JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Europeisk minstelønn

Norden sier nei til EUs minstelønn. Norge slipper å innføre dette, hevder Hadia Tajik

LO i Norge og Norden kjemper med nebb og klør mot innføring av europeisk minstelønn. Arbeidsminister Hadia Tajik mener at Norge ikke trenger å innføre minstelønna
Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

EU-landene nærmer seg nå innføring av en lovfestet minstelønn. De nordiske landene slåss mot dette med nebb og klør. Norden mener lønn skal overlates til forhandlinger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne – og at politikerne skal holde seg unna.

Tirsdag 23. november møtes de nordiske arbeidsministerne til møte i Helsingfors. På bordet kommer EU-forslaget om et nytt minstelønnsdirektiv. Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen. Hun mener Norge ikke vil være nødt til å innføre dette.

Til ministerrådet

11. november gjennomførte Arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet en avstemning om forslag til et direktiv som skal pålegge alle land innen EØS å innføre en lovbestemt minstelønn. Forslaget fikk stort flertall.

Snart kommer forslaget opp til avstemning i plenum. 6. desember er det EUs ministerråd som skal behandle forslaget. Prosessen videre er at da sendes forslaget tilbake til EU-kommisjonen. Det er ventet at det innledes såkalte trilog-forhandlinger om direktivet på begynnelsen av 2022.

Svenskene er skuffet

De nordiske landene har vært svært imot dette direktivforslaget. De mener at et slikt direktiv vil rive grunnen vekk under den nordiske modellen der det er partene i arbeidslivet som forhandler lønna, ikke politikerne.

Den svenske sosialdemokraten Heléne Fritzon, som er medlem i komitéen, sa til den svenske Europaportalen at «jeg er skuffet. Vi har forsøkt å finne et kompromiss (som gjør unntak for Sverige og Danmark), men det fikk vi ikke støtte for. Om dagens vedtak skulle bli en realitet, så er det et inngrep i den svenske forhandlingsmodellen og grunnlaget for vår velferd.»

De to saksordførerne, blant dem nederlandske Agnes Jongerius fra sentrum venstre-gruppa S&D, var svært fornøyd med resultatet. I en pressemelding fra Europaparlamentet sier hun at «denne lovgivningen vil være et brudd med fortida. Gjennom den forrige krisen har lavere minimumslønninger og nedbygging av bransjevise kollektive forhandlinger vært den harde medisinen i mange medlemsland. Nå kjemper vi for å øke den lovfestede minimumslønna og styrke de kollektive forhandlingene i Europa.» Hun mener at lovforslaget ikke er et angrep på den svenske og danske modellen.

Fungerer bra i Norge

Når Hadia Tajik møter sine nordiske kolleger så vil hun legge fram sitt syn på at den norske modellen for lønnsdannelse fungerer svært godt for Norge, og at hun vil bidra til å beskytte den.

 – Land som ikke har lovfestet minstelønn vil ikke bli pålagt å innføre slik, mener Tajik.

 – I Norge fastsettes lønnen i hovedsak gjennom kollektive avtaler mellom partene i arbeidslivet. De nordiske landene er likevel bekymret for hva et slikt direktiv på sikt kan bety for nasjonal lønnsdannelse. Partene i arbeidslivet har også uttrykt bekymring. Dette er en bekymring jeg deler, sier arbeidsministeren.

Hun understreker at direktivet ennå ikke er vedtatt, så det er ikke klart hvordan detaljene kommer til å bli. Arbeidsministeren lover å følge nøye med på hvordan denne saken kommer til å utvikle seg.

Tilstrekkelig høy minstelønn 

Tajik ser at direktivet kan være positivt for arbeidstakere i mange EU-land.

– Forslaget til direktiv tar sikte på å sikre at alle arbeidstakere skal ha adgang til en tilstrekkelig høy minstelønn. Det foreslås videre tiltak for å fremme samarbeid mellom arbeidslivets parter og å styrke kollektive avtaler i alle land.

Europeisk fagbevegelse uforstående

Blant de kraftigste tilhengerne av et europeisk minstelønnsdirektiv er europeisk fagbevegelse DEFS (ETUC engelsk forkortelse). De mener at et direktiv om lovfestete minstelønn vil bety bedre levevilkår for mange europeiske arbeidstakere. Flertallet i DEFS stiller seg uforstående til den nordiske motstanden, og opplever den som usolidarisk overfor arbeidstakere i andre europeiske land. De håper at et minstelønnsdirektiv skal være med på å heve det europeiske minstelønnsgulvet.

Finland er litt annerledes enn de andre nordiske EU-landene. Finland har allerede en form for minstelønnslov ved at alle tariffavtaler automatisk blir allmenngjort. Dette er en ordning som ser ut som om den kan videreføres.

Norge har ingen generell minstelønnslovgivning, men i ti bransjer er lønna allmenngjort. Det betyr at det er ulovlig å betale under minstelønna i den allmenngjorte tariffavtalen.

Annonse

Flere saker

Annonse