Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Økte strømpriser og renter skaper økonomisk hodebry for Hurdal kommune i Viken, understreker rådmann Kjetil Kokkim.

Hurdal er blant kommunene som ikke tjener en eneste krone på kraft.

Tidligere i år måtte de bevilge 1,3 millioner kroner ekstra for å dekke økte strømutgifter.

For de samme kronene kunne kommunen lønna to sjukepleiere som tjener over medianlønn.

De økte utgiftene tilsvarer omtrent 3 prosent av driftsbudsjettet til oppvekst i kommunen.

Neste år regner de med å måtte bruke to millioner mer enn vanlig.

Det er mange penger for en kommune med i underkant av tre tusen innbyggere, og kostnaden går direkte ut over andre tjenester.

– De pengene kunne man brukt på tjenester til innbyggerne, sier Kokkim.

Sju milliarder

KS, kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har anslått at de samla strømutgiftene til kommunene vil øke med rundt 7 milliarder kroner i år hvis strømprisen holder seg lik som i slutten av august.

Flere har spådd at prisen vil fortsette å øke utover vinteren, og tallet kan derfor bli høyere.

Hittil i år regner KS med at kommunenes og fylkeskommunenes strømutgifter har økt med 4–5 milliarder kroner. 

161 av 357 kommuner er i dag medlem av Landssamanslutninga av Vasskraftskommunar (LVK).

Det betyr at om lag 200 kommuner ikke er kraftkommuner.

Går ut over barn og unge

Som Kokkim understreker, må pengene hentes fra et annet sted i kommunen.

Rådmann i Hurdal kommune Kjetil Kokkim

Hurdal kommune

Da kan man kanskje tenke seg at det er enklere å kutte kostnader i idrettshallen enn på sjukehjemmet.

– Vi ønsker primært ikke å kutte i fritidstilbudet, når det har såpass store gevinster for folkehelsa, sier Kokkim.

I Hurdal er det bare en idrettshall, men kommunen må likevel se på hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere strømkostnadene.

– Vi ser på tjenestene vi kan spare mye på, men vi unngår i all hovedsak å kutte i bygg eller å redusere åpningstider.

Det mener rådmannen spesielt vil gå ut over barn og unge.

Var ikke lønnsomt

For noen år tilbake ble det diskutert om man skulle installere solceller på sjukehjemstaket i kommunen, opplyser Kokkim.

I 2016 foreslo en tidligere rådmann å bruke 750 tusen kroner på solceller på sjukehjemmet i Hurdal, skreiv Eidsvoll Ullensaker Blad den gangen.

– Da var et konsulentfirma inne og sa det ikke ville lønne seg fordi kostnaden ikke ville bli tjent inn på 30 år (omtrentlig levetid på solceller, red.anm.), sier Kokkim.

I dag ville konklusjonen kanskje vært annerledes.

Men for en liten kommune er ikke det økonomiske handlingsrommet veldig stort.

– Når man har andre typer krav til vann og avløp, hvor man må investere rundt 300 millioner kroner framover, er det begrensa hvor mye gjeld man kan ta opp, sier Kokkim.

Tilbyr billig strøm

Flere kommuner med større vannkraftproduksjon innafor kommunegrensene får strøm til en billig penge fra selskapa gjennom konsesjonskraftordninga.

I 2022 er prisen, satt av Olje- og energidepartementet, for konsesjonskraft 11,57 øre per kilowattime.

Kraftprodusentene må også betale konsesjonsavgifter til staten og de berørte kommunene.

Den billige konsesjonsstrømmen har gjort at flere kraftkommuner i Vestland fylke har innført fast lavpris til innbyggere og næringsliv, skriver Bergens Tidende.

I Lærdal har kommunestyret vedtatt at alle med adresse i kommunen skal få fastpris på 50 øre kilowattimen i tre år fra 2023.

Aurland og Modalen kommuner tilbyr også billigere strøm til innbyggerne. Luster tilbyr billigere strøm til bedrifter i kommunen, skriver avisa.

– Urettferdig

I slutten av august kom Inntektssystemutvalget med sine forslag til endringer i kommunenes inntektssystem.

De foreslo blant annet at kommuner som tjener penger på kraftproduksjon, havbruk og lignende skal dele 10 prosent av disse med andre kommuner.

– Hva tenker du om omfordeling av kommunenes inntekter, for eksempel fra kraftkommunene som tjener mye nå?

– Det hadde vært interessant om man kunne sett mer på det, samtidig så skjønner jeg at det vil være en vanskelig sak å gjøre noe med, sier Kokkim.

Han legger til at det heller ikke er noe nytt at noen kommuner tjener mye mer enn andre på kraft.

Men forskjellene har blitt klarere med høye strømpriser.

– Det oppleves i hvert fall urettferdig at man har så store forskjeller i inntektene til kommunene, avslutter Kokkim.