Pernille Vestengen/Fremtiden

I 2017 innførte regjeringen aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. Mandag varslet arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen at Høyre vil innføre samme krav til alle over 30.

– Høyre forstår ikke hvem som er avhengige av sosialhjelp, sa SVs Karin Andersen i Dagsnytt18 samme kveld.

• Høyre vil utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere

Hun minnet om at mange av sosialhjelpsmottakerne er syke mennesker, som har fått avslag på andre ytelser. Spesielt etter at makstiden for arbeidsavklaringspenger (AAP) ble satt ned fra fire til tre år – i januar 2018. Flere blir ikke avklart hos Nav innen makstiden er ute, og siden regjeringen har innført ett års karenstid før de kan søke om AAP igjen står de helt uten inntekter, og må søke sosialhjelp. Andersen understrekte at mange av disse trenger helsehjelp – ikke aktivitetsplikt.

– Det er jo ikke sånn at man ikke skal hjelpe folk, selv om man har en aktivitetsplikt. Hvis du har så store helseproblemer at du ikke kan delta må du jo over på uføretrygd, svarte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som mener det å stille krav og forventninger vil gjøre veien til arbeidslivet kortere.

300 kroner til julegaver

ME-syke Jane Solheim (43) fra Krokstadelva mener Røe Isaksens utsagt vitner om at han ikke skjønner situasjonen sosialhjelpsmottakere står i.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg. Vi søker ikke sosialhjelp frivillig, det er fordi man ikke får hjelp noen andre steder. Selvfølgelig har jeg søkt om uføretrygd, men det fikk jeg ikke siden Nav krevde at jeg gjennomgår kognitiv terapi først. Men helsevesenet vil ikke sende meg til psykolog, da de mener at jeg ikke trenger det. Jeg er jo verken engstelig eller deprimert. Derimot har jeg ME (myalgisk encefalopati).

Hun fortalte først om sin vanskelige situasjon i Dagsavisen Fremtiden 21. august. Inntil 2014 jobbet Solheim fulltid som personlig assistent. Så ble hun smittet av svineinfluensa, som hun aldri så ut til å komme seg av igjen. Hun ble diagnostisert med ME i 2015. Siden hun ikke ble avklart uføretrygd innen makstiden for AAP gikk ut, har hun i snart et år vært avhengig av sosialhjelp.

• Faktisk.no: Er storfamilier en «sosialhjelpsbombe»?

Solheim forteller at hun er nødt til å hvile mellom 18 og 20 timer i døgnet, og som for andre ME-syke kan all slags aktivitet føre til forverring. Hun har 5.000 kroner å leve av, etter at faste utgifter er betalt, og hadde ikke klart seg uten hjelp fra samboeren og foreldrene. I fjor søkte hun om litt ekstra sosialhjelp til jul, hun ville så gjerne gi de to døtrene noe fint. Solheim fikk 300 kroner.

– Politikerne forstår ikke hvor nedverdigende dette er. Jeg er syk, har masse smerter i kroppen, klarer knapt å være med på noe hyggelig med barna mine uten å bli sengeliggende i dagevis og er helt prisgitt Nav og familien min økonomisk. Om de i tillegg skal kreve at jeg må møte opp til en eller annen aktivitet hver dag. Jeg kan jo ikke gå en tur engang, og vet veldig godt at slike krav bare gjør meg sykere. Hadde jeg hatt noen som helst mulighet for å være i jobb, om så bare en liten deltidsstilling, hadde jeg naturligvis jobbet for lengst. Det er ikke noe jeg heller vil enn å få uavhengigheten og tryggheten tilbake.

• Aktivitetsplikt førte ikke til at flere unge kom seg ut i jobb, viser ny forskning

En jakt på de svakeste

AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen fra Åssiden i Drammen mener Solheim er en ganske typisk sosialhjelpsmottaker (om en ser bort ifra at rundt halvparten er innvandrere, som for en stor del sliter med å komme ut i jobb av årsaker som manglende utdannelse, kort tid i landet og/eller dårlige norskkunnskaper).

