Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Dag 2 er stabilitet. Så kommer betydningsløs. Deretter følger smertefull nedgang – fulgt av død. Og derfor er det alltid dag 1.

Sitatet er hentet fra Jeff Bezos tale til Amazon-ansatte i 2017, der han forklarer hvorfor Dag 1-konseptet er så viktig i Amazon-kulturen. Poenget: I Amazon jakter man vekst. Alltid. Hvileskjær er ensbetydende med den sikre død; tempoet må holdes oppe.

Se utsnittet av talen her:

https://www.youtube.com/watch?v=fTwXS2H_iJo

Året etter, i 2018, ble Bezos for første gang kronet med tittelen verdens rikeste person, da han toppet Forbes’ liste over verdens rikinger – en plass han forsvarte i fjor, og etter all sannsynlighet topper han den også neste gang. I sommer ble Amazon-eieren den første i historien til å inneha en formue estimert til over 200 milliarder dollar. Eller 1.800 milliarder kroner – altså 1,8 billioner. Det er 300 milliarder mer enn AS Norge skal bruke over statsbudsjettet neste år ...

I moderne tid har ingen vært i nærheten. Nå tar Bezos med seg selskapet som har gjort ham til den rikeste av alle og etablerer seg i Sverige.

Og da drypper kanskje rikdommen ned på svenske ansatte? Neppe. Man blir nemlig ikke verdens rikeste mann ved å være Mr. Nice Guy. Les bare sitatet over igjen.

Invaderes av algoritmene

Amazons inntog i Sverige har tatt noen år. Svenske ministre inviterte teknologigiganten allerede i 2017 – og fristet blant annet med billigere strøm. Amazon bet på kroken, og bygget store serverhaller i Sverige.

Men nå kommer også Amazons lagerhaller – og med det etablerer de sin netthandel for alvor. Markedsplassen Amazon.se rykker inn.

Beslutningen om å etablere seg i Norden har skapt usikkerhet, både i svensk og norsk næringsliv. «Nu invaderas vi av Amazon» skrev Aftonbladet på lederplass da Amazon-nyheten sprakk i sommer. I Norge har de blitt sammenlignet med kreft.

Hvorfor er det egentlig så farlig at verdens største markedsplass kommer hit?

For å forstå det, spoler vi tida tilbake. Nærmere bestemt til 1994, tilbake til de mer analoge tider, med fasttelefoner og tjukke bilderør-tv-er – og, viktigere, tida da internett begynte å få en viss bruksverdi.

For omtrent samtidig som nordmenn gikk rundt i en nasjonal rus skapt av Johann Olav Koss og Bjørn Dæhlie på Lillehammer, startet Jeff Bezos for alvor arbeidet med Amazon.com. Tanken om nettstedet var allerede noen år gammelt, født i investeringsselskapet D. E. Shaw på Wall Street i New York. Selskapet var nærmest som et teknologisk laboratorium å regne, som eksperimenterte med data og algoritmer til å tjene penger på børs – der de ansatte tidlig hadde tilgang til internett.

(Saken fortsetter under bildet)

Deriblant Jeff Bezos, som tjente gode penger i det innovative selskapet. Samtidig hadde han stor tro på mulighetene som lå i data og ikke minst internett. Ved årsskiftet 1993/94 ble eventyrlysten for stor; 29-åringen sluttet med børshandel i D. E. Shaw, snudde ryggen til gode penger i New York og kjørte til Seattle for å starte en bokhandel på nett – fra en liten garasje.

45 millioner varer i «alt-butikk»

Fjällräven-sekker, luktfri kattesand og tipier til barnerommet: Så fort du åpner amazon.com skjønner du at nettbutikken for lengst har vokst seg ut av bokbutikken i garasjen.

For mens det startet som detaljhandel med bøker, har de i USA blitt markedsplassen der alle kjøpmenn «må» være for å få solgt sine varer. Den luktfrie kattesanden er det ikke Amazon selv som selger, det er det produsenten Dr. Elsey’s som gjør. Via Amazon.com. Nettstedet har blitt det digitale kjøpesenteret du må ha din digitale butikk om du skal få solgt varene dine. I dag kan Amazon.com skryte av å ha 45 millioner varer tilgjengelig – som de kan sende til Norge. Bor du i USA, kan du trolig legge til en null.

Og i bekvemmelighetssamfunnet 2020, der vi hele tida belønner hverandre med instagramhjerter og oss selv med forbruk, så tilbyr nettstedet oss akkurat det vi vil ha: Bekvemmelighet til en billig penge. En rask belønning som bare er noen klikk unna. Vi trenger jo ikke kjøre til butikken, vi trenger ikke engang researche på google: Om Amazon når samme høyder som i en del andre land, så er det bare å klikke seg inn der og bestille. To be amazoned er blitt et begrep i amerikansk næringsliv og betyr rett og slett at Amazon kommer inn og tar over markedet ditt. Amazon både selger såpe – og de produserer selv såpeopera gjennom sin egen videotjeneste Amazon Prime. Amazon er blitt «the everything store» – «alt-butikken» – som Bezos drømte om allerede før han slutta på Wall Street.

Men med seg fra børshandelen derfra tok han med seg kunnskapen om algoritmene. Ingen kjøpmann i verden vet mer om kundene sine enn det Bezos gjør – alle sporene vi legger igjen på andre og hans eget nettsted bruker han til å gjøre Amazon mer relevant, mer bekvemmelig for oss som kunder.

Noe han har vært klokkeklar på siden oppstarten: De skal være verdens beste på kundebehandling. «Vi er sykelig opptatt av kundeopplevelse, fra start til slutt» uttalte han i et tv-intervju i 1997.

Rovdrift på kontoret

Det mantraet har Bezos messet siden. Men det er ikke nødvendigvis samme omtanke å spore for Bezos’ egne ansatte. Som det har blitt mange av. I løpet av korona har de oppbemannet kraftig, og de har nå omtrent 1 million ansatte verden over.

Det er alt fra dataingeniører på hovedkontoret i Seattle til minstelønnsansatte på ett av de mange lagrene de har verden over – og som nå altså kommer til Sverige.

Og fra alle sjikt i gigaselskapet har det kommet mange historier om en arbeids­hverdag som er mildt sagt stressende. I selskapet der alle dager er Dag 1, gjelder det også mentaliteten som gjennomsyrer gigaselskapet. Det er alltid et jag etter forbedring, og i en gründerbedrift er det ikke rom for pusterom.

(Saken fortsetter under bildet)

Noe Amazons algoritmer og data passer på ikke skal skje. Kontoransatte rangeres blant annet via Anytime Feedback Tool – en slags anonym tilbakemeldingstjeneste. Kontorhverdagen er preget av rivalisering, noe Bezos har understreket er viktig for selskapet. Prisen må de ansatte betale, gjennom anonyme klager fra konkurrerende kolleger, som gjerne vil bli ranket høyere enn deg før neste runde med forfremmelser.

Og stakkars deg om du våger å bli syk eller må ta hånd om en syk slektning, da havner du fort bakerst i køa. I New York Times forteller en ansatt som nettopp hadde vært gjennom en dødfødsel, at hun ble satt rett på en «performance improvement plan», så hun skulle forstå at hun måtte konsentrere seg mer om arbeidet.

Les også: Amazon-ansatte saksøker nettgiganten for manglende smitteverntiltak

Og selv om Amazon tar avstand fra sånne historier når de kommer ut i media – også de konkrete nevnt ovenfor, der de uttaler at slike historier er unntak de ville tatt tak i så fort de fikk vite om dem – er det ingen tvil om at arbeidsmiljøet ikke akkurat lukter av norsk HMS. Robin Andruleich, en tidligere HR-topp i Amazon, kaller rivaliseringa for en slag «målrettet darwinisme», og sier at det er noe som må til når man skal oppnå det Amazon har oppnådd.

Slavearbeid og fengsel

Denne styrte darwinismen skal også ha gitt elendige arbeidsvilkår for de mange tusen som jobber på lagrene. Historiene har vært mange derfra, noe som gjorde at forfatter James Bloodworth gikk undercover som lageransatt på et av de britiske lagrene til Amazon.

Eller lager er feil ord; fullfilment center heter det på engelsk. Ikke bare fordi de fullbyrder ordrene fra kundene, men også fordi de fullbyrder karriere for de ansatte.

«Karrieren» medfører til dels knallharde forhold, ifølge nevnte Bloodworth. I boka «Innleid og underbetalt» fra 2018 har han lite godt å si om jobben som lagerarbeider. Der er det lite som minner om den norske arbeidslivsmodellen. Arbeidshverdagen starter og avsluttes med at man må gjennom sikkerhetssluser, og atmosfæren beskrives som i et fengsel, der du skules på og mistenkeliggjøres konstant. De jobber lange dager og går tusenvis av skritt, på føtter som hovner opp en skostørrelse i løpet av dagen.

