Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fremskrittspartiet gikk ut av regjering og skulle bygge seg opp i opposisjon. Det ga umiddelbar effekt, men nå er partiet tilbake der de var mens de fortsatt var regjeringsparti. På maimålingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB, får partiet en oppslutning på 9,6 prosent – 5,5 prosentpoeng lavere enn i februar.

Frps finanspolitiske talsperson, Sylvi Listhaug, innrømmer at dette ikke er gode nok tall for partiet.

– Ikke bra nok

– Trenden vi ser i mange land er at ledende regjeringspartier øker oppslutningen i krisesituasjon. Samtidig er det over ett år til neste valg, og vi skal jobbe hardt hver dag for å overbevise velgerne om at Frp har de beste løsningene for å trygge bedriftene og sikre arbeidsplassene. Spesielt i oljebransjen og industrien, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug til FriFagbevegelse.

Hun er klar på hva som blir partiets satsingsområder framover:

– I økonomiske nedgangstider vil folk og bedrifter ha behov for å beholde mer av sin egen inntekt. Derfor blir lavere skatter og avgifter enda viktigere fremover. Helsekøene som har kommet i kjølvannet av pandemien må bort. Det handler om folks liv og helse. Det blir også viktig å snakke om prioriteringer i innvandrings- og integreringspolitikken. Og ikke minst at Norge fremover må sette våre egne interesser som førsteprioritet, legger hun til.

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, registrerer at Frp nå har tapt alt partiet vant på å gå ut av regjering.

– Først og fremst har det skjedd fordi partiet har kommet i skyggen av Høyre, som vinner på krisen vi befinner oss i. Høyre og Frp er de to partiene i norsk politikk som i størst mulig grad utveksler velgere. Når Høyre mobiliserer, henter de velgere nettopp fra Frp, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse.

Grafikk: Ole Palmstrøm

Godt lederskap

Valgforskeren er imidlertid usikker på hvor lenge denne situasjonen vil vedvare.

– Nå viser Høyre godt lederskap og tjener på det. Men det er mye som kan skje fram mot valget i 2021. Ting kan endres, legger han til.

Høyre er landets største parti for andre måned på rad. Partiet har økt oppslutningen med hele 10 prosentpoeng siden januar. Sist gang avstanden mellom Høyre og Frp var så stor som den er nå, var i mars 2013.

Også de to andre regjeringspartiene, Venstre og KrF, må finne seg en plass i skyggen av Høyre. KrF er under sperregrensa for tolvte måling på rad. I samme periode har Venstre vært over sperregrensa i bare én måling. Med 2,7 prosentpoeng er Venstre langt unna distriktsmandat på denne målingen.

De fire partiene i den borgerlige blokken, Frp inkludert, ville fått 74 mandater, samme antall som i april-målingen, men 14 færre enn ved stortingsvalget i 2017.

SV mest stabile

Arbeiderpartiet er også et styringsparti som folk stoler på, og har opplevd en jevn økning i «koronaperioden». Om maimålingen hadde vært et valgresultat ville Ap, Sp og SV bare manglet to mandater for rent flertall, og er avhengig av enten MDG eller Rødt for å sikre et flertall.

SV er stabiliteten selv på målingene til Opinion. Partiet ligger stabilt på sekstallet, og får denne gang en oppslutning på 6,6.

– Etter mange vanskelige år har SV siden 2017 vunnet tilbake tillit og fått et solid grunnlag av velgere som sier de vil fortsette å stemme på oss. Samtidig har medlemstallet vårt økt kraftig. Begge deler tyder på at vi har en god mulighet til mer framgang i stortingsvalget, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

– Det viktigste for SV er kampen mot økt ulikhet og for å løse klimakrisen. Med økonomisk krise og økende arbeidsløshet kan vi stå foran en eksplosjon i sosial ulikhet. Vi vil bruke hver eneste stemme vi får til å kjempe for rettferdige løsninger på krisene vi står i, legger han til.

Senterpartiet har derimot blødd den siste tiden. Oppslutningen til partiet er på sitt laveste siden desember 2018, men er likevel 1,7 prosentpoeng høyere enn ved stortingsvalget i 2017.

Sist gang avstanden mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet var så stor som den er nå, var i januar 2019 – på 14,6 prosentpoeng. Så sent som i desember var forskjellen mindre enn tre prosentpoeng.

Også Rødt sliter, og er under sperregrensa for tredje måling på rad. MDG har derimot vært over sperregrensa på de elleve siste målingene.