Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Pasientene skal nå dras inn som mer aktive deltakere. Sykehusene blir mindre hus og mer tjeneste. Det lover helseminister Bent Høie (H), som fredag la fram forslaget til ny nasjonal helse- og sykehusplan. Den forrige planen kom for fire år siden. Da ble det en heftig debatt om hvilke sykehus som skulle få bestå, hvor nedleggelsene ville komme og hvordan oppgavene best kunne fordeles. Denne prosessen er nesten i havn, men vi har fortsatt en såkalt bunadsgerilja som kjemper for å beholde lokale sykehustilbud.

Nå er det imidlertid nye tider, skal vi tro helseministeren. Målet med å innføre systemet med nasjonale helseplaner var ifølge Høie å få sterkere politisk styring med sykehusene. Hvor mye regjeringen har styrt de statlige sykehusene, kan imidlertid diskuteres. Bakteppet er det samme som for fire år siden, men nå ønsker helseministeren å sette søkelyset på andre temaer.

Følg oss på Facebook

Eldrebølgen er rett om hjørnet. Det blir stadig flere eldre over 67 år, spesielt i de områdene av landet hvor det er små sykehus. Det er nettopp disse sykehusene som av den grunn vil få mer å gjøre i de nærmeste årene, og dermed må tilføres mer penger. På denne bakgrunn er det grunn til å tro at sykehusstrukturen har satt seg. Vi kan få en bedre debatt om innholdet i helsetjenesten, ikke så mye lokaliseringen. Og så bør vi ta inn over oss at ambulansetjenesten har blitt et mer sentralt element i akuttmedisinen. Teknologien og fagkompetansen har bidratt til dette.

Regjeringen har allerede tatt grep ved å opprette konstruksjonen helsefellesskap, som i 19 områder skal tvinge sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre. Dette er helseministerens svar på å rette opp noen av svakhetene i samhandlingsreformen som Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen var arkitekten bak. Tanken bak var god, men det har tatt tid å få reformen på rett spor.

Det er nemlig fortsatt pasienter som blir kasteballer mellom kommuner og sykehus siden det ikke alltid er klart hvem som har det økonomiske ansvaret. Å sende regninger fram og tilbake løser ikke det grunnleggende problemet. Det er grunn til å spørre hvorfor Bent Høie har brukt så lang tid på å finne løsningen. Han har tross alt vært helseminister helt siden Erna Solberg tok over som statsminister i 2013.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Regjeringen vil nå prioritere disse fire pasientgruppene: Barn og unge, pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer, personer med flere kroniske lidelser og til slutt skrøpelige eldre. Alle andre må finne seg å havne litt lenger bak i helsekøene. Rett skal være rett: Helsekøene har blitt kortere under dagens regjering.

Men så kommer vi til det alvorlige: Det blir behov for sykt mange flere ansatte i helsesektoren for å møte både eldrebølgen og behandlingsbehovet for øvrig. Norge vil verken ha råd eller mulighet til å fylle gapet, slik det nå ser ut. Her må det tenkes nytt. Helseministerens resept er å vri ressursveksten fra vekst i bemanning til økte investeringer i teknologi og kompetanse. Det synes å være en klok tilnærming. Bare på den måten kan vi få ende til å møtes.

Det vil være billigere og bedre for mange pasienter å få behandling hjemme. Da må det legges til rette for dette, både gjennom styrket kommunal innsats og bruk av nettbaserte løsninger for lokal tilrettelegging. I kjølvannet av denne utviklingen skimter vi en profesjonskamp. Satt på spissen mener sykepleierne at de klarer fotarbeidet selv, uten assistanse fra helsefagarbeidere. Helseministeren har modig og forbilledlig satt ned foten for denne dragkampen. Han slår nemlig fast at det trengs både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere i morgendagens helsevesen.

Helseministeren ønsker derfor å opprette et eget fagopplæringskontor for helsefagarbeiderne. Samtidig mener han det er unødvendig å stille krav om mastergrad for nye sykepleiere. Dagens nivå på spesialutdanning er mer enn godt nok. Han har også et poeng når han sier at etter- og videreutdanning må gis ut fra helsevesenets behov, ikke komme som en belønning i kompetanse som egentlig er overflødig. Livslang læring og en fornuftig arbeidsdeling mellom profesjonene bør være rettesnoren. Det gjelder å spille hverandre gode. Helsevesenet er ett lag.