Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Da Heidi Espevik etter tolv år gikk fra deltid til heltid som hjelpepleier, skjedde det noe: Endelig hadde hun full kontroll i jobben sin.

Hun jobber på Sauda distriktsmedisinsk senter (DMS), en arbeidsplass der mye kan endre seg fra den ene arbeidsdagen til den neste.

– Når du jobber deltid og er borte i dagevis, detter du helt av, sier Espevik.

Da kommunen sparket i gang sin heltidssatsing, var hun en av de første som fikk nyte godt av det. Forbedringen var umiddelbar, forteller hjelpepleieren, som hadde ønsket seg full stilling i mange år.

– Nå er jeg på jobb hver dag, og det er en rød tråd i arbeidet mitt.

Også lederne har lagt merke til endringen:

– Du har full kontroll, du, sier sjefen. Og det føler jeg også selv at jeg har.

• Les denne? Norske helsefagarbeidere jobber mest deltid. I Finland har nesten alle heltidsstilling

Likestillingskamp

I Sauda kommune er politikere, ledere og tillitsvalgte samstemte om målet: Flere ansatte må over i hele stillinger. Resultatene taler for seg: Andel ansatte på heltid i helse og omsorg har økt fra 24 til 50 prosent i løpet av tre år.

– Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har, sier personalsjef Ann-Helen Eik-Nes, en av drivkreftene bak satsingen i Sauda.

– Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har, sier personalsjef Ann-Helen Eik-Nes, en av drivkreftene bak satsingen i Sauda.

Marie von Krogh

Diskusjonene mellom partene har gått høyt. Helgeturnusen er noe av det som har skapt strid underveis.

– Vi har måttet svelge noen kameler, innrømmer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Siv Jørgensen.

• Les også: Trine om veien til å bli forbundssekretær: – Jeg pleier å si at i fagbevegelsen, der blir du kasta utpå det djupeste vannet som finnes

Helg er nøkkelen

– Fagforbundets standpunkt var at vi skulle jobbe hver tredje helg. Men på et tidspunkt ble det klart at valget sto mellom jobb hver tredje helg eller heltidsjobb for mange flere. Vi landet på det siste, og ble ganske upopulære, men det har gått over for lengst, sier Siv Jørgensen.

Helgeturnusen har skapt store diskusjoner underveis. – Vi har måttet svelge noen kameler, innrømmer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Siv Jørgensen.

Marie von Krogh

Ansatte som jobber turnus i helse og omsorg, jobber cirka 80 helgetimer og kan komme med ønsker: Vil de jobbe fem av tolv helger med vanlige vakter, eller vil de jobbe færre helger og gå langvakter opp til 12,5 timer?

Forskning viser at det skaper mer ro på en avdeling når de ansatte går like lange skift og kan legge opp arbeidsoppgavene etter brukernes døgnrytme. Sauda vil nå prøve ut dette på det distriktsmedisinske senteret, ved å la de i første etasje jobber langvakter, mens de i andre etasje jobber kortvakter i helgene.

• Slik vil Oslos ferske helsebyråd få flere sykehjemsansatte over på hele stillinger

Må modnes

«Metoden» for å løse heltids- og helgekabalen har vært å gi folk tid, både til å forstå satsingen og å venne seg til tanken på å jobbe mer, forteller Fagforbundets hovedtillitsvalgte.

– I starten var noen negative fordi de trodde de skulle tvinges til å jobbe større stilling. Jeg har ofte sagt at om ikke du ønsker større stilling, så vær så snill å ikke snakke det ned. Vi må jobbe for at våre barn skal ha ei lønn å leve av. Vi trenger å rekruttere, og det gjør vi ikke med å tilby 13 prosent stilling, sier Siv Jørgensen.

Alt er ikke rosenrødt

Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe 75 prosent fast stilling, men kunne ikke leve av det.

– I realiteten jobba jeg 150 prosent. Etter ett år la jeg inn krav om 100 prosent, og fikk 25 prosent på flyt. «Flyt» innebærer at jeg ikke er i en fast turnus, men tar ledige vakter der det trengs vikar, sier Notshe.

Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe 75 prosent fast stilling, men kunne ikke leve av det. – I realiteten jobba jeg 150 prosent. Etter ett år la jeg inn krav om 100 prosent, og fikk 25 prosent på flyt.

Marie von Krogh

– De 25 prosentene i flyt gjør meg veldig stressa. Delvis fordi jeg er eneste sykepleier i flyt, og ikke kan være der på fulltid for mine faste brukere. I tillegg har jeg en ettåring og kan ikke si ja til alle vakter. Jeg håper det blir mer stabilt etter hvert.

Dele byrdene

Blant ansatte i helse og omsorg er det en utbredt oppfatning at det er for slitsomt å jobbe hel stilling. Personalsjef Ann-Helen Eik-Nes mener at nettopp heltidssatsingen er beste botemiddel mot dette:

– På mange sykehjemsavdelinger har det kun vært en person i hel stilling og som dermed hadde ansvaret for alt. Med flere i 100 prosent blir det flere som deler byrden, og da er det også lettere å jobbe fullt. Du møter lederen din, og du får kontinuitet i arbeidet og i oppfølging av brukerne.

Wenche Hoftun er enhetsleder på Åbøtunet sykehjem og kan glede seg over at både brukere og ansatte er fornøyde.

– De som jobbet deltid, så belastningene selv: De gikk glipp av så mye når de ikke var på jobb hver dag. Vi får bare positive tilbakemeldinger fra dem som har fått hele stillinger, sier hun.

• Les også: Vil du jobbe fire dagers uke? Professor Nina Amble mener det kan løse deltidsfloka

Friskere ansatte

Med flere på heltid dukket også nye utfordringer opp, fordi en helsefremmende turnus ikke nødvendigvis er det samme for en heltids- som for en deltidsansatt.

– Alle turnuser var tilrettelagt for deltid, og her var for eksempel «sprengskift» populære. Det innebærer at ansatte går kveldsvakt og så på dagvakt dagen etter. Det betyr sju – åtte timers hviletid mellom vaktene. For deltidsansatte med to dager fri etter et sprengskift kan konsentrerte vakter være en fordel, sier turnusplanlegger Rune Håheimsnes.

For heltidsansatte kan det være annerledes.

– Heltidsansatte må tenke litt som toppidrettsutøvere: De trenger restitusjonstid mellom vaktene for å yte sitt beste over tid, sier han.

Parallelt med nedgangen i deltidsarbeid har også sykefraværet gått ned i helse- og omsorgssektoren. Tidligere lå det betydelig over andre ansatte i kommunen. Nå ligger det på gjennomsnittet. Sykefraværet blant deltidsansatte er høyere enn hos ansatte som jobber heltid.

At de er på rett spor mot framtida, er saudabuene vi møter helt samstemte i. Som personalsjef Ann-Helen Eik-Nes uttrykker det:

– Hva vil du si til døtrene dine når de skal velge utdanning? Skal de velge en utdanning som ikke gir 100 prosent jobb?

Janna M. Aabø jobber i rus- og psykiatriteamet, ROP-teamet, er hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, har jobbet 20 år i kommunen, 14 av dem på 75 prosent mens hun ønsket seg hel stilling i rus.

Marie von Krogh