De fleste av dem som jobbet på samme lager som Bloodworth, var rumenere rekrutterte via et bemanningsbyrå. De lokale innbyggerne som hadde jublet for flere arbeidsplasser da Amazon kom til byen, fant raskt ut at de ikke orka jobbe der for den lave lønna. I dag tjener britiske lagerarbeidere cirka 110 kroner i timen, ifølge Amazons egne nettsider.

«Jeg er et null her, ja da, men hjemme i Romania er jeg et null som ikke har penger til mat» som en av de ansatte uttaler i boka.

(Saken fortsetter under bildet)

Også på lagrene overvåkes man digitalt, på den måten at det hele tida registreres hvor raskt du jobber. For få varer plukket i dag? Prikk. Sykedag? Prikk. «Det var masse halspastiller i kantina, og det ble snart åpenbart hvorfor det var slik» som Bloodworth skriver.

Seks prikker, og du blir «frigjort» – eller får sparken, som det også kalles. Kanskje ikke så rart at en undersøkelse gjort av den britiske fagforeninga GMB i 2016, viste at 9 av 10 Amazon-ansatte ikke ville anbefale en venn å jobbe der. Like mange følte seg utnyttet av arbeidsgivere.

«Tilpass arbeidet, ikke livet»

Men mens lageransatte i det minste har fast arbeidstid og fast lønn, så opplever budbilene et akkordarbeid som minner om gamle løsarbeidertilstander. Siden kundene kommer først, så skal også pakkene fortest mulig fram. Amazon Flex, foreløpig begrenset til USA, heter tjenesten der man enkelt kan bli budbilsjåfør for varegiganten. Kom med din egen bil, kjør så mange varer du vil – du tilpasser arbeidet til deg og ditt liv, ikke omvendt, som de reklamerer med på nettsiden.

Men Amazon har ikke noe arbeidsgiveransvar. Budene er sine egne ansatte, og får i praksis betalt per pakke, viser den nederlandske tv-dokumentaren «Amazon-effekten».

– Vil du ikke ha det vi tilbyr, så finner vi noen andre er budskapet fra dem, sier budsjåføren Tony i dokumentaren, og viser hvordan han konstant må trykke oppdater på appen der budjobbene dukker opp. Det er alltid noen som er villige til å kjøre, den raskeste på labben får jobben.

Søkte etter fagforeningsknusere

Det åpenbare svaret på å forbedre disse arbeidsforholdene er kanskje: Fagorganisering. Men i en verden der tilgangen på arbeidskraft virker bunnløs, så er det arbeidsgiverne som sitter med makta, ikke arbeidstakerne. Når du går på nulltimerskontrakt, er det veldig enkelt for arbeidsgiveren å «frigjøre» deg og erstatte deg med nestemann i køen.

Det blir ikke enklere av at Amazon helt siden oppstarten har unngått fagforeninger i hjemlandet USA. Det som ser ut til å være helt bevisst. Så sent som i september i år lyste de ut to analytikerstillinger, der en av arbeidsoppgavene ble beskrevet som innhenting av informasjon om «trusler knyttet til fagorganisering i selskapet».

Les også: Europeiske fagbevegelser krever granskning av Amazon

Amazon var raske til å ta bort stillingsannonsene da skjermbilder ble delt på Twitter og senere omtalt i media. Utlysningsteksten var visstnok feil.

Dag 1

Utlysninga av jobber som fagforeningsknusere kommer i kjølvannet av at selskapet er saksøkt av egne ansatte som følge av dårlige koronatiltak. Amazon-ansatte har protestert i flere land. Og i europeiske land, med sterkere fagforeningskultur, har de møtt sterkere motstand. I USA klarte demokraten Bernie Sanders å presse opp minstelønna til 15 dollar i 2018, etter at han truet med et lovforslag som ville påvirket Amazon. Selskapet nektet dog for at deres heving av minstelønna hadde noe med Sanders’ lovforslag å gjøre.

Det er med andre ord ting som skjer både på grunnplanet og i den politiske sfæren rundt den gigantiske bedriften. Men det er garantert ikke et sterkt fagforeningsmiljø som kommer når Amazon er på plass i Sverige. Det blir spennende å hva som skjer når svensk arbeidertradisjoner møter verdens rikeste mann. Handels, svensk HK, har uttalt at de ønsker Amazon velkommen, men at de forventer at de underskriver en kollektiv tariffavtale. Så spørs det hvem som må tilpasse seg: Den svenske arbeideren eller verdens rikeste mann.

