Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Ledelsen i Norske Skog på Skogn har kalt inn klubbleder og nestleder i fagforeningen i Trøndelag, Kim Olav Johansen, til møte i morgen for å diskutere en eventuell oppsigelse.
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
FriFagbevegelse har tidligere omtalt saken, sist i forbindelse med fanemarkeringen utenfor Norske Skogs lokaler i Skogn i februar. Da stilte tillitsvalgte fra hele landet opp for gi sin støtte til Johansen og EL og IT-klubben ved bedriften.
– Dette er trakassering av en tillitsvalgt, noe vi reagerer meget sterkt på, sier leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag, Eystein Garberg, til FriFagbevegelse.
Han skal stille på 15-1-møtet hos bedriften (se faktaboks) fredag 13. mai, for å støtte Johansen, som også er nestleder i fagforeninga. Motparten stiller også med en NHO-advokat.
FriFagbevegelse har bedt om en kommentar fra ledelsen ved bedriften om årsaken til møtet. Personalsjef Paal Strand svarte torsdag at det ikke gis kommentarer til interne personalsaker.
REAGERER. Leder i Elektroarbeidernes Fagforening, Eystein Garberg.
Knut Viggen
Fagforeningen og klubben har foreløpig ikke søkt juridisk hjelp, men ledelsen i EL og IT Forbundet er orientert om at møtet skal finne sted.
Uro over lang tid
Johansen selv mener møtet føyer seg inn i et mønster som har pågått helt siden før jul, da han etter ledelsens ønske kom tilbake i en 40 prosent stilling for å avhjelpe situasjonen etter at hans nestleder – og på den tiden fungerende klubbleder – sluttet for å begynne i ny jobb. I tillegg til vervet som nestleder i fagforeninga er også Johansen leder i Distrikt Trøndelag, som i utgangspunktet ikke er noe heltidsverv.
– Jeg var i utgangspunktet kjempeinteressert i å få ting til å fungere, etter at det i lengre tid hadde vært uro ved vår avdeling, forteller Johansen.
Etter at han vendte tilbake opplevde han motarbeidelse av ledelsen, og forsøk på å begrense hans muligheter til å følge opp sine verv.
– Det første bedriften gjør er å sette meg opp i en skiftordning som gjør det umulig for meg å utføre vervet som tillitsvalgt lokalt i bedriften, sier Johansen.
Slik skiftordningen var lagt opp ville også gjøre det umulig å følge opp regionale verv på en tilfredsstillende måte, påpeker han.
SINTEF-undersøkelse
I februar ble det gjennomført en arbeidsundersøkelse i regi av SINTEF. I undersøkelsen kom det fram at skulle man få til et samarbeid, måtte den tillitsvalgte kunne jobbe på dagtid.
– Etter tilbakemeldingen fra SINTEF trekker bedriften kravet om at jeg må over i skift, men foreslår at ordningen evalueres innen utgangen av april. Evalueringen kommer aldri, og 21. april tar saken en ny vending når jeg uten forvarsel får en epost der jeg blir fortalt at jeg nå er 100 prosent på skift, forteller Johansen.
Noen dager senere ringer han personalsjefen for å få en forklaring, og får til svar at dette bare er en formalitet, og at han ikke skal bry meg om e-posten.
3. mai ble det kalt inn til et drøftingsmøte.
– Her spør vi igjen om årsaken til at administrasjonen detaljstyrer ressursbruken, uten å få noe svar, fortsetter Johansen, som også er klubbleder på arbeidsplassen.
– Både jeg og nestleder i klubben opplever i møte den 3. mai at vi er enig i at jeg skal fortsette på dagtid, og at utfordringene knyttet til bemanning skal løses lokalt på avdelingen. Det kommer aldri noen protokoll fra dette møtet, sier Johansen.
Sendte permisjonssøknader
– I mellomtiden har jeg starta en prosess med de ansatte og den nye vedlikeholdssjefen med mål om å skape positivitet og serve drifta på fabrikken. I møtet blir vi enige om en fremgangsmåte som alle tror er gjennomførbar, og at denne løsningen skal presenteres for de ansatte, forteller Johansen.
Han sender så en permisjonssøknad om å få videreført sitt 60 prosent frikjøp, men får til svar at denne søknaden kan ikke personalsjefen ta stilling til med en gang, og begrunner det med bemanning og ressurser.
– Jeg bestemmer meg for å sende enkeltvise søknader inntil videre, sier Johansen. Også de enkeltvise søknadene stilles det spørsmålstegn ved fra personalsjefen. Da begynner jeg å lukte lunta.
Noen dager senere, tirsdag 10. mai får han innkalling til 15-1-møtet, med påstand om at han ikke har møtt til avtalt arbeidstid.
– Jeg opplever at de skal kneble meg slik at jeg ikke kan få gjort vervene mine. Ingen andre på avdelingen har hørt noe om at jeg skal over på skift, forteller Johansen.
– Dette er en heksejakt
Som tillitsvalgt opplever han at dette er en personalpolitikk som ikke hører hjemme noe sted.
– Det er en heksejakt på meg og jeg føler meg trakassert, sier klubblederen.
– Utad snakker fabrikksjefen til lokale medier om dialog, men innenfor gjerdet er virkeligheten en helt annen, fastslår han.
– Jeg synes ikke dette er grei måte å oppføre seg på. Målet til bedriften er helt klart å få meg til å slutte, sier han.
Klubblederen sier han har fått enorm støtte fra medlemmene i klubben og andre ansatte i avdelingen.
– Dette er en konflikt som har pågått en lang stund og på grunn av det ledelsen har satt i gang nå er folk fly forbanna. Dette må fram i lyset, sier Johansen.
SKOGN. Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Om Arbeidsmiljølovens § 15–1
Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse i § 15–1 som omhandler plikten til å avholde drøftelser med arbeidstakeren; såkalt drøftelsesmøte.
Den har følgende ordlyd:
«Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. Med mindre det ikke er praktisk mulig skal drøftelsesmøte finne sted før beslutning om arbeidsforholdets opphør besluttes.»
Flere saker
Om Arbeidsmiljølovens § 15–1
Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse i § 15–1 som omhandler plikten til å avholde drøftelser med arbeidstakeren; såkalt drøftelsesmøte.
Den har følgende ordlyd:
«Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. Med mindre det ikke er praktisk mulig skal drøftelsesmøte finne sted før beslutning om arbeidsforholdets opphør besluttes.»