Norge skriker etter flere sjøfolk. Selv uten erfaring har Nicolai fått jobb på skip
Pilene peker oppover for maritim næring. Et skjær i sjøen er mangel på mannskap, og det kan bli kritisk i årene som kommer.
BRATT LÆRINGSKURVE: Det er første turen på sjøen for Nicolai Voreland, så han får mye lærdom av styrmann og matros Kjetil Sivertsen, og litt tyn også.
Tri Nguyen Dinh
tri.nguyen@lomedia.no
Det er god stemning ute på dekket til offshoreskipet Viking Brage. Lettmatrosen Nicolai Voreland blir tullet med av de mer erfarne matrosene Kjetil Sivertsen og Isak Krag Olsen.
Bildet av de tre oppsummerer på en måte situasjonen på offshoreskip nå om dagen: Det skrikes etter matroser og det er lenge siden det var så stor etterspørsel etter dekkmannskap, da særlig på ankerhåndteringsskip (AHTS).
For bare se her:
Nicolai Voreland er hentet fra glassbransjen på land, uten noen som helst erfaring på sjøen. Dette er hans aller første jobbtur.
Isak Krag Olsen har alltid drømt om å være matros på ankerhåndteringsskip. To dager etter at han sendte søknad fikk han tilbud om jobb.
Kjetil Sivertsen er egentlig styrmann. Han jobber nå som matros fordi mangelen er så stor.
− Rederiene sliter med å få nok folk. Vi håper Nicolai fortsetter selv om han må tåle litt ekstra fordi han er så fersk, spøker Kjetil Sivertsen.
Selvforskyldt
Han er glad for at Viking tar inn nye matroser og lærer dem opp. Men mangelen på matroser kan kanskje rederiene selv ta skylden for, mener han.
– Rederiene har i altfor mange år avvist matroser uten erfaring, istedenfor å ta inn og lære opp matroser uten erfaring fra ankerhåndteringsskip. Nå får de svi for det, men jeg håper dette åpner seg opp nå, sier Sivertsen.
Isak Olsen bekrefter det Sivertsen sier.
− Jeg har alltid drømt om å jobbe på AHTS. Jeg tror jeg søkte på over 60 stillinger og fikk alltid avslag med begrunnelse på at jeg ikke hadde AHTS-erfaring.
– Enkelte ganger ble jeg så irritert at jeg høflig svarte at de en dag vil skjønne at man ikke får tak i matroser med AHTS-erfaring fordi man ikke gir matroser uten erfaring opplæring. Og nå har det jo blitt sånn, sier Olsen.
Dragkamp om sjøfolk
I dag går det nesten ikke en dag uten at Olsen og andre matroser får tilbud om jobb.
Selv folk uten erfaring til sjøs, slike som Nicolai Voreland, får sjans nå.
− Både Isak og Nicolai er gode eksempler på at man fint kan gjøre en god jobb på AHTS uten erfaring fra før. Men det er klart erfaring må bygges opp langsomt, det er mange ting vi gjør om bord som kan være farlig om det ikke gjøres på riktig måte, skyter Sivertsen inn.
Den store mangelen på matroser har gjort at rederiene har startet dragkamp om å tiltrekke seg sjøfolk.
Solstad, Siem og Aurora er blant dem som nå tilbyr rederitillegg.
Flere rederier, deriblant Havila, har startet egne programmer for å utdanne matroser for å bøte på behovet.
– Må slutte å skremme ungene
NSFs forbundssekretær, Gunnar Amland, mener næringen selv, medier og ikke minst foreldre rundt om i landet kan bidra med rekrutteringen av sjøfolk som Norge trenger framover.
− Vi må framsnakke næringen, det er helt avgjørende. Vi må formidle at det er store muligheter for en god karriere på sjøen. Foreldre må slutte å skremme ungene fra å velge sjøen som yrkesvei, slik de har gjort i generasjoner, sier Amland.
– Næringen må bli flinkere til å vise fram det de har å tilby og mediene må skrive om næringen, også i gode tider, ikke bare når det er dårlige tider og røde tall. Det er så viktig for rekrutteringen at ungdommen ser lyst på maritim nærings framtid, fortsetter han.
– Det er et stort behov for sjøfolk framover, og uten sjøfolk vil de viktigste næringene i Norge stoppe opp. Det er ingen grunn til ikke å velge maritim utdanning nå.
Rekrutteringsproblemet blir ikke mindre av at maritim næring er spådd enorm vekst framover.
Maritim verdiskapingsrapport for 2023, som er utarbeidet av Menon Economics, forventer rekordår i 2023. Tallene for 2022 viser den sterkeste omsetningen i maritim sektor på sju år.
Les også: Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Havvindeventyr
I Frederikshavn i Danmark ligger Edda Winds to flunkende nye havvindskip, Edda Breeze og Edda Brint.
− Både vi og andre skip har polsk mannskap om bord. Det er fordi vi ikke får tak i norske. Det gjelder hele linja, i alle avdelinger, det er manko på folk, sier kaptein i Edda Breeze, Jim Ivar Berg.
Edda Wind har i dag to skip i drift. Den kommende tiden skal de ha ni havvindskip totalt.
− Et eller annet må gjøres for å få ut nok skip. Det blir bare verre og verre å få tak i mannskap når båtene kommer i drift.
Han peker på lønn som en god rekrutteringsfaktor.
− Lønn og fritid er viktig for arbeidsfolk. Hvis landbaserte jobber har samme lønnsnivå som på sjøen, da taper rederiene mannskap, advarer Berg.
Mye lest: Sinte folk har nærmest dratt søppelkjører Fredrik ut av bilen
Lønn, lønn, lønn
I kontrollrommet kunne ikke maskinistene vært mer enige med kapteinen sin.
VELFERD ER VIKTIG: 1.-maskinist Per Sebeastien Merouer er fornøyd med velferden hos Edda Breeze. Her har de kjøpt 3d-printer så mannskapet kan printe seg passende hodeplagg.
Tri Nguyen Dinh
Det er tre ting som er viktig for rekruttering og for å beholde kompetanse om bord, mener maskinsjef Anders Sørensen og 1.-maskinist Per Sebeastien Merouer.
− Det er lønn, lønn og lønn.
− Når lønnsgapet blir liten mellom en 1.-maskinist på sjøen og en som jobber på land, da sier det seg selv at vi ikke klarer verken å rekruttere folk til sjøen eller beholde dem. Sjøfolk er halve året borte fra familie og barn, det er ikke rart de går på land dersom lønna ikke er betydelig bedre, sier Sørensen.
Selv har han barn hjemme. Hver gang han reiser ut på jobb kjenner han på det. Man er borte halve året. Man mister bursdager, julefeiring og dåp. Man får ikke bidratt hjemme ved sykdom. Man sover ikke i sin egen seng.
Dette gjør at Sørensen har sett mange kollegaer forsvinne på land.
− Det er synd, men forståelig slik lønna har utviklet seg, sier maskinsjefen.
Merouer påpeker at lønna har stagnert i mange år. Det har også vært år hvor kjøpekraften har gått ned.
– Da jeg begynte på sjøen tjente jeg såpass mye at det var verdt å være borte halve tiden. Nå blir jeg stadig mer usikker, sier Merouer.