Jens Marius Sæther, Dagsavisen

– Som fagperson og jurist oppfatter jeg høringene som poengløse. Det spiller ingen rolle hva opposisjonen kommer opp med. Flertallsregjeringen kan selv bestemme hvor lenge statsråden skal sitte. Skyldspørsmålene vil heller ikke bli løst, sier advokat Olav Lægreid i Advisio Advokat.

Torsdag og fredag er det høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om Nav-skandalen.

En rekke sentrale aktører i regjeringen og Nav må forklare seg. Til høringen kommer også tidligere statsråder og direktører.

– Verken det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget eller høringene i Kontrollkomiteen på Stortinget, vil løse Nav-skandalen. Den jobben er det bare Nav og advokatene som kan gjøre, sier Lægreid og legger til:

p

– Hva skal vi med disse høringene og granskingsutvalget? Hva er vitsen? For meg ser det ut som om granskingsutvalget er blitt et instrument som Nav-ledelsen og regjeringen bruker for å utsette å svare på hva de har tenkt å gjøre med problemet.

I desember opprettet regjeringen en rettshjelpsordning for personer som er rammet av Navs feiltolkning av EUs trygdeforordning. Lægreid skal koordinere arbeidet med trygdesakene.

Toppen av isfjellet

Nav har anslått at rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav som følge av feiltolkningen av EØS-reglene. Lægreid har tidligere sagt at disse sakene trolig bare er toppen av isfjellet.

– Jeg har sagt at det kan dreie seg om flere titalls tusen saker. Da holder det ikke å opprette et innsatsteam med 50 personer som skal ta unna sakene. Med de ressursene som er satt inn så langt, vil man kanskje greie å løse alle sakene innen 2030.

Et eget innsatsteam hos Nav jobber med å identifisere sakene der Nav har feiltolket EØS-reglene for trygdeeksport. 209 saker er ferdigbehandlet, og Nav har så langt utbetalt rundt sju millioner kroner.

Lægreid tror Navs feiltolkning av reglene vil føre til utbetalinger på flere milliarder kroner.

Regjeringen har bevilget 40 millioner kroner til Nav og fem millioner til Trygderetten for å håndtere trygdeskandalen.

– Det er altfor lite. Regjeringen må dra til med én milliard kroner og sette inn langt større ressurser til saksbehandlingen, sier Lægreid.

Ubesvarte spørsmål

Setteriksadvokaten har bedt Nav om å klargjøre om andre sakstyper enn arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger omfattes av feiltolkningen. Nav har så langt ikke konkludert.

Spørsmålet om Nav også må se på saker før den nye trygdeforordningen kom på plass i 2012, er heller ikke besvart. Regjeringen har bedt granskingsutvalget avklare dette spørsmålet.

– Det er advokatene og dommerne i Trygderetten og lagmannsretten som kommer til å sette rammene for hvilke saker som er omfattet av Nav-skandalen. Oppryddingsarbeidet kan kun skje gjennom behandling av enkeltsaker, sier Lægreid.

p

Han mener det er åpenbart at feiltolkningen også gjelder for andre typer trygdeytelser enn de ovennevnte.

– Ser man på reglene for uføretrygd og sammenligner dem med bestemmelsene i EUs trygdeforordning, ser man at det ikke er adgang til å frata folk trygderettigheter for at de har oppholdt seg i utlandet. Jeg er helt sikker på at det er blitt gjort feil også i uføresaker. Det vil enhver skolert jurist se.