NTB

Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet.

Onsdag svarte Efta-domstolen på de 16 spørsmålene fra Høyesterett knyttet til trygdeskandalen fra 2019, også kjent som Nav-saken. Høyesterett ba i fjor sommer om en avklaring av hvordan trygdedirektivene skal forstås.

Konklusjonen fra domstolen i Luxembourg innebærer at feilen Norge har gjort, strekker seg helt tilbake til 1994.

– Det domstolen sier er at tjenestefriheten har vært til hinder for de norske reglene helt siden starten. De sier det opplagt er en restriksjon, både når det gjelder tidsbegrensingen og forhåndsgodkjenning, og at restriksjonen ikke kan rettferdiggjøres, sier jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo til Rett24.

Knusende dom: Nav og Trygderetten bruker altfor lang tid på klager fra brukerne

Røe Isaksen: – Viktig steg

– Efta-domstolen ser ut til å konkludere med at den gamle trygdeforordningen ikke kommer til anvendelse i denne saken, men at reglene om fri bevegelighet i EØS-avtalen gjør det, skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en epost til NTB.

Han sier uttalelsen er et viktig steg for mange berørte, som ikke kan få sin sak gjenopptatt før Høyesterett har avklart rettstilstanden.

– Selv om vi nå avventer avklaringene i Høyesterett, vil departementet selvfølgelig studere uttalelsen fra Efta-domstolen grundig, både med tanke på spørsmålet om rettstilstanden før og etter 2012 og de øvrige spørsmålene Høyesterett har stilt, sier statsråden.

Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Dro til Italia – dømt til fengsel

Vurderingen av Norges praksis ble gjort i lys av en konkret sak, som er blitt behandlet i Høyesterett, skriver nettstedet. I den aktuelle saken ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri etter å ha vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger. Saken er spesielt interessant fordi forholdet mannen ble dømt for, strekker seg på begge sider av det omstridte knekkpunktet i 2012.

– Nå må trolig alle trygdebedragerisaker der man har vært i utlandet avsagt etter 1994, gjenopptas – ikke bare de etter 2012. Dette er i samsvar med det materialet jeg la fram for Høyesterett i 2017, men nå får det trolig virkning langt ut over denne saken, sier advokat John Christian Elden, som representerer den dømte mannen.

– Vår klient er strålende fornøyd så langt, legger han til.

Mye delt: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

Får betydning

Arnesen-utvalget, Nav, Arbeids- og sosialdepartementet og påtalemyndigheten legger alle til grunn at Norges tolkning av EØS-retten har vært feil fra det nye trygdedirektivet ble innført i 2012. Uenigheten har deretter altså stått om hvorvidt problemet gikk helt tilbake til EØS-avtalen først trådte i kraft i 1994.

Onsdagens rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen vil få betydning for den videre utviklingen av sakene som er en del av trygdeskandalen.

– Avhengig av Høyesteretts avgjørelse vil vi ta en beslutning om hvordan vi skal følge opp sakene fra før 2012, sier Røe Isaksen og legger til:

– Arbeidet for å rydde opp i saker etter 2012 har pågått for fullt.