Frode Rønning

frode@lomedia.no

I slutten av oktober gikk Oslo bygningsarbeiderforening ut og telte opp hvor mange innleide som er på Oslos byggeplasser. I tillegg sjekket de om de innleide blir behandlet likt med fast ansatte.

Andelen innleide har sunket betydelig. I 2012 var fire av ti på byggeplassene innleid fra et bemanningsfirma. Denne høsten er bare drøye én av ti innleid (12 prosent).

Litt under halvparten av arbeiderne på Oslos byggeplasser er ansatt hos entreprenøren som fikk oppdraget. Drøye 40 prosent er ansatt hos underentreprenører og 12 prosent er altså innleid.

Tallene ble presentert på Fellesforbundets Oslofjordkonferanse

Les: BNL ber regjeringen snu om permittering

Færrest egne ansatte er det i den Trondheimsbasert bedriften Hent:

– De begynte en gang som en normal entreprenør, forteller Petter Vellesen i Oslo bygning, men nå er situasjonen en annen:

Undersøkelsen viser at de har ingen egne ansatte der de har oppdrag, men 98 prosent jobber for underentreprenører og to prosent var innleide.

I den andre enden av skalaen var Selvaagbygg med 70 prosent egne ansatte.

Får de bedre lønn?

Foreninga undersøkte også om innføring av vikarbyrådirektivet har gitt bedre lønn for de innleide.

I forbindelse med direktivet ble det innført et prinsipp om at innleide skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som om de var fast ansatt. Dette har ikke blitt gjennomført i byggebransjen. Reglene har nå virket i ett år, etter at vikarbyrådirektivet ble innført 1. januar 2013.

Fellesforbundet har undersøkt hvordan regelverket fungerer ved å spørre avdelinger tilsluttet Oslofjordkonferansen. Dette er avdelinger fra hele landet, slik at det gir et representativt bilde av norsk byggebransje.

Ingen – null prosent – av de tillitsvalgte svarer at arbeidsgiverne respekterer likebehandlingsprinsippet og at alle innleide har fått et realt løft. Over halvparten sier at arbeidsgiverne omgår kravet om likebehandling.

Det skjer ifølge avdelingene på ulike måter. En måte å slippe å likebehandle innleide er å benytte seg av fiktive entrepriser. En annen er å lønne folk som ufaglært, ut fra en egen definisjon av fagstatus. Men også uenighet om hvordan likebehandlingsprinsippet skal tolkes, i kombinasjon med klubber som er for svake, fører til at det heller fortsetter som før enn skjer en bedring for de innleide.

Samtidig rapporterer drøyt halvparten av de tillitsvalgte at de nye reglene har ført til at enkelte av de innleid har fått et realt løft.

Undersøkelsen blant avdelingene gir ikke noe fasitsvar på innleiesituasjonen i Fellesforbundets bransjer. Men den gir en pekepinn, og retningen er klar. 85 prosent svarer at det ikke er blitt flere faste ansatte i innleiebedrifter etter at likebehandlingsprinsippet ble innført i norsk lov. Da det samme spørsmålet ble stilt i juni, svarte færre – 68 prosent – det samme.

Hva har skjedd?

Tallene som viser kraftig reduksjon i antall innleide i byggebransjen gjør at ombud Kjell Skjærvø har gjort seg visse refleksjoner:

– Antallet ansatte i bemanningsbyråene har ikke gått ned. Kan det være at innleie i større grad nå skjer til den mer uorganiserte delen av bransjen, spurte han.

Skjærvø trekker også fram et annet funn i undersøkelsen. Da likebehandlingsprinsippet ble innført, var det mange som tenkte at tillitsvalgte i de store bedriftene som Skanska og AF i praksis kunne bli tillitsvalgte for de innleide i bemanningsfirmaene. Det har ikke skjedd.

– Det betyr at vi må bygge opp klubber og et tillitsvalgtapparat i bemanningsfirmaene, sier Skjærvø.

Flere bemanningsselskaper i Bergen

Leder Mads Kleven Wiik i Unionen - bygningsarbeiderforeningen i Bergen, rapporterer om mange flere bemanningsfirma ute på byggeplassene.

– For få år siden var det 6-7 byråer som leverte folk til byggeplassene. Nå er det godt over 20.

I det siste har foreningen med stort hell forsøkt å organisere utenlandske ansatte i bemanningsfirmaet Clockwork. Nå har de fått 100 medlemmer i bedriften og om ikke lenge vil de fremme krav om tariffavtale.