Duellen nærmer seg med stormskritt. Av 28.000 (!) ledige jobber i Amazon (tallet er hentet fra selskapets egen nettside), er i skrivende stund cirka 70 av dem i Sverige. En av stillingene er Public Policy Lead. Som sjef der skal du jobbe tett med de lokale myndighetene – for å påvirke dem på Amazons vegne, blant annet. Det virker altså ikke som at Amazon uten videre vil tilpasse seg lokale forhold.

Og, bare så det er sagt, stillingen er ikke bare for Sverige. Den er for Sverige og resten av Norden. Forsmaken på hva som skjer får vi Sverige, men at norske arbeidsplasser vil bli påvirket er det liten tvil om.

Det er bare å stålsette seg: Dag 1 kommer snart.

Amazon: – Stolte over arbeidsplassene våre

I Amazon er de ikke fornøyd med at deres arbeidsplasser blir sammenlignet med fengsler. I en epost til HK-Nytt skriver talsperson Nick Caplin at de er stolte over arbeidsplassene – og at lønna de tilbyr er i øvre sjikt sammenlignet med tilsvarene jobber andre steder.

«Påstanden om fengsel er fullstendig feil. Vil tilbyr gode jobber i et trygt arbeidsmiljø til konkurransedyktige lønninger, noe som er en av grunnene til at så mange har lyst til å jobbe for oss. Vi tilbyr da også omvisninger på de fleste av våre anlegg så alle kan få se», skriver Caplin.

Amazons forhold til fagforeninger er ikke like tydelige:

«Vi respekterer de individuelle rettighetene til våre ansatte. Ledelsen har en åpen dør-policy med mulighet for direkte kommunikasjon med dem». Samtidig skriver han at Amazon tror på kommunikasjon med ansatterepresentanter, og understreker at de er opptatt av å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø.

På spørsmål om prikkbelastningssystemet, sier Amazon at anlegget i Sverige vil bli driftet av Kuehne+Nagel, og at blir opp til dem å bestemme. Og Amazon Flex, systemet for budbiler, vil han ikke kommentere om kommer til Sverige.

Datoen for den svenske lanseringa er ikke klar, bekrefter Amazon overfor HK-Nytt.

– De skal få et lynkurs i norsk arbeidsliv

Forbundsleder Christopher Beckham i HK er ikke redd for Amazon tilstedeværelse i Norden og Norge, til tross for skrekkhistoriene han har lest. Han lover et lynkurs i norsk arbeidsliv.

– Vi må gjøre en jobb for å sikre at de ansatte organiserer seg, så de får ordnede forhold og innflytelse på arbeidshverdagen sin. Det kan bli tøft, men vi vil ikke ha et amerikanisert arbeidsliv, så den kampen skal vi ta, sier Beckham, og minner om at forskjellene er milevid når det gjelder de rettighetene arbeidstakere i Norge har kontra i USA.

Forbundslederen sier HK vil bruke sine internasjonale kontakter for å være best mulig forberedt.

– Vi skal være offensive. Det anbefaler jeg også norske bedrifter å være – ved å gi ansatte best mulig kompetanse framover. De butikkene med best kompetanse vinner kundene. Og de butikkene som gir de ansatte det beste arbeidsmiljøet og arbeidsvilkårene, beholder sam­tidig de beste arbeidstakerne, sier Beckham.

– Digitalisering er en større utfordring enn Amazon alene

Johan Røed Steen, forsker ved Fafo, mener den norske arbeidslivsmodellen vil være motstandsdyktig når Amazon kommer.

– Amazon vil ikke være en dominerende aktør i starten. Og selv om de trolig vil ha et ønske om å bli store også her, så vil de ikke bli så store som i USA, og dermed vil de ikke kunne definere arbeidsmarkedet på samme måte som de gjør der, mener Steen – som peker på at norsk og svensk fagbevegelse har tatt tøffe kamper før i varehandelen.

I 1994, samme år som fødte Amazon, klarte for eksempel Handels i Sverge å tvinge leketøysgiganten Toys R Us til tariffavtale gjennom en storstilt streik.

– Norsk og svensk lovverk setter jo en del begrensninger blant annet for tilknytningsformer, kontraktsvilkår og overvåking av ansatte på jobb, sier Steen – som tror varehandelen er mer utfordret av digitalisering på et generelt nivå.

– Norske arbeidsplasser vil være mer utsatt for konkurranse og endring ut fra generell vekst i netthandel, der netthandel jo har et lavere behov for arbeidskraft enn i fysiske butikker. Dette foregår allerede nå. Sånn sett kan Amazon bidra til at overgangen til netthandel går fortere.