JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Nordisk sosialdemokratisk toppmøte for å meisle ut den nordiske modellens framtid. Fra venstre: Antti  Rinne fra det sosialdemokratiske partiet i  Finland, Helle Thorning- Schmidt fra Socialdemokraterne i Danmark, Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet i  Norge, Stefan Løfven fra Socialdemokratene i Sverige og Árni Páll Árnasson fra Samfylkingin i Island.

Nordisk sosialdemokratisk toppmøte for å meisle ut den nordiske modellens framtid. Fra venstre: Antti Rinne fra det sosialdemokratiske partiet i Finland, Helle Thorning- Schmidt fra Socialdemokraterne i Danmark, Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet i Norge, Stefan Løfven fra Socialdemokratene i Sverige og Árni Páll Árnasson fra Samfylkingin i Island.

Tri Nguyen Dinh

Nordisk velferd utfordres

Forskjellene øker og velferden forvitrer allerede i Norden. Vi makter ikke holde opp den høye organisasjonsgraden som trengs for å bevare maktbalansen i samfunnet.



12.11.2014
12:00
12.11.2014 10:05

nina.sandas@lomedia.no

Tone Fløtten, instituttsjef ved Fafo, satte tonen for deltakerne på SAMAK-konferansen på Sørmarka i går. Hun kom med et skikkelig skremmeskudd.

– Dersom den nåværende trenden i Norden fortsetter vil sysselsettingsgraden og ulikhetene i 2030 være omtrent som i Frankrike i dag. Der har de ti rikeste prosentene en tredel av verdiene, fortalte hun.

Den nordiske modellen kan forvitre og nordiske særtrekk svekkes, hvis ikke man møter utviklingen med skikkelige politiske krafttak. Det er kortversjonen av det store nordiske forskningsprosjektet NordMod2030, ført i pennen av Fafo-forskere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra SAMAK (samarbeidskomiteen for de sosialdemokratiske partiene og LO-ene.) Formålet er å legge et kunnskapsgrunnlag for arbeiderbevegelsens debatt om videreutvikling og fornyelse av den nordiske modellen fram mot 2030.

I dag skal SAMAK-deltakerne vedta en politisk erklæring, «Vi bygger Norden»

Følg debatten på SAMAK-kongressen direkte på nett-TV

Stolt historie

De nordiske land skårer høyt i alle internasjonale sammenligninger og har mye å være stolt av. Økonomisk utvikling, omfattende velferdsordninger, fordeling, sosiale forhold og sysselsetting har vært prioritert.

Politikken har satt disse målene, og et organisert arbeidsliv med koordinert lønnsdannelse har levert.

– Det er nettopp lønnsdannelsen som er en viktig forklaring på at den nordiske modellen har produsert mindre ulikheter enn i andre land, understreket Jon Hippe, daglig leder i Fafo.

I tillegg har sterke institusjoner lagt grunnlag for samordning mellom ulike politikkfelt. Samarbeidet mellom organisasjonene i arbeidslivet og de politiske myndighetene har spilt en sentral rolle. Takket være relativt jevnbyrdige maktforhold og høy tillit mellom aktørene, har konflikter i arbeidsliv og politikk gjerne blitt håndtert gjennom brede kompromiss. Dette er en nøkkel til å forstå den historiske utviklingen i Norden. Landene har klart å tilpasse seg ytre endringer og kriser. De har investert i langsiktig kompetanseoppbygging og sosial sikkerhet. Dermed har de, i større grad enn andre europeiske land, klart å forene effektivitet og likhet.

Færre organiserer seg

Den nordiske avtalemodellen i arbeidslivet har greid seg godt siden 1990. Fagbevegelsen har vært en sentral medspiller.

– Norden som region har fortsatt verdens høyeste organisasjonsgrad. Men vi ser fallende organisering, særlig i bransjer og lavlønnsyrker som trenger det mest. Blant høyt utdannede er oppslutningen stabil, viste Hippe til.

I 2012 var det 7,3 millioner fagorganiserte i Norden. Det er en nedgang på over 400.000 siden 1990. I samme periode har antall sysselsatte økt med 1,7 millioner. Organisasjonsgraden har falt til 55 prosent. Hvis hele Norden skal opp på svensk og finsk gjennomsnittsnivå fra 1990–2000, må det rekrutteres flere millioner nye medlemmer til fagbevegelsen, går det fram av rapporten.

Med lavere faglig organisering svekkes det lokale tillitsvalgtapparatet. Dermed svekkes også maktbalansen og legitimiteten som er nødvendig for nasjonal tariffavtaledekning. Det skaper kollektive handlingsproblemer både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, som minner om dem partene sto overfor da avtalesystemene ble utviklet for over 100 år siden.

Fagbevegelsen mister sin styrke og endrer karakter. Når de store medlemskullene samtidig vil bli pensjonert i årene framover, betyr det utfordringer ikke bare for fagbevegelsen, men også for sysselsettingen.

Fallende sysselsetting

Sysselsettingsraten er synkende i hele Norden, og lavest i Finland med 68 prosent. I Norden under ett var 78 prosent i arbeidsdyktig alder i jobb i 1990. I fjor var tallet i underkant av 74 prosent.

Sysselsettingsnivået var i 2013 lavere enn både i 2000 og 2008 da finanskrisen startet. Arbeidsløsheten har bitt seg fast i Sverige og Finland med et nivå på rundt 8 prosent. Både i Danmark, Finland og Island, som ble hardest rammet av finanskrisen, er BNP fortsatt lavere enn i 2008. Vekst- og investeringstakten er lav i alle landene.

Hvis de nordiske land skal få samme jobbvekst som de hadde i perioden 1990-2008 må det skapes 1,3 millioner nye arbeidsplasser fram til 2030.

Press mot de laveste lønningene

Mange andre utviklingstrekk gir grunn til bekymring for den nordiske modellens bærekraft, mener forskerne. Arbeidslivet er påvirket av store forandringer i hele Norden. Vi har høyere jobbkvalitet og høyre arbeidsintensivitet enn i andre europeiske land. Det er også mer fleksibilitet og mer atypisk arbeid.

Overalt er det tegn til nye skillelinjer, press på de laveste lønningene og større lønnsforskjeller, dårligere arbeidsmiljø og økt utstøting i deler av arbeidslivet.

Disse tendensene forsterkes av den høye arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsene. Arbeidsinnvandringen har skjerpet konkurransen om de lavest lønte jobbene. Grupper med lav kompetanse eller yrkeserfaring har vansker med å få fotfeste i arbeidsmarkedet.

Bedre integrering for flere

De nordiske velferdssystemene er de mest omfattende og inkluderende i verden. Likevel står de overfor utfordringer. Èn er knyttet å ta vare på en økende gruppe svært gamle. En annen er å bidra til bedre integrering for marginaliserte grupper og en raskt voksende innvandrerbefolkning.

Norden har, samlet sett, høyere sysselsetting blant eldre og innvandrere enn andre europeiske land, men det er store forskjeller mellom landene. Yrkesdeltakelsen i enkelte innvandrergrupper er også langt lavere enn i majoritetsbefolkningen. Stagnasjon i sysselsettingsrater og et stabilt antall i yrkesaktiv alder som er avhengig av offentlige overføringer, skaper press på de nordiske velferdsstatene. I enkelte land, blant annet i Sverige, er velferdsytelsene lagt om.

Kompensasjonsnivåene i enkelte ordninger er nede på OECD-snitt.

Omstillingsdugnad må til

For å videreføre og videreutvikle den nordiske modellen har prosjektet identifisert seks utfordringer til den nordiske arbeiderbevegelsen. Utfordringene er betydelige og forutsetter «en stor nordisk omstillingsdugnad»:

• Å skape – overgang til en lavutslippsøkonomi, store endringer i befolkningens sammensetting, utsikt til lavere internasjonal vekst og hardere global konkurranse, krever innovasjon og nyskaping i nærings- og arbeidslivet.

• Å jobbe – snu nedgangen i sysselsettingsrater er kritisk for å motvirke økt ulikhet og trygge velferdens bærekraft. Dette krever kraftfulle integreringstiltak fra myndighetene og partene

• Å organisere – samarbeid mellom sterke parter er avgjørende for koordinerings- og tilpasningsevnen i arbeidslivet. Dette krever sterk rekruttering til fagbevegelsen.

• Å dele – små forskjeller er et vilkår for høy tillit, for oppslutning om fellesløsningene og for få alle med i en nordisk omstillingsdugnad.

• Å ta vare på – for at alle som ikke kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid kan være likeverdige deltakere i samfunnslivet, trengs sikring og fornyelse av velferdsordningene.

SAMAK:

Samarbeidsorganisasjon for de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen

Medlemmer er de sosialdemokratiske partiene i Sverige, Norge, Finland, Island, Ålandsøyene, Færøyene, Grønland og Danmark, LO i Norge, Sverige og Danmark samt FFC, Finland og ASI, Island.

Besøk SAMAKs hjemmeside

NordMod2030:

SAMAK-prosjektet om velferdsmodellen består av fire grunnleggende rapporter, fem landrapporter, fem tematiske rapporter og en endelig rapport skal markere slutten på prosjektet. Rapportene som produseres i forbindelse med dette prosjektet kan lastes ned på NordMods hjemmeside.

Les også:

Syk og arbeidsløs i Norden (10.11.20104)

12.11.2014
12:00
12.11.2014 10:05



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

Tormod Ytrehus

Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

Ole Palmstrøm

Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

Kronikk

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Colourbox

«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»

Debatt

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Ole Palmstrøm

«Svar til Unio om lønn i staten»


Flere saker