Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Jeg mener alvor om moderasjon.

Det sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til FriFagbevegelse. I dag la han fram statens eierrapport for 2021 i Oslo.

Lønnsgap

Norge har statlig eierskap i 71 selskaper med til sammen 332.551 ansatte. Eierskapene forvaltes av 12 departementer. Nytt i årets rapport er omtale av noen utvalgte grønne omstillingsprosjekter.

Nærings- og fiskeridepartementet anslår at staten vil få 58,6 milliarder kroner i utbytte fra selskaper med statlig eierandel for 2021. Det er rekord.

– Regjeringen er opptatt av moderasjon i lederlønn, skriver næringsministeren i rapporten.

Næringsministeren sier til FriFagbevegelse at han har gitt beskjed om sitt syn i ni protokolltilførsler hos flere store, statseide selskapers generalforsamlinger hittil i år.

Dagens Næringsliv har omtalt at Telenor, Equinor, DNB, Hydro og Yara har fått beskjed om moderasjon når det kommer til toppledernes lønninger.

Topplederlønninger:

• DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15 millioner kroner i fjor, hvor 8,3 millioner var i fastlønn, mens resten var ulike bonuser, pensjonsopptjening og andre ytelser.

• Telenor-sjef Sigve Brekke tjente 15,1 millioner kroner i fjor.

• Equinor-sjef Anders Opedal tjente 18,1 millioner kroner i fjor.

Aktuelt: Statlig selskap endrer utbytteordning for ledere etter kritikk

– Jeg er opptatt av at vi ser lønn, pensjon og bonus i sammenheng, for det er den totale utbetalingen som betyr noe, poengterer næringsministeren.

– Hvordan synes du lønnsutviklingen har vært de siste årene i statseide bedrifter?

– Det spørs litt på hvordan du regner. Det er mange eksempler på at veksten i lederlønn ikke har vært høyere prosentvis enn veksten i andre lønninger. Men over tid blir lønnsgapene store. Det ser vi i samfunnet generelt, at forskjellene har økt gjennom mange år.

Det har denne regjeringen sagt at den vil forsøke å motvirke, sier Vestre. Han vil at staten skal utgjøre en forskjell i de 71 statlige selskapene.

Truer med å kaste flere styrer

I forrige uke skrev Bergens Tidende at næringsministeren kaster nesten hele Argentum-styret. Styret burde ha stanset utbyttefesten til selskapets ledelse, mener næringsministeren.

Avisen avdekket at sjef Joachim Høegh-Krohn i det statlige investeringsselskapet, og noen få ansatte har fått investere i de samme fondene som Argentum gjør. Det har skjedd gjennom selskapet Bradbenken Partner. Denne ordningen, som næringsministeren har kritisert, sto for 16,7 millioner av 24,5 millioner kroner som Høegh-Krohn fikk i fjor. Høegh-Krohn har fått over 135 millioner kroner fra Argentum siden 2006, ifølge Bergens Tidende.

– Jeg snakker mye om moderasjon, og det har jo fått konsekvenser nå, blant annet investeringsordningen til Argentum, som blir avskaffet, sier Vestre til FriFagbevegelse.

Næringsministeren påpeker at det er begrenset hvilke nye virkemidler han kan innføre før en ny eierskapsmelding er behandlet i Stortinget. Men:

– Jeg gjentar at det vil komme nye tiltak for å ivareta statens moderasjonslinje i den nye eierskapsmeldingen. Det forventer også et bredt stortingsflertall. Det har jeg tenkt å levere på.

Kommentar: «Toppledere som mangler magemål»

Han understreker at selskapenes styrer skal lytte til staten.

– Staten, det norske folk, er en stor og viktig eier.

Vestre forventer at styrene i de statlige selskapene følger opp statens forventninger på mange områder, også når det gjelder moderasjon.

– Hvis de ikke gjør det, må vi vurdere hvem som skal sitte i disse styrene framover, truer Vestre.

Nei til lønnstak

Næringsministeren vurderer å ta i bruk mer inngripende verktøy for å sørge for at moderasjonslinjen ivaretas.

– Det kan for eksempel være forbud mot bonus i enkelte av selskapene og det kan være å redusere maksimalbonus, som i dag er 50 prosent av fastlønn, forteller han.

– Bør det være tak på lederlønninger i statseide bedrifter?

– Det har ikke vært aktuell politikk. Det er styret som fastsetter lønn til daglig leder. Den rollefordelingen er klar ut fra norsk aksjelovgivning. Det ville bryte fundamentalt med den dersom en regjering eller et departement skulle innføre slikt.

Han mener likevel det er en helt annen vurdering om en skulle gjøre det i offentlige etater eller virksomheter som har en annen måte å fastsette lønn på.

– Jeg tror det er andre måter å ivareta hensynet til moderasjon på, som er mer effektive, svarer Vestre.