Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Det skremmer meg at en sjømann kan bli straffeforfulgt og alene stå ansvarlig for en ulykke som skyldes systemsvikt, sier matros Karl-Andreas Pedersen.

Han er en av dem som mener den pågående rettssaken mot vaktsjefen gir negative signaleffekter til sjøfolk.

– Den gjør at jeg vil tenke meg godt om før jeg vil bli navigatør og ha ansvar for et stort skip, sier Pedersen.

Han har vurdert å ta styrmannsskolen etter flere år som matros.

Det er vanlig at sjøoffiserer rekrutteres fra lavere stillinger om bord, men Pedersen er redd denne saken kan skade rekrutteringsarbeidet til en næring som opplever stor mangel på sjøfolk og kompetanse de kommende årene.

– Hvis en enkel sjømann skal få karrieren sin ødelagt, for systemfeil andre har lagd, så er nok både jeg og andre sjøfolk skeptisk til å stige i gradene, sier han.

Pedersen tror at styrmennene som jobbet på «Helge Ingstad» nå vil tenke seg om både en og to ganger før de påtar seg stillingen som vaktsjef på et skip.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Åtte minutter

Som sjømann har Pedersen fulgt rettssaken nøye, der har det kommet fram at den tiltalte vaktsjefen på krigsskipet hadde hatt ansvaret i bare åtte minutter før sammenstøtet.

– Tilnærmet alt som kunne gå galt, gikk galt. Tiltalte var bare et lite bidrag i hendelsesforløpet, sa forsvarer Christian Lundin i retten.

Både på Sola TS, hos sjøtrafikksentralen og på broen til KNM Helge Ingstad ble det begått feil fra flere aktører, mener forsvareren.

Han viste til at Sola TS gikk fra kai uten at lanternene var mulig å se og at det var mangelfull bruk av radar. Samtidig overvåket ikke Fedje sjøtrafikksentral trafikken på en adekvat måte, ifølge forsvareren.

På broen til «Helge Ingstad» ble det begått flere feil vaktsjefen ikke kan lastes for, mener forsvareren. 

– Regelbrudd, mener advokaten

I rettssaken har det blant annet kommet fram at utkikksposten på styrbord side på «Helge Ingstad» var ubemannet fra 03.41 fram til to minutter før kollisjonen, på grunn av spisepause.

Dette er i strid med regelverket, som sier at den alltid skal være bemannet.

Norsk Sjømannsforbund egen advokat, Terje Hernes Pettersen, mener bestemt at ikke én sjømann skal stå ansvarlig for en rekke systemsvikt.

Også han frykter at denne rettssaken vil skremme mange sjøfolk fra å velge viktige yrker på sjøen.

– Bærebjelken i skipssikkerhetsloven er sikkerhetsstyringssystemet. Det er systemene som skal hindre ulykker, men alle de større ulykkene som har vært til sjøs, skyldes systemsvikt, sier Hernes Pettersen.

NSF-advokaten nevner blant annet at utkikksposten var ubemannet, det var to personer på broa som var under opplæring, «Helge Ingstad» seilte med AIS-senderne avslått, trafikksentralen sviktet, Sola TS som gikk ut med feil belysning og tankskipet gikk på barbord side av leden da den egentlig skulle gå på styrbord.

– Det er veldig uheldig hvis det skal være sånn at sjømannen, som har den utløsende årsaken, skal stilles for retten for alle systemfeilene, mens de som har lagd systemene og skal sørge for at de fungerer, de går fri, sier Hernes Pettersen.

Gapestokk

Sjømannsforbundets advokat mener det er helt feil at en sjømann, som gjør jobben sin etter beste evner, etter sitt profesjonelle skjønn, nå blir stemplet som kriminell og satt på tiltalebenken.

– Dette er en sak som er godt dekket i alle medier. Dette ser sjøfolk, og det er klart de vil tenke seg om noen ganger før de velger et yrke hvor man lett kan bli en syndebukk og satt i gapestokken og få hele yrkeskarrieren sin lagt i grus. Denne rettssaken tjener ikke rekrutteringsarbeidet til næringen. Jeg begriper rett og slett ikke hva påtalemyndigheten prøver å oppnå ved å kjøre denne straffesaken. 

Hernes Pettersen mener at terskelen for å straffe noen må være høyere enn det den er i dette tilfellet. 

– Jeg sier ikke at det skal være amnesti for sjøfolk, men som ITF (Internasjonal Transportarbeiderføderasjon) har påpekt gjennom mange år, er at det alltid er sjømannen som stilles til ansvar når noe går galt, mens rederiledelsen og alle andre går fri etter ulykkene. Det er det ITF kaller kriminalisering av sjøfolk, det er det vi vil til livs, sier Hernes Pettersen.

Aktor: – Uaktsom navigering

– Etter vår vurdering er det tiltaltes uaktsomme navigering som er den utløsende og helt dominerende årsaksfaktoren til at «Helge Ingstad» kolliderte med Sola TS, sa aktor Benedikte Høgseth.

Høgseth mener at vaktsjefen ikke tok i bruk navigasjonshjelpemidler eller senket farten selv når det hadde kommet flere signaler om alvorlig fare for kollisjon.

– Tiltalen er en logisk og nøktern konsekvens av at han handlet i strid med godt sjømannskap, sa Høgseth.

Aktor mener at vaktsjefens handlinger ikke er resultat av systemsvikt, men av selvstendige vurderinger han gjorde.

Systemer skal fange menneskelige feil

– Det er ikke slik at sjøfolk ikke gjør feil, for det gjør de. Nettopp derfor skal det være robuste systemer som lager flere lag med sikkerhetsbarrierer og hvor det også kan begås en menneskelig feil uten at det får fatale konsekvenser, mener Sjømannsforbundets advokat Hernes Pettersen og gir et eksempel:

– Hvis en sjømann sovner på brua, så kan man jo spørre seg hvorfor han sovnet. Har han ikke fått nok hvile? Er det underbemanning på skipet? Er det gode nok velferdstilbud og fasiliteter om bord? Er det god nok støyisolasjon slik at vedkommende får kvalitetssøvn om bord? Sjømannen sovner jo ikke fordi han kjeder seg, men fordi han er utslitt. Det er som oftest et eller annet bakenforliggende faktor som gjør at sjømannen ikke får utført oppgaven sin slik man ønsker. En systemsvikt. Og det skal ikke en sjømann alene ta på sin kappe, fastslår NSF-advokaten. 

– Sjømannsorganisasjonene har påpekt manglende bemanning og rovdrift på de ansatte gang på gang i ferge- og lokalfarten, hvor Pedersen jobber. Men vi blir ikke hørt, sier Hernes Pettersen. 

Han oppfordrer påtalemyndigheten om å innta en annen holdning til å reise tiltale mot sjøfolk i fremtiden. En annen holdning i disse sakene vil tjene sjøsikkerheten så vel som rekrutteringen til yrket. 

Rederienes ansvar

Administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund og selv sjøkaptein, Hans Sande, er enig i at vaktsjefen aldri burde vært på tiltalebenken, men håper ikke matroser lar seg skremme av den grunn.

– Ja, det er et stort ansvar å være navigatør, og man vil bli holdt ansvarlig. Men man skal være trygg på at man skal være godt opplært og ha kompetanse til å utføre de operasjonene man er satt til, sier han.

Aktor burde i større grad kikke på helheten, ikke bare symptomet på at systemet ikke har vært tilstrekkelig, mener Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund

Ole Palmstrøm

– Vi har et godt utdanningssystem i Norge, og du skal være godt opplært når du går ombord. Du skal være trygg på at du ikke blir satt til oppgaver som du ikke har kompetanse for, altså oppgaver som du ikke har dyktighet til å utføre, kunnskap til å vurdere, eller forståelse i forhold til konsekvenser om du gjør feil, fortsetter Sande.

Han understreker at det er rederienes ansvar at sjøfolk er skikket til tjeneste og operasjoner av fartøy og at den kompetansen man innehar er tilpasset fartøy og oppdrag.

– Hvis vaktsjefen har gjort noe feil, så er da spørsmålet om han har hatt forutsetninger for å gjøre ting annerledes. Aktor burde i større grad kikke på helheten, sier Sande.

Sikkerhet: Eirik har fått nok av underbemanning på ferja: – Jeg orker ikke mer stress og press