Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Til høsten vil man etter planen kunne melde ifra om bekymringer til barnevernet via en nasjonal nettportal. Det er en nettside hvor privatpersoner og offentlig ansatte kan sende inn bekymringsmeldinger til barnevernet. I dag sendes disse meldingene i all hovedsak i posten og over telefon.

Wenche Strand, enhetsleder for interkommunal barnevernstjeneste i Molde, Aukra og Vestnes, er positiv til at det nå skal bli mulig å melde bekymring digitalt.

– Det er viktig for barnevernstjenesten å få kjennskap til de barna som lever i alvorlige livs- eller familiesituasjoner eller som opplever grov omsorgssvikt. Å kunne melde bekymring digitalt, kan gjøre terskelen lavere for den som melder. På den måten vil vi enklere kunne tilegne oss den kunnskapen, sier Strand.

Enhetslederen ser også noen utfordringer med en slik digital løsning.

– Det er viktig at den nye nasjonale portalen ivaretar sikkerhet og taushetsplikt. Spesielt i små kommuner vil man raskt kunne se og forstå hvem bekymringsmeldingene dreier seg om hvis meldingen kommer til et postmottak.

Jobbes med digitale løsninger

Strand snakker ut ifra erfaring. Vinteren 2019 tok Molde kommune i bruk en egen nettside hvor man enten som offentlig eller privatperson kunne melde inn en bekymring. Barnevernstjenesten ble derimot raskt oppmerksomme på at bekymringsmeldingene som ble sendt på den måten, kom til Molde kommunes postmottak.

Av hensyn til taushetsplikt ble den måten å sende inn bekymringsmeldinger på, stanset. I stedet får man nå beskjed om å skrive ut meldingen og sende den i posten.

– Det jobbes med å utbedre dette i kommunen slik at meldingene kommer direkte til barnevernstjenesten, men dette er dessverre ikke på plass enda, sier Strand.

Hun understreker at barnevernstjenesten i Molde, Aukra og Vestnes lenge har villet legge til rette for at det skal bli enklere å melde ifra hvis man bekymrer seg for barn og unge.

Enhetsleder: – Kan utnyttes

Derfor ønsker barnevernstjenesten i Molde å ta i bruk den nye nettportalen. Forutsetningen er at taushetsbelagte opplysninger ivaretas ved at meldinger kommer direkte til barnevernstjenesten i hver enkelt kommune, opplyser enhetslederen.

Foreløpig er det sju kommuner som har testet ut portalen. Hvorvidt en barnevernstjeneste velger å ta den i bruk er opptil hver enkelt kommune.

En annen utfordring Strand trekker fram ved den nye løsningen, er at den lavere terskelen for å melde ifra for privatpersoner, kan resultere i flere sjikanemeldinger.

– Barnevernstjenestens oppgave er uansett å gjøre gode og forsvarlige barnevernsfaglige vurderinger i behandlingen av meldingens innhold og vurdere om den skal undersøkes eller henlegges.

– Med en slik nettportal vil dere få enda en plattform å forholde dere til når det kommer til bekymringsmeldinger. Tror du det vil kunne føre til merarbeid for ansatte i barnevernet?

– Det er vanskelig å si om nasjonal portal vil føre til merarbeid, men det er viktig å påpeke at vårt formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. For å få til det må vi få bekymringsmeldinger i rett tid. Dette vil alltid være det viktigste prinsippet i vårt arbeid, ikke om måten meldingene kommer inn til tjenesten fører til merarbeid.

Strand informerer om at barnevernstjenesten allerede mottar brev digitalt på Altinn, ofte fra samarbeidspartnere eller fra barnevernsvakta som sender melding eller rapport via post i Altinn. Dermed får barnevernsansatte bekymringsmeldingen samme dag som den blir sendt.

Ser flere positive fordeler

Den nasjonale nettportalen er en av flere prosjekter DigiBarnevern holder på med. DigiBarnevern er et initiativ som skal jobbe med å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet og sikre raskere og bedre hjelp til barn og unge som trenger det.

– Jeg opplever at det er et stort ønske i barnevernet om bedre verktøy og bedre teknologi. Det har vært et etterslep på den fronten, sier Geir Hauso, prosjektmedarbeider og fagressurs i DigiBarnevern.

Han har vært med på å teste portalen og ser flere positive fordeler ved å kunne melde ifra på nett.

– Ved å melde bekymring digitalt i stedet for via post, vil man spare en uke eller to. Det vil si at barna potensielt vil få hjelp en god del tidligere. Portalen vil også gjøre at man får meldinger man kanskje ikke ville fått tidligere fordi terskelen for å sende inn en bekymring er lavere.

Meldere må identifiseres

For å melde inn en bekymring via portalen, må man logge inn med en form for identifikasjon. Akkurat det tror Hauso igjen kan gjøre terskelen høyere.

– Noen kan synes det er uheldig å måtte identifisere seg. Samtidig ønsker vi minst mulig sjikane, og da er identifikasjon viktig, sier Hauso, som tror nettportalen vil bedre kapasiteten til barnevernsansatte heller enn det motsatte.

Han understreker at det fortsatt vil være mulig å melde ifra via post eller over telefon.