Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik møtes i dag til arbeidslivets toppmøte under Arendalsuka. Dagen før hadde de et formøte. Her var de helt enige:

Sammen ber de politikerne om å motstå alle fristelser til å blande seg inn i lønnsoppgjørene.

De to toppene i NHO og LO frykter at bevisstheten blant politikerne er fallende, og at de lover ting som griper rett inn i lønnsoppgjørene, som de mener er partenes ansvar.

Almlid forsvarer også LO mot anklagene fra Høyres nestleder, Henrik Asheim, som mener LO har for stor makt.

– Vi er tjent med at LO har veldig mange medlemmer. Når politikere utfordrer den modellen er det naturlig at både NHO og LO står sammen opp mot det, legger han til.

Ramser opp

Eksemplene er blitt så mange at NHOs administrerende direktør og LO-lederen ser seg nødt til å komme med en advarsel til politikerne: La partene ordne opp!

Og de ramser opp flere eksempler på at de mener politikerne har blandet seg inn i lønnsoppgjørene:

• I mars 2021: Daværende Frp-leder og tidligere finansminister, Siv Jensen, tok et oppgjør med frontfaget på sin siste tale som Frp-leder. – Glem frontfaget, og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere, sa hun.

• Etter vårens tariffoppgjør i Staten, tok stortingsrepresentant Anna Molberg til orde for hva som skal skje hvis Høyre igjen kommer i regjering. – Da vil vi gjøre om på det og sørge for to tariffavtaler i staten.

• Høyres nestleder, Henrik Asheim, til NRK i mai: LO får diktere for mye. LO har for mye makt.

• Tidligere statsminister Erna Solberg la ansvaret for vårens streik på dagens statsminister Jonas Gahr Støre: – Hadde Støre-regjeringen lyttet til oss, hadde det ikke blitt noen streik i utgangspunktet.

• Allerede da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober i fjor, varslet Støre-regjeringen at folk skulle få en reallønnsvekst. Det reagerte NHO-sjef Ole Erik Almlid på.

– Det er også politikere som på Stortingets talerstol har sagt at vi ikke lever av prosenter, men av penger. Det kan også utfordre modellen, sier Almlid.

Blandet seg inn

Peggy Hessen Følsvik mener Høyres representanter direkte blandet seg inn i årets statsoppgjør. Lønnsoppgjøret i staten endte som kjent med at Unio og Akademikerne gikk i streik, mens LO og YS sa ja til forslaget fra Riksmekleren:

– Representanter for opposisjonen uttalte, mens det hele pågikk, at hvis de kommer i regjering neste år skal de sørge for at det blir to avtaler. Det var en utidig innblanding i statsoppgjøret, som var vanskelig nok i utgangspunktet, sier hun.

Striden rundt statsoppgjøret har utløst en flom av påstander om politisering av tariffoppgjøret.

– Regjeringen må utøve sin arbeidsgiverpolitikk i staten. Det er en plikt man har. Da må man se konsekvensene av de endringene som Solberg-regjeringen i sin tid gjorde. Når de konsekvensene blir så negative som de ble i forhold til lønnsdannelsen, må dagens regjering ta sitt ansvar å rette opp i det, mener Følsvik.

– Alle regjeringer må være varsomme med å gjøre for brå eller store endringer. Det gjorde ikke dagens regjering ved dette oppgjøret. Det var det Solberg-regjeringen som gjorde. Det var uheldig, mener hun.

– Når de nå sier at de vil gjøre om på det igjen, gjør de tariff til valgkamp. Det er svært, svært uheldig, legger hun til.

Partenes ansvar

– Tariffoppgjørene er partenes ansvar og har aldri hatt noe i Stortinget å gjøre, mener de begge.

– Lønnsdannelsen i Norge er unik. Den er basert på at partene finner gode løsninger, og bygger den rundt en forståelse av hva konkurranseutsatt eksportbasert næringsliv trenger. Det kalles frontfagsmodellen. Da må politikerne holde fingrene av fatet. Dette fikser partene, sier Ole Erik Almlid.

Og legger til:

– Når vi setter normen må øvrige arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner følge den. Da kan vi ikke ha noe av at politikerne blander seg inn i lønnsoppgjøret, legger han til.

I perioder hvor norsk økonomi har gått godt, har modellen gitt høy reallønnsvekst for norske arbeidstakere – både i og utenfor industrien. I lavkonjunkturer har modellen bidratt til å opprettholde sysselsettingen.

Slik bidrar modellen til å sikre stabil og høy sysselsetting i arbeidsmarkedet, samtidig som den demper økonomiske svingninger fordi vi oppnår større fleksibilitet i lønnsdannelsen.

Derfor er også respekten for frontfagsmodellen i det store og hele stor, men de legger til at det er viktig å minne om dette.

– Er LO blitt for sterke, som Høyres nestleder har sagt?

– Frontfaget forutsetter at det er to parter, NHO og LO. Hvis frontfaget blir utfordret, er det noe vi må si fra om. NHO og LO har solid grunnlag for våre funksjoner i dag. Har vi ikke det, klarer vi ikke å ivareta frontfagsmodellen, sier Ole Erik Almlid.

– Vi er tjent med at LO har mange medlemmer. Hvis politikere utfordrer den modellen er det naturlig at både NHO og LO står sammen opp mot det, legger han til.

– Hadde det ikke vært for oss, hadde ikke de lavest lønte fått så bra resultater i forhandlingene. Det er det ikke alle som vektlegger like høyt. Men for oss er det grunnleggende, poengterer Peggy Hessen Følsvik.

– Må være lov

Høyres nestleder, Henrik Asheim, sier seg enig i at lønnsdannelsen i Norge skal skje mellom partene.

Han sier det har vært, og er, viktig for Høyre.

Asheim mener statsoppgjøret i år var et veldig spesielt tilfelle:

– Fordi det rødgrønne flertallet på Stortinget vedtok at målet var å gå over til en felles tariffavtale, på tvers av ønsket til flertallet av de organiserte i staten. Dette vedtaket stemte de borgerlige partiene mot, sier han.

Han mener det må være lov å delta i debatten om hvordan vi best beholder og rekrutterer viktig arbeidskraft i offentlig sektor, når stortingsflertallet gjør et slikt vedtak og det ender med konflikt og streik.

– Jeg håper vi slipper slike vedtak i Stortinget framover, sier han til FriFagbevegelse.