– Den største gruppen som mottar AAP er mellom 40 og 60 år – og av dem er det flest kvinner. De er godt voksne mennesker, som har bidratt til den norske velferdsstaten i mange år, men nå risikerer å stå helt uten ytelser når de blir syke. Hvis de søker om sosialhjelp blir de bedt om å selge all eiendom, før de kan få en veldig mager sum å leve for. Som om ikke det var nok; her står vi midt i en pandemi og Røe Isaksen ber alle som snufser litt om å holde seg hjemme, mens de kronisk syke skal piskes ut i aktivitet. Jeg sier ikke at vi ikke skal drive med smittevern, men denne regjeringens jakt på de aller svakeste virker helt meningsløs, tordner Thoresen.

Hun mener regjeringens sosialpolitikk er direkte livsfarlig.

Elisabeth Thoresen er svært bekymret over retningen denne regjeringens sosialpolitikk har tatt.

Jan-Erik Østlie

– Allerede for over et år siden sendte jeg brev til storting og regjering, departementene og alle komiteene – med flere – der jeg varslet om at dette vil ta liv, og har tatt liv. Jeg la med noen av meldingene jeg har mottatt fra folk som sier de ønsker å dø, men har ikke fått noen respons. De tar det ikke på alvor. Samtidig lanserer regjeringen ny handlingsplan mot selvmord – og innfører en nullvisjon. Forstå det den som kan.

Thoresen er dypt fortvilet over utviklingen. Hun mener vi er inne på et spor der landets borgere ikke får sine rettigheter uten kamp.

• Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig

– Regjeringen tror visst folk ikke har inntekt fordi de er late. Det er et verdisyn som er helt på tyttebærtur, for ingen ønsker seg en slik tilværelse. Når folk har så lite å leve for, hvor tror de fokuset ligger? De lurer på hvordan de skal få betalt den neste husleia – eller om de skal hente ut nye medisiner i stedet. De klarer knapt å løfte blikket – og så skal de tvinges til å møte på et jobbsøkerkurs hos Nav hver dag?

Individuelle vurderinger

Statsråd Isaksen hevder resultatene av innføringen av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år – i 2017 – er gode, men Navs egen evaluering fra desember 2018 oppsummerer resultatene slik: «Samlet sett ligger andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen stabilt på omtrent 2,2 prosent, og vi finner ingen tegn på en nedgang ved lovendringen i 2017. Blant norskfødte i kommuner med en økning i andelen unge med aktivitetsvilkår, finner vi indikasjon på en reduksjon i andelen mottakere.»

Katrine Christiansen, Nav-sjef i Drammen, forteller uansett om gode erfaringer med ordningen – som de innførte allerede i 2014.

– Vi så raskt resultater ved at de som ikke hadde et reelt behov for sosialhjelp falt bort når det ble stilt krav om aktivitet. Det er imidlertid viktig å presisere at vilkår om aktivitet skal vurderes individuelt, og være i tråd med hva den enkelte har mulighet til å utføre.

Christiansen har ikke eksakte tall over hvor mange unge som har gått fra sosialhjelp til jobb eller skole, men basert på tilbakemeldinger – og at de ser at de blir borte fra Nav – mener hun likevel at det dreier seg om mange. I snitt per måned mottar 315 unge sosialhjelp i Drammen.

Når det gjelder brukere over 30 år, forteller Nav-lederen at de i snitt – fra april til august – har hatt 890 sosialhjelpsmottakere mellom 30 og 67 år. Hun har ikke tall på hvor mange av disse som har nedsatt arbeidsevne.

– Men dette skal tas hensyn til, slik at det ikke settes vilkår som ikke er i tråd med hva bruker er i stand til å utføre. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering for å kartlegge behov hos bruker, og om det er utfordringer eller hindringer som ligger til grunn for at det ikke skal stilles vilkår om aktivitet. Vilkår om aktivitet skal ikke være uforholdsmessig byrdefullt for stønadsmottaker. I de tilfeller hvor veileder kartlegger at bruker har nedsatt arbeidsevne, så skal man sammen med bruker se på et oppfølgingsløp som kan bidra til at vedkommende blir økonomisk selvhjulpen.

Christiansen understreker at aktivitetsplikten handler mer om selve oppfølgingsløpet, og hva den enkelte har behov for, enn nødvendigvis en plass de skal møte opp på.