JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hans-Jørgen Wallin Weihe har forsket på holdninger til norsk barnevern i Øst-Europa.

Hans-Jørgen Wallin Weihe har forsket på holdninger til norsk barnevern i Øst-Europa.

Privat

Holdninger til det norske barnevernet:

Norsk barnevern er uglesett i østblokklandene: – Den verste myten er at Norge kidnapper barn

Oppfatningen blant sosialarbeidere i østblokklandene er at Norge stjeler – ikke bare fra familien, men fra hele nasjonen, sier forsker Hans-Jørgen Wallin Weihe.



16.12.2020
09:06
16.12.2020 09:18

hanna@lomedia.no

– Ansatte i barnevernet må ivareta familienes kultur og språk og finne fosterhjemsplasseringer i egen familie eller innenfor egen kultur. Hvis du plasserer et slovakisk eller tsjekkisk barn i en fosterfamilie som ikke snakker deres språk eller har samme religion, regnes av mange som en grov handling.

Det sier professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet, Hans-Jørgen Wallin Weihe. Han har forsket på holdninger til det norske barnevernet i blant annet Polen, Tsjekkia og Slovakia og har møtt mange som er kritiske.

– Familien er hellig i disse landene. De reagerer derfor på inngrepene i familiene og mener mye kan løses innad i familien uten at man tar barna vekk fra familien.

Stjeler barna fra hele nasjonen

Wallin Weihe har brukt mye tid på å forklare sosialarbeidere og andre profesjonelle i østblokklandene om norsk barnevern og norsk rettssikkerhet. Det er flere misforståelser om dette og ikke minst mange myter, ifølge professoren. Den verste myten synes han er at Norge kidnapper barn. Samtidig kan han forstå reaksjonene:

– De ser ikke bare på det som at vi tar barn. Vi tar dem ut av familier og ut av nasjonens kulturelle sammenheng. Vi stjeler, i deres oppfatning, ikke bare fra familien, men fra hele nasjonen.

Professoren mener man må se disse holdningene i lys av historien.

– Under kommunismen hendte det at man tok barn fra politisk opposisjonelle og plasserte dem hos lojale familier. Fosterhjem og adopsjon er derfor svært sensitivt. De ser på det som mindre belastende å plassere et barn på et barnehjem eller institusjon fordi man da bevarer kontakten med foreldrene. Der er det ingen som går inn og tar foreldrerollen, forteller Wallin Weihe.

– Det er også barn som er blitt tatt ut fra familier som har hatt en religiøs overbevisning og som er blitt plassert i kommunistiske familier, legger han til.

Disse episodene har gjort mange opposisjonelle kritiske til offentlige ansatte, opplyser professoren. Mange regner offentlige ansatte som systemlojale og representanter for et politisk system.

Sosionom i familievernet: – Noen har aldri fortalt om at barna er tatt fra dem. Det er så skambelagt

– Vi må forklare våre handlinger

Når Wallin Weihe snakker med folk fra disse tre landene, prøver han å forklare hvorfor det norske barnevernet praktiserer en streng taushetsplikt.

– Jeg sier at vi gjør det for å beskytte barna. De mener derimot at diskusjonene i større grad må foregå i offentligheten, sier professoren.

Selv mener han at Norge kunne hatt mer offentlighet rundt beslutningene som gjøres, men ikke på en slik måte at man identifiserer barn.

– Hva mer kan det norske barnevernet gjøre for å minke skepsisen?

– Vi må bli flinkere til å trekke inn sosialarbeidere eller andre profesjonelle som psykologer og sakskyndige fra disse landene, og vi må forklare våre handlinger, hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi står sterkere hvis vi er villig til å trekke inn kulturell kompetanse fra opprinnelseslandene.

– Det har vært mye fokus på å øke kompetansen til ansatte i barnevernet i forbindelse med flyktninger som har kommet til landet, men den kompetansen er kanskje ikke gjeldende for dem som kommer fra østblokklandene?

– Vår forståelse har utviklet seg, men de fleste flyktninger som kommer har ikke nasjoner i ryggen. Det har de fra østblokklandene. Bashar al-Assad klager ikke over at vi har kidnappet syriske flyktninger. Det gjør blant annet slovakere, tsjekkere og polakker. De søker støtte hos myndighetene i sine land.

Mange av dem som er fra disse tre landene, tror det kun er utenlandske barn som plasseres utenfor hjemmet. Dette forsøker professoren å opplyse om at ikke er tilfelle ved å vise til norske saker.

– Jeg forklarer bakgrunnen for barnevernsvedtakene og rettssikkerheten rundt dem. Det sier noe om vår praksis, at vi forfølger barns beste og at det er likt for alle. Det er ikke snakk om å ta et barn fra en nasjon til en annen.

Må ikke være enig

Wallin Weihe mener digitaliseringen også kan ha en innvirkning på holdningene til det norske barnevernet.

– Det foregår store diskusjoner i det digitale rom som ansatte i barnevernet må følge med på. Foreldre får innsikt i offentlige dokumenter som legges ut på nettsider i hjemlandene, fremstilles fra deres perspektiv og oversettes med Google Translate. Til dels skjer denne eksponeringen på en måte som identifiserer barnevernsansatte og eksponerer barn på en måte som kunne ha ført til straffereaksjoner i Norge.

Professoren har fått gjenfortalt hva som står på disse sidene og kan opplyse om at mye av informasjonen er misvisende og rene partsinnlegg. Han viser også til Facebook-gruppen «Fokus på barnevernet» hvor folk som mener barnevernet må endres, møtes. Wallin Weihe har snakket med noen av dem som er i gruppa og kan informere om at flere av dem har en annen bakgrunn enn norsk og opplever at barnevernet i liten grad har lyttet og ivaretatt hensynet til deres kultur og språk.

– Vi bør stå i dialog med dem og vise forståelse for at de synes norske tradisjoner er uvante. Vi skal ikke være enige, men forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi må representere en motstemme, sier han.

– Flere fra Tsjekkia, Polen og Slovakia er kritiske til norsk barnevern, men kan man risikere at skepsisen også går den andre veien?

– Helt sikkert. Ansatte i det norske barnevernet møter så mye motstand at de kan risikere å gripe inn for sent eller for lite. Samtidig er det viktig å formidle vår praksis og vår faglige vurderinger.

– Du snakker med kritikere om hvordan det gjøres i Norge. Du får kanskje en del kritikk selv?

– De fleste setter pris på at noen vil stå i debatten. Det fører til at jeg får en god del henvendelser på hvordan vi i Norge tenker og årsakene til ulike vedtak. Men, du har helt rett. Jeg får kritikk, og jeg har blitt anklaget for å være lojal mot norsk barnevern og for lite kritisk til norsk praksis.

– Vi er tjent med internasjonale standarder

Det å arbeide med kontakten mellom Norge og andre land er tidkrevende, og det krever ressurser, understreker professoren.

– Det er ikke noe en liten kommune kan stå i uten videre. Vi trenger sentrale organer som kan hjelpe til. Kanskje må vi oppruste diplomatiske tjenester for å jobbe med denne typen problematikk.

Professoren mener Norge må forholde seg til at man vil få en påvirkning fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen som har kritisert Norge og påpekt svakheter ved saksbehandling i barnevernssaker.

– I for eksempel Slovakia har offentlig ansatte uttrykt et ønske om å få europeiske standarder for behandling av barnevernssaker. Vi må forholde oss til en slik utvikling og vi må naturligvis også lytte til den kritikken som kommer, sier professoren.

Walling Weihe mener vi er tjent med internasjonale standarder, og sier at vi må samarbeide på tvers av grensene.

– Men vi må også stå opp for våre grunnleggende verdier. Det er viktig at vi ivaretar det som er best for barn. Hensyn som nasjonal selvrådighet og lokale forhold, krever lokale tilpasninger av tiltak.

16.12.2020
09:06
16.12.2020 09:18



Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om seksuell trakassering: – Jeg følte meg fanga

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining


Flere saker