HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

I mellomtiden har Arbeiderpartiet på Stortinget fremmet forslag om en styrking av norsk tannhelse, men her er det ikke snakk om en full tannhelsereform. Forslaget har i utgangspunktet heller ikke noe med de siste dagers fokus på tannregulering å gjøre.

– Dette gjelder folk i alle aldre. Det ville hatt en kostnadsramme på 12 til 15 milliarder om vi skulle foreslått en omfattende reform. En slik ramme har vi ikke. Men vi ønsker å sette i gang et arbeid for de mange som ikke har råd til nødvendig tannhelsebehandling. Hvis vi klarer å gjøre noe for de som har dårligst råd, er det en begynnelse.

Det sier stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland for Arbeiderpartiet. Forslaget har et særlig fokus på de som i dag ikke har råd til nødvendig tannhelsebehandling.

• Vil ha tannhelse inn i egenandelsordningen: – Du kan se på tanngarden om noen er fattig eller ikke

Skjermingsordningene

De siste 30 årene har det skjedd en betydelig endring i tannhelsen. Likevel er tannhelse fortsatt et betydelig helseproblem i Norge.

Under Stoltenberg 2-regjeringen fikk sårbare grupper gratis eller billigere tannbehandling. Likevel opplever mange at de fortsatt ikke har mulighet for nødvendig tannbehandling, mener Mørland.

Han mener det offentlige må ta et større ansvar for tannhelsebehandlingen.

Ap-representantene viser i forslaget til en rapport fra SSB som viser stor sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. Over 80 prosent av befolkningen har vært hos tannlege de siste to årene.

– Det betyr samtidig at et betydelig antall personer ikke har vært det, påpeker Mørland.

Verst stilt er gruppen personer over 45 år med en inntekt under 200 000 kroner i året. Én av fem i denne gruppen oppgir at de har en dårlig tannhelse. Én av fire arbeidsledige oppgir at de har et udekket behov for tannlegebehandling. Dårlig økonomi er ofte årsaken til dette, viser bakgrunnstallene.

– Fordi så mange i Norge har bra tenner, blir det stigmatiserende å mangle flere tenner eller ha store betennelse, hevder Fattignettverket Norge.

Mørland viser til at flere skjermingsordninger er under press.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 opplevde personer med tannlegeskrekk og nedsatt evne til egenomsorg at reglene ble endret nærmest over natten, slik at de måtte avbryte tannbehandlingen de var i gang med.

– Heldigvis er noe av dette blitt rettet opp i igjen. Men slik kan vi ikke ha det, mener Mørland.

• Svensk studie: Nattarbeid kan gi deg dårligere tannhelse

Håper på god vilje

Forslaget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest.

Samtidig utfordres regjeringen til å komme med forslag om hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse.

Regjeringen utfordres også til å komme med en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet. Målet med det er i større grad å hjelpe de som i dag ikke har økonomisk mulighet til å gjennomføre nødvendig tannhelsebehandling.

Regjeringen utfordres også til å komme med forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle grupper.

Tannhelse-kamp på landsmøtet

AUF-leder Mani Hussaini mener tannhelse må bli en fanesak for Arbeiderpartiet foran kommende stortingsvalg.

– Dette kan bli en av de store reformene til Arbeiderpartiet, sa han til FriFagbevegelse.no onsdag.

Aps tannløfter har vært en pine for partiet i mange år. Under tiden i regjering ble partiet kritisert av flere fylkeslag for ikke å følge opp vedtaket fra landsmøtet i 2009. Da gikk Ap-landsmøtet inn for at tannhelse skulle bli et offentlig ansvar. Daværende nestleder Helga Pedersen slo fast at tennene skulle bli en del av kroppen. I 2013 ble vedtaket reversert.

– Vi fikk gjennomslag for spørsmålet på landsmøtet i 2009, men det skjedde ingen ting. Vi fikk flertallet med oss på nytt i 2011. Nok en gang har det ikke skjedd noe. Samtidig vet vi at partiledelsen ikke støttet vedtaket. Jeg har derfor forsonet meg i forhold til at det ikke blir noe nytt vedtak denne gang, sa Rune Gerhardsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) foran landsmøtet i 2015.

Da ble det vedtatt å sette et tak for egenbetaling og la staten ta 75 prosent av de overskytende utgiftene.

I 2017 ble dette igjen reversert til at man skal gå skrittvis fram og prioritere de med svakest tannhelse først.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Tellef Inge Mørland er innstilt på at man igjen må ta en fight for tannhelse på kommende landsmøte, 10 år etter.

– Målet er å komme lenger enn vi er i dag. Ved å fremme dette forslaget forsøker vi å øke bevisstheten rundt de utfordringene vi står overfor. Da må vi starte med de som har dårligst råd, som studenter, uføre og arbeidsledige. Det er grupper som allerede sliter, sier Mørland.

I inneværende alternativt budsjett hadde Arbeiderpartiet lagt inn 30 millioner kroner til tiltak innenfor tannhelse.

• Få nyhetsbrevet vårt

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside