Det er ikke langt fra de store kraftverka i Glomma til Hurdal. Her fra Rånåsfoss kraftverk i Nes kommune.
Cornelius Poppe / NTB
Strømpris
Noen få mil unna Glommas store vannkraftverk ligger Hurdal. De tjener ikke en eneste krone på høye strømpriser
Mange norske kommuner tjener fett på de høye strømprisene. Men hva med de som verken har kraftverk i kommunen eller har eierandeler i de?
herman@lomedia.no
Økte strømpriser og renter skaper økonomisk hodebry for Hurdal kommune i Viken, understreker rådmann Kjetil Kokkim.
Hurdal er blant kommunene som ikke tjener en eneste krone på kraft.
Tidligere i år måtte de bevilge 1,3 millioner kroner ekstra for å dekke økte strømutgifter.
For de samme kronene kunne kommunen lønna to sjukepleiere som tjener over medianlønn.
De økte utgiftene tilsvarer omtrent 3 prosent av driftsbudsjettet til oppvekst i kommunen.
Neste år regner de med å måtte bruke to millioner mer enn vanlig.
Det er mange penger for en kommune med i underkant av tre tusen innbyggere, og kostnaden går direkte ut over andre tjenester.
– De pengene kunne man brukt på tjenester til innbyggerne, sier Kokkim.
Sju milliarder
KS, kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har anslått at de samla strømutgiftene til kommunene vil øke med rundt 7 milliarder kroner i år hvis strømprisen holder seg lik som i slutten av august.
Flere har spådd at prisen vil fortsette å øke utover vinteren, og tallet kan derfor bli høyere.
Hittil i år regner KS med at kommunenes og fylkeskommunenes strømutgifter har økt med 4–5 milliarder kroner.
161 av 357 kommuner er i dag medlem av Landssamanslutninga av Vasskraftskommunar (LVK).
Det betyr at om lag 200 kommuner ikke er kraftkommuner.
Går ut over barn og unge
Som Kokkim understreker, må pengene hentes fra et annet sted i kommunen.
Rådmann i Hurdal kommune Kjetil Kokkim
Hurdal kommune
Da kan man kanskje tenke seg at det er enklere å kutte kostnader i idrettshallen enn på sjukehjemmet.
– Vi ønsker primært ikke å kutte i fritidstilbudet, når det har såpass store gevinster for folkehelsa, sier Kokkim.
I Hurdal er det bare en idrettshall, men kommunen må likevel se på hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere strømkostnadene.
– Vi ser på tjenestene vi kan spare mye på, men vi unngår i all hovedsak å kutte i bygg eller å redusere åpningstider.
Det mener rådmannen spesielt vil gå ut over barn og unge.
Var ikke lønnsomt
For noen år tilbake ble det diskutert om man skulle installere solceller på sjukehjemstaket i kommunen, opplyser Kokkim.
I 2016 foreslo en tidligere rådmann å bruke 750 tusen kroner på solceller på sjukehjemmet i Hurdal, skreiv Eidsvoll Ullensaker Blad den gangen.
– Da var et konsulentfirma inne og sa det ikke ville lønne seg fordi kostnaden ikke ville bli tjent inn på 30 år (omtrentlig levetid på solceller, red.anm.), sier Kokkim.
I dag ville konklusjonen kanskje vært annerledes.
Men for en liten kommune er ikke det økonomiske handlingsrommet veldig stort.
– Når man har andre typer krav til vann og avløp, hvor man må investere rundt 300 millioner kroner framover, er det begrensa hvor mye gjeld man kan ta opp, sier Kokkim.
Tilbyr billig strøm
Flere kommuner med større vannkraftproduksjon innafor kommunegrensene får strøm til en billig penge fra selskapa gjennom konsesjonskraftordninga.
I 2022 er prisen, satt av Olje- og energidepartementet, for konsesjonskraft 11,57 øre per kilowattime.
Kraftprodusentene må også betale konsesjonsavgifter til staten og de berørte kommunene.
Den billige konsesjonsstrømmen har gjort at flere kraftkommuner i Vestland fylke har innført fast lavpris til innbyggere og næringsliv, skriver Bergens Tidende.
I Lærdal har kommunestyret vedtatt at alle med adresse i kommunen skal få fastpris på 50 øre kilowattimen i tre år fra 2023.
Aurland og Modalen kommuner tilbyr også billigere strøm til innbyggerne. Luster tilbyr billigere strøm til bedrifter i kommunen, skriver avisa.
– Urettferdig
I slutten av august kom Inntektssystemutvalget med sine forslag til endringer i kommunenes inntektssystem.
De foreslo blant annet at kommuner som tjener penger på kraftproduksjon, havbruk og lignende skal dele 10 prosent av disse med andre kommuner.
– Hva tenker du om omfordeling av kommunenes inntekter, for eksempel fra kraftkommunene som tjener mye nå?
– Det hadde vært interessant om man kunne sett mer på det, samtidig så skjønner jeg at det vil være en vanskelig sak å gjøre noe med, sier Kokkim.
Han legger til at det heller ikke er noe nytt at noen kommuner tjener mye mer enn andre på kraft.
Men forskjellene har blitt klarere med høye strømpriser.
– Det oppleves i hvert fall urettferdig at man har så store forskjeller i inntektene til kommunene, avslutter Kokkim.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø