Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Nær 30 prosent av ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra og drøyt 46 prosent har fått minst to trusler.

Det viser en undersøkelse Fagforbundet gjennomførte høsten 2019 blant medlemmer som jobber i barnevernet i staten, kommunene eller i privat sektor.

Samtidig svarer nær halvparten at arbeidsmengden i samme periode har økt eller økt betraktelig.

Kjell Arne Lie – leder av faggruppa barnevern i Fagforbundet.

Werner Juvik

– Svarene understreker det inntrykket vi lenge har hatt av utfordringene vi har i barnevernet, sier Kjell Arne Lie, som leder faggruppa barnevern i Fagforbundet, og til daglig jobber i barnevernstjenesten i Horten kommune.

Kjent det på kroppen

Fra egen hverdag kjenner barnevernspedagogen til mange kolleger som har vært utsatt for ymse trusler, inkludert tilfeller som er anmeldt til politiet. Facebook-grupper der ansatte foreldre går ut med navn og grove truende karakteristikker av ansatte i barnevernet er heller ikke uvanlig. Selv har han også vært utsatt for til dels alvorlig vold.

p

– En gang holdt jeg på å bli stukket med kniv. En annen gang var jeg i kraftig håndgemeng med noen ungdommer og måtte bruke tvang for å hindre at en farlig situasjon oppsto.

Trengte bedre oversikt

Bakgrunnen for undersøkelsen var at Fagforbundet ville kartlegge vold og trusler mot ansatte i barnevernet.

– Man visste at det forekom, men manglet oversikt og konkrete tall for de ulike delene av barnevernet, sier nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, Kurt Rønning.

Kurt Rønning

Kathrine Geard

I det statlige barnevernet har 42 prosent mottatt flere enn tre trusler i løpet av de siste to åra og 40 prosent har vært utsatt for vold minst to ganger.

Blant ansatte i privat sektor er det enda verre. Her har 40 prosent har vært utsatt for vold flere enn tre ganger og 46 prosent flere enn to ganger.

– Det er bekymringsfullt, mener Rønning.

Tøft og komplekst

Han synes ikke det er overraskende at vold og trusler er dagligdags på statlige forsterkede barnevernsinstitusjoner som tar seg av ungdommer med tunge og komplekse behov.

– Men det gjør selvsagt noe med arbeidssituasjonen og mulighetene til å gjøre en god nok jobb når hele 42 prosent har mottatt trusler, påpeker Rønning.

Det kommunale barnevernet driver i stor grad med råd, veiledning og hjelpetiltak overfor familier. Omsorgsovertakelser og akuttvedtak utgjør til sammen kun 3,5 prosent av sakene, ifølge en rapport som Bufdir står bak.

Gjennomtrekk

Likevel svarer 17 prosent i det kommunale barnevernet at de har opplevd trusler mer enn tre ganger de siste to åra og seks prosent har vært utsatt for vold fra familier de jobber med.

– Det synes jeg er høyt, sier Rønning, som mener tallene gir grunn til uro.

Det er allerede stor gjennomtrekk blant dem som jobber i barnevernet og arbeidspresset er hardt. Det går også fram av undersøkelsen.

På spørsmål om det er tilstrekkelig tid til å utføre en forsvarlig jobb, svarer 48 prosent i det kommunale barnevernet nei, og 50 prosent svarer at saksmengden har økt eller økt betraktelig.

Stort spenn

Lie tror det er nødvendig å innse at barnevernet arbeider med eksistensielle spørsmål der iboende konflikter følger med.

– Når vi går inn i en families privatliv, er det alltid en fare for at vi krenker mennesker med handlinger som de føler behov for å beskytte seg mot, sier han.

Samtidig mener han at faktorer som kompetanse, arbeidsmengde, tid og ressurser spiller en viktig rolle for kvaliteten på tjenestene. Og her er variasjonen stor i tjenestene rundt i landet.

– Gode faglige vurderinger krever tid. Har man ansvaret for å følge opp mange barn, kan man fort jobbe for raskt og for dårlig, og gjennom det unødig krenke og irritere, påpeker Lie.

Henger sammen

Også Rønning ser omfanget av trusler og vold i sammenheng med høyt arbeidspress. 19 prosent svarer at de har flere enn 20 barn å følge opp til enhver tid. Noen har flere enn 30 saker.

– Ressursene til barnevernet har ikke økt i takt med behovet. Resultatet er at man ikke får ytt den hjelpen man skulle ønske og at aggresjonsnivået i familiene øker, sier Rønning, som ikke er i tvil om at omfanget av trusler og vold ville gått ned dersom ansatte fikk bedre tid til å bygge trygge relasjoner med familiene de får ansvaret for.

p

Hovedkonklusjonen er derfor at undersøkelsen dokumenterer at barnevernet ikke har tilstrekkelig med menneskelige ressurser.

For mye papirarbeid

Det går også fram av svarene at halvparten av de kommunalt ansatte føler at dokumentasjonsplikten, kravet om at alt de gjør skal nedfelles skriftlig, går ut over arbeidet med barn og familier. Blant ansatte i privat sektor og i staten er andelen som er enig eller litt enig i det 35 og 42 prosent. Samtidig mener flertallet at de selv og fagmiljøet generelt har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben på tilfredsstillende vis.

– Nå har dere tall å vise til, men hva gjør dere videre?

– Vi vil naturligvis bruke funnene opp mot politikerne. Fagforbundet har lenge kjempet for en bemanningsnorm på maks 15 saker per ansatt i barnevernet. Undersøkelsen belyser behovet for en slik norm, sier Rønning.

Arbeidsmiljøtiltak

Lie mener arbeidsmiljøloven (AML), som slår fast at ansatte skal ha den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet forsvarlig, er nøkkelen til en bedre arbeidshverdag.

– Tiltak etter AML er løsningen fordi det betyr at de ansatte må settes i stand til å gjøre jobben sin.

p

Mengden saker har betydning, men også at man har kompetanse til å forstå hva som skjer og ikke minst håndtere utfordringer som aggresjon og truende atferd. Og det må være tid til å trene på å jobbe med disse tingene, påpeker Lie, som mener Fagforbundet må ta grep og lære medlemmene opp til å si fra om sine rettigheter.

– Fagforbundet må gjøre en bedre jobb for å sikre medlemmene nødvendig kompetanse for å kunne stå i et arbeid der vold og trusler forekommer. For problemet vil ikke blir borte, det blir nok heller mer av det framover, tror Lie.

Forsvinner ikke

Han viser til økning i kulturkræsj-saker som involverer familier fra kulturer der «oppdragervold» er allment akseptert, men som er helt ulovlig i Norge.

Når barnevernet slår ned på dette, kan det utløse et aggressivt forsvar. En annen faktor er økt fattigdom og flere unge arbeidsledige i befolkningen for øvrig.

– Også unge uten jobb får barn. I Horten ser vi at barnevernet får flere saker som berører slike barnefamilier. Hvis du fra før tilhører en marginalisert gruppe er det lett å bli krenket når barnevernet griper inn i privatlivet ditt, sier Kjell Arne Lie.