Mette Nord refser ESA og EU-kommisjonen for å blande seg inn i norske regler
Flere ganger har ESA og EU-kommisjonen grepet inn og krevd at tiltak som er rettet mot sosial dumping blir fjernet.
Leder i Fagforbundet, Mette Nord, brukte taletiden på DEFS' kongress i Wien til å kritisere måten EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan, ESA, tolker EUs konkurranseregler og regler om statsstøtte.
Kai Hovden
torgny@lomedia.no
Leder i Fagforbundet, Mette Nord, rettet kritikk mot EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan, ESA, da hun holdt innlegg på den europeiske fagforeningskongressen i Wien torsdag. ESA og EU-kommisjonen har ved flere anledninger grepet inn overfor stater og krevd at tiltak som er rettet mot sosial dumping blir fjernet.
p
Ikke gi forrang til fri bevegelse
Nord oppsummerte sitt hovedpoeng slik: «Vi må legge større vekt på sosiale hensyn og arbeidsmarkedshensyn. Vi må ikke alltid gi forrang til fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester over landegrensene.»
Hun fulgte dermed opp temaet som nestleder Peggy Hessen Følsvik hadde i sitt innlegg onsdag. «EUs fire friheter må ikke legge press på nasjonale regler», var Følsviks budskap.
Norge, Danmark og Sveits
Mette Nord tok utgangspunkt i en pågående strid mellom Eftas overvåkingsorgan, ESA, og den norske regjeringa. I dag er det en ordning der alle som leier inn eller bestiller tjenester fra et utenlandsk foretak må gi melding om dette til skattemyndighetene. ESA mener at dette begrenser muligheten for utenlandske foretak å drive virksomhet i Norge.
Nord viste også til en tilsvarende sak i Danmark. Danske myndigheter har opprettet et register hvor alle utenlandske bedrifter som skal ta oppdrag i landet, må melde seg inn før de kan begynne å jobbe. Her har EU-kommisjonen grepet inn og bedt Danmark avvikle ordningen fordi den skal kunne begrense konkurransen. EU-kommisjonen har også tatt tak i en sveitsisk ordning. Utlendinger som skal jobbe i Sveits må melde seg inn i et register minst åtte dager før de skal begynne på oppdraget.
Inn i arbeidsprogrammet
– DEFS må ta kampen mot skadelig, overdrevne forsøk på å lage konkurransemarkeder, på bekostning av rettferdige velferdstjenester og sosial standard i arbeidslivet, sa Nord. I forslaget til nytt arbeidsprogram er det tatt inn formuleringer som dekker det norske synet.
Nord tok også opp reglene for grensekryssende handel. For et år siden la Hjelmengutvalget fram sin rapport. Regjeringen nedsatte utvalget for å få vurdert EUs regler om statsstøtte. Utvalget kom fram til at EUs konkurranseregler også må gjelde for tiltak i offentlig sektor hvor det blir betalt en egenandel.
p
Overnasjonal regulering
– Man har gått løs på grunnleggende offentlige tjenester bare de har noen små inntekter, som billettinntekter eller utleieinntekter; gebyrer eller egenandeler. Sykehus som har parkeringsplasser, kjøkken eller apotek. Skoler som leier ut lokaler eller tilbyr kurs skal presses over i markedets spilleregler, sa Nord.
Hun slo fast at ingenting av dette har noe i overnasjonal regulering å gjøre. Slik regulering skal hindre problemer for grensekryssende handel.
– Ved å blande seg inn i nasjonal organisering av velferd, fremmer en privatisering og skader de europeiske institusjoners legitimitet, konkluderte Nord.