine egne tradisjoner. Som voksen har jeg og kjæresten reist bort i jula.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Det må bli Åse Larsen, fostermor til datteren min. Hun var med meg på graven til mora mi den første jula etter at mor var død. Da spurte Åse hva jeg skulle i jula, og så sa hun: «Du kan komme til oss». Jeg ruset meg mye på den tiden, så jeg valgte ikke å gå, men jeg husker ennå at hun inviterte meg, og at hun ga meg 200 kroner.

Marthe, bodde på institusjon som ungdom

Nadia Frantsen

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Dette er jeg helt ærlig litt usikker på, men jeg tror jeg skulle ønske at jeg kunne bli fortalt at jul ikke trenger å være så perfekt. Jeg har hatt mange gode erfaringer med jul tidlig i barndommen. Likevel ligger det gjerne et lite press om at alt skal være så perfekt til tross for at livet ikke er det. Jeg tror det å legge en forventning om at alt skal være hyggelig i en hel måned av året, gir et urealistisk ansvar til noe som bare er en høytid. For mange er julaften som en helt vanlig dag. Og hvis man sliter med å ha det fint på en vanlig dag, blir det ekstra vanskelig å få det bra på en dag hvor det er forventet av deg å ha det ekstra hyggelig.

Hvordan feiret du jul?

– Jeg har hatt veldig forskjellige men unike julefeiringer i løpet av min tid under barnevernets omsorg. Jeg husker spesielt godt min første jul på institusjon da jeg og en ansatt lagde masse forskjellig julemat og samosa, dekket opp et kjempefint julebord og staset oss opp. Utpå kvelden bestemte vi oss for å dra til operataket i Oslo. Der drakk vi julebrus av stettglass helt til fingertuppene ble helt blå av kulde og så så vi utover Oslos gate som var helt tomme. Det var en bisarr opplevelse.

Jul på institusjon er ikke veldig ulik vanlig jul. Vi pyntet juletre, så på Tre nøtter til Askepott, puttet nellikspiker i appelsin, lagde hopprenn i hagen og bakte pepperkaker. Og så lagde vi julestrømpe av nylonstrømpebukse og spiste indisk på julaften. Det er en egen sjarm å være sammen med så mange som har ulike juletradisjoner. Alt dette har vært med på å forme mine egne juletradisjoner, noe jeg er utrolig takknemlig for.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Jeg vil gi en juleglede til Siri Nilsen som takk for all trøst når alt jeg trengte var å gråte til «Jeg vet» og all gleden jeg fikk av å spille «Herregud» og «Jeg lover» på full guffe i bilen. For som hun synger i «Lucias sang» så er vi dagdrømmere. Vi ble født gamle, vi gråter når vi danser, vi stjeler når vi ler og vi er de som ser i mørket.

Alexander Skadberg, bodde på institusjon som ungdom

Privat

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Da jeg var ung var det viktig for meg å bli sett for den jeg var og ikke som et tall eller en paragraf i ett ellers stort system. Det var også viktig for meg at jeg følte på forståelse og respekt for den tunge bagasjen og historien jeg hadde. Dette opplevde jeg at de gjorde for meg i beredskapshjemmet, i ungdomshjemmet og i psykiatrien. Og til slutt hos Utekontakten.

Hvordan feiret du jul?

– Selv om jeg bodde på et ungdomshjem i ungdomstida, fikk jeg muligheten til å feire jul hjemme sammen med familien. Det var en rar jul siden hele familien var splittet og hadde egne problemer å stri med. Broren min var narkoman, far var alkoholisert og moren min forsøkte å holde familien samlet. Det viktigste med julen var ikke pakkene, men det å være sammen.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Det ikke én men to fagpersoner jeg virkelig ønsker å gi en juleglede til. Randi Helen Albertsen og Lene Wisth. Disse to jobber ved Utekontakten i Bodø og har vært i livet mitt siden jeg var fjorten år gammel. Da hadde jeg allerede begynt å «sette kursen» mot Bodøs bakside, de destruktive miljøene. Da jeg gikk rundt i sentrum midt på natta, tok de kontakt for å spørre hvem jeg var og hva jeg drev med så sent. Det at de gjorde det, ble starten på et helt spesielt langvarig vennskap, mellom meg som «bruker» og utekontakten som hjelper og lytter.

Glorija Grabovac Ensrud, bodde i fosterhjem og på institusjon fra hun var 12 år

nyebilder.no/Arash Nejad

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Jeg skulle ønske de spurte meg hvor jeg ville feire jul og la mer til rette for det. Det jeg absolutt ikke ville, var å feire hjemme. Men barnevernet tok ikke ansvar for å si til faren min at de mente det ikke var lurt. Det er et stort ansvar å legge på en ungdom. Jeg skulle også ønsket at barnevernet lærte meg i å lage mine egne tradisjoner. Det er så mange som har triste minner fra jula, og som preges av det hele livet. Da jeg var 19, skjønte jeg at jeg måtte lage mine egne tradisjoner, og nå elsker jeg desember.

Hvordan feiret du jul?

– Jul med fosterfamilien var veldig fint. Det var trygt, jeg følte at jeg var en del av en familie, og jeg var ikke redd for at noen skulle bli sinte på meg. Vi var mange, vi spilte julemusikk og åpnet gaver. Jul på institusjon var trist. De ansatte var på jobb på julaften og gjorde lite ut av det.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Til mine eksfosterforeldre. Min fostermor, Marit Moum Aune, lager fortsatt pakkekalender til meg selv om jeg ikke har bodd hos dem på fire år. Det er så gøy! Første desember sto det: «Du er en ener», og så fikk jeg en sjokolademedalje.

Jill-Astrid Rugtvedt, bodde i fosterhjem og på institusjon

Ingun Alette Mæhlum

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

–Jeg flytta til mitt første fosterhjem på bursdagen min, som var elleve dager før julaften. Jeg skulle ønske at saksbehandleren ga meg mer tid sammen med familien min, siden jeg var så knyttet til dem. Hele jula ble tilbrakt sammen med fosterfamilien min. Jeg skjønner jo i ettertid at det var for at jeg skulle få en ordentlig relasjon til dem, men fra å bo omtrent oppå familien min til å ikke være med dem i det hele tatt, var småskummelt for min del.

Hvordan feiret du jul?

– Det varierte veldig. Mitt første fosterhjem var ganske hardnakket på at jeg absolutt ikke skulle tilbringe mer tid med familien min enn strengt tatt nødvendig, og jeg hadde aldri samvær med familien på julaften i alle de årene jeg bodde der. I fosterhjem nummer to og da jeg bodde på ungdomshjem, var det annerledes. Jeg fikk litt mer frihet, og fikk muligheten til å feire med min biologiske familie. Etter at jeg flyttet for meg selv, har jeg fått bestemme selv hvor og hvem jeg vil feire julen sammen med, og det har alltid endt med å være sammen med familie.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Kvæfjord Ungdomssenter, både de som jobber der og de som skal feire jul der. Kanskje den fineste plassen på jord, med de mest hardtarbeidende og omsorgsfulle ansatte. De fortjener så mye mer skryt enn de får.

Stian Antonsen, vokste opp i fosterhjem

Adrian Nielsen

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Jeg er en av de få heldige med barnevernsbakgrunn som har gode minner fra julefeiringer. Jeg var kun to og et halvt år da jeg ble plassert i fosterhjem, der jeg bodde til jeg ble voksen. Når jeg nå drar hjem til jul er det hjem til min barndoms jul på en liten gård på sørvestlandet. Selv om jeg har gode minner var det likevel utfordrende med alle de ulike forventningene knyttet til jul. Skal du feire jul hos fosterfamilien, hos biologisk mamma, biologisk pappa, eller kanskje en fjern slektning som du knapt nok har møtt? Dette er det mange barnevernsbarn som står i, og både barnet, fosterfamilien og biologisk slektninger trenger veiledning slik at de klarer å håndtere disse forventningene i god til før jul.

Hvordan feiret du jul?

– Jul for meg er lukten av pinnekjøtt som fyller huset, nisser, lys og julepynt i hver eneste krik og krok, det er julegaver som ikke ligger under treet men som omkranser treet i all sin overflod. Det er Tre nøtter til askepott, Love actually og lyden av min fostermor som fremdeles ler av Grevinnen og hovmesteren. Da jeg ble eldre feiret jeg også første eller andre juledag hos deler av min biologiske familie. Jeg har også gode minner fra disse feiringene. Jeg anser meg som heldig som både har hatt en trygg oppvekst hos min fosterfamilie, og i tillegg har hatt mulighet til å bli kjent med de ulike delene av min biologiske familie.

Hvem vil du gi en juleglede? Og hvorfor?

– Jeg vil gi en juleglede til alle de fantastiske ansatte som jobber i barnevernet, og som gjør den viktigste jobben i hele verden, nemlig å sikre barn og unge en bedre oppvekst. Jeg håper at de får flere kollegaer i 2021, slik at de kan hjelpe enda flere. Det er mange familier som sliter nå på grunn av korona, nedstenging og oppsigelser.

Silje Marie Bergh Sveum, har bodd i beredskapshjem, barnehjem og på institusjon. Flytta inn i fosterhjem da hun var 15 år

Privat

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Å ha en voksen som du er trygg på. Som ser at jula kan være vanskelig og som har forståelse for at hvis du er nede i desember, så er det greit. Det er mye vondt som er knyttet til jul, og da er det viktig at man kan få prate hvis man trenger det eller være sint hvis man er det.

Hvordan feiret du jul?

– Da jeg bodde på barnehjem som 12-åring, inviterte tante meg til å invitere jul med dem slik at jeg ikke ble sittende på barnehjemmet. Jeg feiret med hun fram til hun døde av kreft for noen år siden. Da begynte jeg å feire jul hos pappa, noe jeg er takknemlig for at jeg har fått muligheten til.

Hvem vil du gi en juleglede og hvorfor?

– Jeg vil gi en til alle de institusjons- og fosterhjemskidsa som har det dritt nå som det er jul. Det er viktig at de vet at de ikke står alene om å føle det sånn. Jeg tenker spesielt på dem som blir rammet av koronaen og som ikke får mulighet til å reise hjem til samværene som de vanligvis pleier.

Angelica Kjos, har bodd i fosterhjem og på institusjoner

Nadia Frantsen

Hva skulle du ønske en voksen i barnevernet gjorde for at du skulle få en fin jul som barn?

– Jula var alltid uforutsigbar for meg, jeg visste ikke hva som skulle skje. Jeg har bodd i alt som er, i fosterfamilie og institusjoner, og jula var annerledes hvert sted. Jeg var alltid spent på hvem som skulle jobbe og hvem jeg skulle være med. Jeg skulle ønske de voksne hadde vært mer konkrete på det. For mange er det en selvfølge hvordan jula er, sånn var det ikke for meg. Jeg var ikke vant med jul hjemmefra.

Hvordan feiret du jul?

Vi hadde jo julekalender, nisser, mat, og det var mye bra, men jeg hadde mer enn nok med å være meg. I jula kjente jeg ofte på en tristhet. Jeg husker spesielt en jul, da jeg var rundt 11 år. Noen fremmede ringte på hos barnehjemmet. De kom med gaver til oss. Det var jo veldig snilt, samtidig husker jeg at jeg ble lei meg. Jeg fikk bekreftet at jeg ikke hadde foreldre å få gaver av.

Hvem vil du gi en juleglede og hvorfor?

Alternativ jul fortjener en juleglede. Jeg vet ikke hvordan det blir i år på grunn av pandemien, men de tar vanligvis imot masse folk til jul. Mange har vært tidligere barnevernsbarn, som ikke har noe nettverk å feire med. Det er veldig bra at et slikt sted finnes. Jeg skulle ønske noen ville stelle i stand noe lignende for barn.

Denne saken presenterer disse ti menneskenes egne historier. Dette er deres julefortellinger, fortalt av dem selv. Redaksjonen har ikke hentet inn kommentarer fra familie eller fagpersoner.

22.12.2020
09:42
19.01.2023 13:40



Mest lest

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på

Erlend Angelo

Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen

Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.

Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.

Privat

På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.

Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Peggy Hessen Følsvik tar selvkritikk for hele LO-familien for valgkampen.

Peggy Hessen Følsvik tar selvkritikk for hele LO-familien for valgkampen.

Jan-Erik Østlie

LO innrømmer: Vi bommet på sakene


Flere saker