Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Svært mange arbeidstakere har måtte ta med seg arbeidet hjem i forbindelse med koronapandemien. Men hvilke rettigheter har arbeidstakere på hjemmekontoret? Og hva slags ansvar har arbeidsgiverne for ansatte som jobber hjemmefra?

Det finnes en forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, fra 2002, men det ble tidlig i pandemien klart at denne forskriften ikke svarte på alle spørsmål. Nå har Arbeids- og sosialdepartementet kommet med forslag til endringer i forskriften, og i forrige uke sendte departementet ut forslagene på høring.

Uklare regler under korona: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Her er departementet forslag:

• en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde.

• et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.

• en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold.

• at Arbeidstilsynet gis kompetanse til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.

I tillegg ber departementet om høringsinstansenes innspill om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser.

– Ikke Ville vesten

– Det er ikke Ville vesten i dag. Men det er åpenbart at forskriften ikke tar høyde for dagens situasjon hvor mange må være hjemme store deler av arbeidsuken, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten om dagens forskrift.

Han mener reglene om hjemmekontor må strammes inn.

– Vi ønsker ikke en situasjon i fremtiden hvor arbeidsgiver kan spekulere i å bruke hjemmekontor til ikke å ha fysiske lokaler og komme unna ansvar for arbeidsmiljø og yrkesskader, fortsetter han.

Hvem skal betale?

Men LO er ikke fornøyd med forslagene til endringer. Mange forhold LO har bedt departementet om en avklaring på i løpet av det siste året er ikke besvart, hevder førstesekretær Julie Lødrup.

– Hvem skal betale for møbler og annet utstyr som trengs på hjemmekontoret? Det er ikke klarlagt, sier Lødrup til HK-Nytt.

En annen ting er hvor langt yrkesskadeforsikringen strekker seg.

– Man er i og for seg omfattet av yrkesskadeforsikring på hjemmekontoret, men hva når arbeidstakeren går på kjøkkenet for å lage seg lunsj, og skader seg? Gjelder den da? Det er heller ikke klarlagt, sier Lødrup til HK-Nytt.

Artikkelen fortsetter under bildet:

UKLART: Mange ting er uavklart i departementets forslag til forskriftsendringer, mener Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

Jan-Erik Østlie

Drøftingsrett ikke nok

LO er fornøyd med forslaget om at arbeidsgiverne også skal ha ansvar for arbeidstakernes psykososiale forhold på hjemmekontoret. Men:

– Hvordan skal det gjøres i praksis? Det er fremdeles uklart, sier Lødrup.

Og sist, men ikke minst: Det holder ikke for LO at det foreslås at avtaler om hjemmekontor som skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene skal drøftes med tillitsvalgte.

– Vi kan allerede nå varsle at det ikke er nok. Det må være mulighet til å lage avtaler om hjemmekontor mellom partene også i slike situasjoner, ikke bare gis en rett til drøftinger hvor arbeidsgiveren har styringsrett, sier hun.

– Kan bli for dyrt

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO advarer mot krav fra arbeidstakersiden som kan bli for kostbare.

– Da kan vi risikere at mange bedrifter vil motsette seg arbeidstakernes ønsker om større fleksibilitet. Det kan rett og slett bli for krevende å innfri, sier Melsom til Børsen.

NHO har spurt bedriftene om hva de ser for seg etter pandemien når det gjelder hjemmekontor.

– Gjennomgående ser mange for seg en til to dager i uka på hjemmekontor etter pandemien. Her blir skillet mellom pålagt og frivillig helt sentralt. Et ønske fra arbeidsgiver om å legge til rette for mer fleksibilitet, utløser ikke uten videre noe økonomisk ansvar for bedriften, sier Melsom.

– Tatt lang tid

Julie Lødrup i LO understreker at hun er glad for at det nå har kommet et forslag til endringer i forskriften, men hun er frustrert over hvor lang tid det har tatt.

– Vi har etterspurt avklaringer på flere ting i et år nå, sier hun.

Lødrup forteller at LO og forbundene kommer til å jobbe grundig med sitt høringssvar. Fristen for å sende inn svar er 23. juli. LO er er imidlertid kritisk til at fristen er satt til midt i sommerferien.