Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– En mor fikk beskjed om å øve på samspill med barnet sitt. Fire uker seinere sa hun: «Nå har jeg ikke råd til flere spill».

Det er Anne Thronsen som forteller historien. Hun er universitetslektor ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen med kollega Ellinor Young har hun oversatt det australske foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) til norsk språk og norske forhold. Programmet kombinerer barnevernspedagogikk og vernepleierfaglig kompetanse og er utviklet med tanke på foreldre som trenger konkret, individuell og hjemmebasert veiledning.

Forstår ikke bekymringen

Forsker Jan Tøssebro anslo i 2014 at rundt 10.000 barn lever med foreldre hvor en eller begge har kognitive vansker. Barnevernet trenger bedre kunnskap om konsekvensene av kognitive vansker, og de ansatte må kunne legge til rette for læring hos personer med slike vansker, mener Thronsen.

– Mange foreldre forstår ikke hvorfor barnevernet er bekymret. Da har vi ikke gjort jobben vår. En beskjed er ikke gitt før den er mottatt, sier hun.

Foreldreveiledning på kontoret fungerte ikke. Da utviklet barnevernet i Sandnes en ny metode: På gulvet

Rollespill og huskelapper

Så langt har 120 ansatte skolert seg i metoden gjennom et tredagers kurs, deretter ett års oppfølging i bruk av metoden. En av dem er Rasha Al Saadi, familieveileder i Skien kommune. Hun mener PYC bidrar til bedre samarbeid med minoritetsfamilier og foreldre med kognitive vansker.

– I barnevernet snakker vi et for vanskelig fagspråk, og vi har ikke nok kunnskap om ulike kulturer. Vi snakker om samspill og sier at foreldre må ha øyekontakt med barnet. Ikke alle vet hva samspill er, og i noen kulturer er det uhøflig å se folk i øynene. Det har jeg selv vokst opp med, sier Al Saadi.

Hun mener PYC gir henne redskap til å vise og gjøre sammen med, heller enn å snakke om. Rollespill, huskelapper og sjekklister letter arbeidet.

Ett foreldrepar hun kom hjem til hadde kjøpt 30 tåteflasker, fordi de trodde de bare kunne brukes en gang. Da må man vise dem hvordan flaskene demonteres, kokes og sette sammen igjen, forklarer hun.

– Vi prater mindre og gjør mer, oppsummerer Al Saadi.

Etter at Veronica (41) fikk tre drapstrusler, sluttet hun i barnevernet

– En metode og en holdning

Metoden legger vekt på å finne det foreldrene er gode på, og bygge videre på dette. Dette som motsats til å kartlegge og beskrive alt foreldrene ikke kan. De ansatte dropper overordnede spørsmål, som «Hva trenger du hjelp til», og spør heller konkret: «Hvordan er det her om morgenen? Hva gjør du når barna skal på skolen?».

– PYC er et verktøy, men kanskje først og fremst en holdning. Nå møter vi foreldrene på en annen måte. Vi sjekker at de forstår hva vi sier, og vi tilpasser språket slik at det gir mening. Hvis målet er et godt samspill, bryter vi det ned i mindre ferdigheter, for eksempel blikkontakt, mimikk, toneleie og turtaking, sier Stine Moen, barnevernspedagog i Lørenskog barnevernstjeneste.

PYC handler i bunn og grunn om å ta utgangspunkt i de menneskene du har foran deg, heller enn å lene seg på noen fastlagte rutiner, forklarer hun.

– PYC vektlegger åpenhet og ærlighet. Vi etterstreber at foreldrene alltid skal vite hva vi skal jobbe med og hvordan, sier Moens kollega Lisa Stenbro.

Universitetet i Agder først ut med femårig utdanning til barnevern

Stress svekker forståelsen

Stenbro understreker at kognitive vansker ikke nødvendigvis betyr utviklingshemming. Språkbarrierer, rusproblemer, psykiske lidelser og ikke minst stress knyttet til å være i barnevernets søkelys, kan svekke evnen til å oppfatte og kommunisere.

De PYC-sertifiserte barnevernsarbeiderne håper at de med denne metoden vil kunne hjelpe flere familier, og dermed unngå noen plasseringer. Men Anne Thronsen understreker at barnet alltid er i sentrum, og at barnevernet alltid skal vurdere om omsorgen er god nok. Noen ganger er den for dårlig. Ikke minst i de sakene er det ekstremt viktig at barnevernet dokumenterer at foreldrene har forstått veiledningen barnevernet har gitt, påpeker Anne Thronsen.

– Vi ser i mediene at det ikke alltid er tilfelle. Når en mor sier at hun ble fratatt barnet fordi hun hadde cola i tåteflasken, da har ikke barnevernet nådd fram.