Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fredag presenterte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) selskapene hvor det heter at Staten ikke lenger har en begrunnelse for eierskapet, og hvor regjeringen ber om fullmakt til å redusere statens eierskap helt eller delvis.

Men Flytoget er likevel ikke til salgs – selv om de står på lista. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det kommer opp «relevante forslag til industrielle løsninger» for Flytoget.

Politisk flertall?

Bakgrunnen kan være at det fortsatt ikke er politisk flertall for å selge Flytoget.

– Er det derfor Flytoget foreløpig er fredet?

p

– Jeg er veldig glad i Flytoget. Jeg er en veldig fornøyd bruker. Men Flytoget får altfor stor oppmerksomhet i den politiske debatten, svarer næringsminister Torbjørn Røe Isaksen overfor FriFagbevegelse.

– Flytoget er i kategori 1 fordi regjeringen mener det ikke er noen grunn til å eie Flytoget. Vi ber ikke om fullmakt om salg akkurat nå. KrF ville ikke for fem år siden. Du får spørre dem hva de mener nå. Men det er også en annen begrunnelse. Det skjer veldig mye innenfor samferdselssektoren nå, sier Røe Isaksen.

Staten eier 100 prosent av Ambita, Mesta, Baneservice, GIEK Kredittforsikring AS og 22,27 prosent av Entra. Disse selskapene har ikke Staten noen begrunnelse for eierskapet i – og er altså til salgs.

Borte fra lista er Veterinærmedisinsk Oppdragssenter og SAS.

– Hvorfor er ikke de andre selskapene solgt?

– Fordi tidspunktet ikke har vært riktig. Da knytter det seg stort sett til at vi ikke har fått en god nok pris. Jeg kan gjenta at ideologisk basert billigsalg av Statens eierandeler er verken regjeringens politikk eller spesielt god politikk. Da tar du ikke vare på de verdiene du forvalter på vegne av det norske folk. Når vi først har ansvaret for selskapene må vi selge dem for en best mulig pris, legger nøringsministeren til.

Og SAS og Veterinæmedisinsk Oppdragssenter er også solgt.

Åpenhet og bærekraft

Ifølge næringsministeren er det mye nytt i eierskapsmeldingen som regjeringen la fram. Meldingen var lovet i løpet av 2019 og kom altså på fredag

– Det er mye som er bygget ut og videreutviklet. Det som ikke er nytt er at den desidert beste måten å forvalte verdiene på er å forvente høyest mulig avkastning over tid. Det er nytt at vi har klarere forventninger knyttet til mangfold og åpenhet, blant annet om lederlønn. Vi har klare forventninger knyttet til bærekraft. Før hadde vi fire kategorier, nå har vi tre. Og vi er klarere på målene for selskapene og hva som er begrunnelsen vår for å eie, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Rammene for statens eierutøvelse har ligget fast siden tidlig på 2000-tallet og hatt bred politisk støtte. Rammene gir forutsigbarhet for selskapene og kapitalmarkedet, noe som har vært en forutsetning for at selskapene har kunnet videreutvikle seg og skape verdier.

– Statens eierutøvelse er basert på internasjonalt anerkjente eierstyringsprinsipper og har vært avgjørende for at vi har lyktes så godt med det statlige eierskapet i Norge. Vi må fortsatt ha en klar rollefordeling mellom eier og styret, mener Røe Isaksen.

p

Selv om staten også fremover vil være en betydelig eier, mener regjeringen at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv. For å bidra til et mer spredt eierskap, ønsker regjeringen derfor å redusere statens eierskap over tid.

– I tilfeller der staten ikke lenger har en begrunnelse for å eie i et selskap, er regjeringens politikk at vi skal selge oss ned eller ut når tidspunktet er riktig. Dette skjer kun dersom det er økonomisk gunstig for staten. For flere selskaper er det imidlertid gode begrunnelser for at staten fortsatt skal ha en eierandel, og det statlige eierskapet vil være betydelig også i fremtiden, sier Røe Isaksen.

Utvikle og trygge

Næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Terje Aasland, mener høyrepartiene bør skrote sin ideologiske motstand mot staten som langsiktig industriell eier.

– Norsk økonomi og næringsliv står overfor store omstillinger. Det er synd at høyreregjeringen ikke vil bruke det statlige eierskapet mer aktivt for å utvikle trygge, klimavennlige og framtidsrettede arbeidsplasser i hele landet, sier han til FriFagbevegelse.

Han mener at staten er en god eier fordi den er langsiktig, kapitalsterk og strategisk. Staten kan og bør bli en viktig aktør og partner for næringslivet i en periode med et sterkt behov for kraftig omstilling, blant annet grunnet «det grønne skiftet» og økende digitalisering og automatisering.

Aasland er glad for at Staten som eier har snudd om Telenor.

Sp: Regjeringen har et altfor passivt syn

– Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap tydeliggjøres nå i eierskapspolitikken. Dette etterlyste Ap i forrige eierskapsmelding da Stortinget stanset forslaget om nedsalg i Kongsberggruppen. Derfor gikk vi også imot å gi Telenor fullmakt til nedsalg, slik regjeringen la opp til. Det er bra at regjeringen har snudd om Telenor-nedsalget. Det å opprettholde et eierskap på over 50 prosent i Telenor mener vi er både riktig og viktig, og her ønsker vi dem velkommen etter, sier Aasland.

Senterpartiets næringspolitiske talsperson mener det fremgår av eierskapsmeldingen at målet for regjeringen fortsatt er å redusere statens eierskap i norske bedrifter.

– Regjeringen har et altfor passivt syn på statlig eierskap og det ideologiske målet om å redusere statens eierskap i norske bedrifter ligger fast. Senterpartiets mål er å bruke statlig eierskap mer aktivt blant annet for å sikre mest mulig bedrifter med norsk eierskap, sier stortingsrepresentant og leder av Stortingets næringskomité Geir Pollestad til FriFagbevegelse.

p

Senterpartiet mener at statlig eierskap skal kunne brukes for å sikre norsk eierskap. Det betyr en langt mer positiv holdning til oppkjøp, både i bedrifter der staten i dag er eier og i nye bedrifter, enn det regjeringen legger opp til.

– Norsk eierskap til bedriftene er viktig for både verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Senterpartiet mener det må komme på plass virkemidler som gjør at det blir mulig å bruke statlig kapital til å sikre og utvikle bedrifter i Norge. Det betyr at nedsalg slik regjeringen foreslår ikke kan være et selvstendig mål, sier Pollestad.

– Senterpartiet mener det må mer kraftfulle føringer til for å holde nivået på lederlønningene nede. Det som skisseres i denne meldingen vil åpne for at utviklingen med vekst i lederlønningene kan fortsette.

Regjeringen viderefører ikke salgsfullmakten for Telenor, men varsler at regjeringen vil komme til Stortinget ved behov for å gjennomføre industrielle transaksjoner som kan redusere statens eierandel.

Må opprettholdes

LO konstaterer at regjeringens eierskapspolitikk ligger fast, og nedsalg av statlig eierskap over tid er en målsetning.

– Den statlige eierandelen bør opprettholdes i viktige selskaper innenfor våre strategiske næringer.

Jeg er derfor fornøyd med at regjeringen, i denne omgang, dropper å selge seg ned i Telenor, sier LO-leder Hans-Christians Gabrielsen til FriFagbevegelse.no.

– Den statlige eierskapsforvaltningen må videreutvikles gjennom etablering av en ny eierskapsmodeller for å sikre nasjonal forankring av hovedkontor i nye strategiske bedrifter, ikke minst i en tid med klimaomstilling og digitalisering, sier Gabrielsen.