JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Enhetslederen for interkommunal barnevernstjeneste for Molde, Aukra og Vestnes, Wenche Strand, er positiv til at det er blitt laget en nasjonal nettportal for bekymringsmeldinger til barnevernet.

Enhetslederen for interkommunal barnevernstjeneste for Molde, Aukra og Vestnes, Wenche Strand, er positiv til at det er blitt laget en nasjonal nettportal for bekymringsmeldinger til barnevernet.

Hanna Skotheim

Nasjonal nettportal for bekymringsmeldinger snart i havn:

Nå kan du snart sende inn bekymringsmeldinger til barnevernet digitalt: – Kan senke terskelen for å melde ifra

Wenche Strand, enhetsleder i Molde barnevern, er positiv til ny nettportal for sende inn bekymringsmeldinger. Men hun ser også noen utfordringer ved en slik digital løsning.


22.04.2020
08:15
22.04.2020 08:15

hanna.skotheim@lomedia.no

Til høsten vil man etter planen kunne melde ifra om bekymringer til barnevernet via en nasjonal nettportal. Det er en nettside hvor privatpersoner og offentlig ansatte kan sende inn bekymringsmeldinger til barnevernet. I dag sendes disse meldingene i all hovedsak i posten og over telefon.

Wenche Strand, enhetsleder for interkommunal barnevernstjeneste i Molde, Aukra og Vestnes, er positiv til at det nå skal bli mulig å melde bekymring digitalt.

– Det er viktig for barnevernstjenesten å få kjennskap til de barna som lever i alvorlige livs- eller familiesituasjoner eller som opplever grov omsorgssvikt. Å kunne melde bekymring digitalt, kan gjøre terskelen lavere for den som melder. På den måten vil vi enklere kunne tilegne oss den kunnskapen, sier Strand.

Enhetslederen ser også noen utfordringer med en slik digital løsning.

– Det er viktig at den nye nasjonale portalen ivaretar sikkerhet og taushetsplikt. Spesielt i små kommuner vil man raskt kunne se og forstå hvem bekymringsmeldingene dreier seg om hvis meldingen kommer til et postmottak.

Jobbes med digitale løsninger

Strand snakker ut ifra erfaring. Vinteren 2019 tok Molde kommune i bruk en egen nettside hvor man enten som offentlig eller privatperson kunne melde inn en bekymring. Barnevernstjenesten ble derimot raskt oppmerksomme på at bekymringsmeldingene som ble sendt på den måten, kom til Molde kommunes postmottak.

Av hensyn til taushetsplikt ble den måten å sende inn bekymringsmeldinger på, stanset. I stedet får man nå beskjed om å skrive ut meldingen og sende den i posten.

– Det jobbes med å utbedre dette i kommunen slik at meldingene kommer direkte til barnevernstjenesten, men dette er dessverre ikke på plass enda, sier Strand.

Hun understreker at barnevernstjenesten i Molde, Aukra og Vestnes lenge har villet legge til rette for at det skal bli enklere å melde ifra hvis man bekymrer seg for barn og unge.

Enhetsleder: – Kan utnyttes

Derfor ønsker barnevernstjenesten i Molde å ta i bruk den nye nettportalen. Forutsetningen er at taushetsbelagte opplysninger ivaretas ved at meldinger kommer direkte til barnevernstjenesten i hver enkelt kommune, opplyser enhetslederen.

Foreløpig er det sju kommuner som har testet ut portalen. Hvorvidt en barnevernstjeneste velger å ta den i bruk er opptil hver enkelt kommune.

En annen utfordring Strand trekker fram ved den nye løsningen, er at den lavere terskelen for å melde ifra for privatpersoner, kan resultere i flere sjikanemeldinger.

– Barnevernstjenestens oppgave er uansett å gjøre gode og forsvarlige barnevernsfaglige vurderinger i behandlingen av meldingens innhold og vurdere om den skal undersøkes eller henlegges.

– Med en slik nettportal vil dere få enda en plattform å forholde dere til når det kommer til bekymringsmeldinger. Tror du det vil kunne føre til merarbeid for ansatte i barnevernet?

– Det er vanskelig å si om nasjonal portal vil føre til merarbeid, men det er viktig å påpeke at vårt formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. For å få til det må vi få bekymringsmeldinger i rett tid. Dette vil alltid være det viktigste prinsippet i vårt arbeid, ikke om måten meldingene kommer inn til tjenesten fører til merarbeid.

Strand informerer om at barnevernstjenesten allerede mottar brev digitalt på Altinn, ofte fra samarbeidspartnere eller fra barnevernsvakta som sender melding eller rapport via post i Altinn. Dermed får barnevernsansatte bekymringsmeldingen samme dag som den blir sendt.

Ser flere positive fordeler

Den nasjonale nettportalen er en av flere prosjekter DigiBarnevern holder på med. DigiBarnevern er et initiativ som skal jobbe med å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet og sikre raskere og bedre hjelp til barn og unge som trenger det.

– Jeg opplever at det er et stort ønske i barnevernet om bedre verktøy og bedre teknologi. Det har vært et etterslep på den fronten, sier Geir Hauso, prosjektmedarbeider og fagressurs i DigiBarnevern.

Han har vært med på å teste portalen og ser flere positive fordeler ved å kunne melde ifra på nett.

– Ved å melde bekymring digitalt i stedet for via post, vil man spare en uke eller to. Det vil si at barna potensielt vil få hjelp en god del tidligere. Portalen vil også gjøre at man får meldinger man kanskje ikke ville fått tidligere fordi terskelen for å sende inn en bekymring er lavere.

Meldere må identifiseres

For å melde inn en bekymring via portalen, må man logge inn med en form for identifikasjon. Akkurat det tror Hauso igjen kan gjøre terskelen høyere.

– Noen kan synes det er uheldig å måtte identifisere seg. Samtidig ønsker vi minst mulig sjikane, og da er identifikasjon viktig, sier Hauso, som tror nettportalen vil bedre kapasiteten til barnevernsansatte heller enn det motsatte.

Han understreker at det fortsatt vil være mulig å melde ifra via post eller over telefon.

22.04.2020
08:15
22.04.2020 08:15



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker