Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Vi er fortsatt i gode tider, men det er mye som tyder på at vi går inn i dårligere tider, sa sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, da han innledet på LOs konjunkturseminar.

Seminaret ble holdt i forkant av at regjeringen legger fram statsbudsjettet neste uke.

Bjørnstad tegnet et bilde som viste at det var en kraftig vekst ut av pandemien, blant annet på grunn av at forbrukerne hadde spart mye penger. Men denne effekten var en engangseffekt, som i hovedsak er tatt ut. Denne effekten har blant annet ført til at sysselsettingen har økt, og spesielt er det flere unge gutter som nå har fått seg jobb.

– Men nå er det tegn til at denne utviklingen flater ut, og at sysselsettingen faller, sier Bjørnstad.

Litt fram i tid ser Bjørnstad for seg økt ledighet, lavere sysselsetting, lav lønnsvekst og at renta skal ned igjen etter rentesjokket. Han mener det er riktig med et budsjett som demper økonomien, men at det er mindre behov for det nå enn for noen måneder siden. 

Kritikk av Norges Bank

Et moment er at innvandringen nå har tatt seg opp, også den delen av innvandringen som kan kalles arbeidspendlere har økt. Det gir mer konkurranse om jobbene.

Bjørnstad har kritisert Norges Banks rentepolitikk.

Norges Bank peker på den høye inflasjonen. De mener at den fører til økt press på lønningene, og vil føre til en pris-lønnsspiral som vil øke inflasjonen ytterligere. For å dempe denne effekten har sentralbanken satt opp renta.

Les også: Går mot storseier for fagbevegelsen: Nå kan retten til heltid bli lovfestet

Lav lønnsvekst

LO-økonomen mener at dette bygger på at Norges Bank ikke tar hensyn til at vi i Norge har en sentralisert lønnsdannelse, bygd på frontfagsmodellen. Derfor mener han at det ikke er noen inflasjonsspiral, som sentralbanken hevder.

For å illustrere dette viser han SSBs tall for lønnsveksten i år som ikke viser tegn til økt lønnsvekst. Selv i sektorer hvor det siers at det mangler arbeidskraft, er det lav lønnsvekst. Bjørnstad understeker at SSBs tall er vanskelig å sammenlikne med forhandlingsresulatet fra frontfaget som hadde en økonomisk ramme på 3,7 prosent.

Unødig ledighet

Bjørnstad mener at Norges Banks rentehevinger vil føre til at arbeidsledigheten øker mye mer enn nødvendig. Han mener at sentralbanken kunne oppnådd det samme målet om tre år i stedet for to år ved å trappe opp renta mer forsiktig, slik prognosene var fra før pandemien.

En del av LOs økonomiske politikk er at staten skal bruke mye penger i dårlige tider for å få opp sysselsettinga, men stramme inn, og bruke lite penger i gode tider.

Omslag

– Er det gode tider eller er det dårlige tider? Bør regjeringen bruke penger eller stramme inn, spurte TV2s reporter.

– Det er et godt spørsmål, som det er vanskelig å svare på. Det er gode tider, men det er tegn til omslag. Derfor er det mindre behov for innstramminger nå, enn det var for noen måneder siden, svarte Bjørnstad. 

Les også: Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Endring: Saken bler rettet 29. september med en presisering av at det er vanskelig å sammenligne SSBs tall for løpende lønnsvekst med forhandlingsresultatet i frontfaget.