Jens Marius Sæther/Dagsavisen

– Hvis jeg ikke får fullført, har studieårene vært forgjeves.

Almås Kvig (32) er opprørt over at hun ikke får støtte til å fullføre utdannelsen. I 2014 innvilget Nav et utdannelsesløp på seks år som del av hennes aktivitetsplan.

– Jeg fikk lov å ta utdannelsen på seks år fordi min helse var for dårlig til å ta den på tre år. Jeg begynte i august 2014 og skulle etter planen ha vært ferdig i juni 2020.

• Nye Nav-regler: – Ansatte opplever å stå i en skvis mellom systemet og de fortvilte menneskene

– Forgjeves

Almås Kvig har diagnosen ME og har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) siden 2013. Hun tar en bachelorgrad i regnskap på BI. Målet er å få en 40 prosentstilling når hun er ferdig.

– Jeg vil jobbe og valgte yrke ut fra min helsesituasjon. Studiene har gått veldig bra så langt. Som regnskapsfører kan jeg ha hjemmekontor, og det er mulig ikke å jobbe fulltid.

I januar fikk hun brev fra Nav der det sto at ytelsen opphører når dette året er omme «selv om du ikke er avklart verken til arbeid eller uføretrygd».

Dermed mister hun ytelsen seks måneder før hun er ferdig med studiene.

– Jeg får ikke jobb hvis jeg ikke fullfører det siste halve året – hele utdannelsen har da vært forgjeves. Det er ikke i min, statens eller Navs interesse å betale 90 prosent av utdannelsen min for så å ta fra meg inntektsgrunnlaget slik at jeg ikke kan fortsette. Det er ikke lønnsomt for noen.

Almås Kvig forteller at familien på fire akkurat får det til å gå rundt i dag når hun mottar AAP. Hun har fått beskjed om at hun kan få tiltakspenger, men den summen vil utgjøre under halvparten av det hun får i dag.

– Vi har ikke råd til at min inntekt halveres. Jeg synes det er frustrerende – det går ut over den mentale helsa, sier hun og legger til:

– Jeg har heller ikke rett på sosialpenger siden jeg er gift.

• Nav-kutt: Ap-politiker er ikke fornøyd med svarene til Hauglie

Klaget på vedtaket

Hun har klaget på vedtaket og har også søkt hjelp hos Jussbuss, studentorganisasjonen som tilbyr gratis rettshjelp. Fra Nav har hun fått til svar at det kan ta 33 uker før klagesaken er ferdigbehandlet. Almås Kvig understreker at de lokale saksbehandlerne i Nav har forsøkt å hjelpe henne.

– De har lyst til å hjelpe meg og har ikke noe ønske om at jeg skal slutte å studere. Det er Nav arbeid og ytelser som har bestemt at jeg ikke får støtte det siste halvåret.

32-åringen er oppgitt over politikerne som bestemte at AAP-regelverket skulle endres.

– Jeg skjønner at de vil ha folk ferdig avklart raskere. Men det nye regelverket er veldig usosialt. Endringene rammer dem som ikke har mulighet til å komme seg i jobb.

Hun mener også at vedtakene mangler en ordentlig begrunnelse.

– De skriver at man får avslag selv om man verken er avklart mot arbeid eller uføretrygd. Det betyr at pengene tas fra folk uten at de har mulighet til å skaffe seg en annen inntekt.

• Regjeringen kutter i dagpengene for 3.550 arbeidsledige. Smålig, mener LO

– Utrolig uheldig

Thany Thileepan i Jussbuss forteller at de har fått mange henvendelser fra AAP-mottakere som er bekymret for studieframtida.

– For veldig mange er det ikke mulig å fullføre aktivitetsplanen det er lagt opp til uten AAP. Det er ofte snakk om personer som har familie og barn og som ikke har økonomi til å betale for utdannelsen selv. Hvis man er gift, er heller ikke sosialstønad aktuelt, sier hun og legger til:

– Dagens regelverk fører i realiteten til at de som vil ta utdannelse, ikke blir avklart mot arbeidsmarkedet selv om Nav mener de har arbeidsevne.

Nav kan henvise til tiltakspenger, men Thileepan mener denne ytelsen ikke er nok til å dekke studieutgiftene.

– Vi mener det rent politisk er utrolig uheldig å sette folk i en sånn situasjon.

• Aksjonist Elisabeth Thoresen langer ut mot nye Nav-regler: – Jeg skjønte allerede i 2016 at resultatet ville bli helt forferdelig

– Vi må forholde oss til regelverket

Dagsavisen har vært i kontakt med Nav om saken. Per Morten Svenkerud, avdelingsdirektør ved Nav arbeid og ytelser Romerike, skriver at det 1. januar 2018 ble innført en toårsgrense på hvor lenge en person kan få arbeidsavklaringspenger ut over maksimal stønadsperiode.

– Da den nye loven trådte i kraft hadde Almås Kvig allerede mottatt arbeidsavklaringspenger lenger enn den ordinære stønadsperioden.

Han skriver videre at dette innebar at hun maksimalt kunne få arbeidsavklaringspenger fram til 31. desember 2019.

– Dette er altså en direkte konsekvens av endringene i regelverket fra 1. januar 2018. At det slår uheldig ut for henne forstår vi godt. Vi må likevel forholde oss til regelverket slik det er. I dette tilfellet er loven helt tydelig, og det er ikke rom for at vi kan bruke skjønn.

Han legger til at Almås Kvig kan ha rett på andre ytelser.

– Alle har også rett til å søke om økonomisk sosialhjelp. I tilfeller der den som søker er gift, vurderer vi ekteparets felles økonomi. Om de kan få noe, og eventuelt hvor mye, avhenger blant annet av familiesituasjon, bosituasjon og antall personer som hører til husholdningen.

• Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder

• Advokat: – Nav trenger ikke være mer katolsk enn paven når de skal praktisere en regelendring

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook