Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

To år etter at bruken av hjemmekontor skjøt fart på grunn av koronapandemien, har regjeringen oppdatert reglene for jobbing hjemmefra.

Endringer i arbeidstida

Arbeidsmiljølovens vanlige regler om arbeidstid skal også gjelde for arbeidet på hjemmekontor.

Regelendringene betyr blant annet følgende fra 1. juli 2022:

· Det blir ikke lov å jobbe på hjemmekontor mellom klokka 21 og 06 mandag til lørdag. Det blir også forbudt med hjemmekontor på søndager.

· Arbeid mellom klokka 21.00 og 06.00 er nattarbeid og i utgangspunktet forbudt, ifølge Arbeidsmiljøloven.

· Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan jobbe mellom klokka 21.00 og 23.00 på hverdager.

· Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig fastsette et annet tidsrom for arbeid på minst åtte timer som omfatter tiden mellom klokka 00.00 og klokka 06.00.

Det er hensynet til arbeidstakernes helse og utfordringer når det gjelder skillet mellom arbeidstid og fritid, som taler for at lovens regler også bør gjelde for hjemmearbeid, ifølge regjeringen.

Det var simployer som omtalte saken først.

Den nye forskriften kan du lese her.

Opp til arbeidstakeren

Ifølge seniorforsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) kan regelendringen innebære en økt ansvarliggjøring av arbeidstaker. Hun er spent på hvordan denne reguleringen vil bli gjennomført i virkeligheten.

– Det kan i realiteten bli opp til arbeidstaker selv å regulere arbeidstiden. Man må tørre å stå i det, logge seg av og gi beskjed om at man ikke vil være tilgjengelig før klokka 09.00 dagen etter, sier Egeland til FriFagbevegelse.

Sammen med flere kolleger på AFI har hun forsket på hjemmekontor i et prosjekt for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og bidratt til kunnskapsgrunnlaget for den nye forskriften.

Uklare grenser

Egeland er likevel usikker på om endringen i arbeidstidsreguleringen vil sikre arbeidstakerne en reell skjerming av arbeidstakers fritid.

– Det er nok for sent i den forstand at grensene mellom arbeidstid og fritid er uklare med ny teknologi, sier hun.

– Men det er ikke for sent å finne måter for å unngå at all fritid omgjøres til arbeidstid. Men så lenge det i realiteten er arbeidstaker som selv som må regulere arbeidstiden sin, blir denne ansvarliggjøringen lite bærekraftig i lengden. Det blir jo opp til den enkelte å overholde regelendringene, påpeker seniorforskeren.

Hvor som helst og når som helst

Egeland mener det blir viktig å følge og evaluere konsekvensene av regelendringene fra 1. juli over tid.

– Fleksibiliteten som følger med ny teknologi og hjemmekontor, legger et stort ansvar over på den enkelte arbeidstaker. Som arbeidstakere med PC og mobil på hjemmekontor, blir vi tilgjengelige for arbeidsgiver og kan jobbe hvor som helst og når som helst, sier hun.