Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Torsdag blir resultatet klart når arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen skal svare pensjonistene og presentere resultatet av oppgjøret.

Pensjonistene vil ha en pensjonsvekst på drøyt fem prosent, ifølge kravet som ble overlevert onsdag.

I år skal trygdeoppgjøret også sluttbehandles av Stortinget, noe som i mange år har vært et krav fra Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene som er involvert i oppgjøret.

Siste: Trygdeoppgjøret er klart: Se hvor mye pensjonistene får

Mye lest: Konflikten om pensjon endte i streik for syv ansatte: – De går i front for alle Fagforbundets 400.000 medlemmer

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst

– Vi har fått endret reguleringsmåten, slik at pensjonene skal øke med et snitt av lønns- og prisveksten. Vårt hovedmål er fortsatt at pensjonene skal øke om lag med lønnsveksten, men dette er et viktig skritt på veien, sier Davidsen.

Derimot er Pensjonistforbundet og regjeringen uenige om måten dette gjennomsnittet skal regnes ut på.

Ifølge Pensjonistforbundets beregninger skal ordinær pensjon ha en vekst på 5,36 prosent fra 1. mai 2021, mens Arbeids- og sosialdepartementet har beregnet veksten til 4,99 prosent.

– Vi vil forsøke å få departementet til å snu i saken. LO, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Unio støtter Pensjonistforbundets krav, så vi har et sterkt håp om å vinne frem, sier Davidsen.

Mye delt: Gard satte en stopper for søndagsåpen butikk: – Dette er et lite slag i den store kampen

Også andre krav

I tillegg til kravet om at pensjonen skal økes med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, har Pensjonistforbundet også fire andre krav i årets trygdeoppgjør:

• Ansvar for opplæring av eldrerådene: Pensjonistforbundet, i samarbeid med KS og Rådet for et aldersvennlig Norge får et nasjonalt ansvar for opplæring av eldrerådene. Funksjonshemmedes paraplyorganisasjoner for et ansvar for opplæring av rådene for personer med funksjonsnedsettelse. Pensjonistforbundet og SAFO (samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner ber om 10 millioner kroner til å arrangere kurs over hele landet.

• Midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og øremerkes: Organisasjonene vil derfor at Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner, med en halvpart til eldre på institusjon og en halvpart til eldre utenfor institusjon.

• Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse: Andelen inkassosaker blant gruppen 60+ er sterkt økende og behovet for en god samtale som kan vise vei til et hjelpeapparat er større enn noen gang. I 2017 opprettet Pensjonistforbundet en hjelpetelefon til eldre knyttet til økonomiske forhold som gjeld, arv, og økonomisk veiledning. Pensjonistforbundet ber derfor om en støtte fra staten på 3 millioner kroner per år i et spleiselag med forbundet til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse.

• TryggEst og vern av sårbare voksne: Norske kommuner har plikt til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Bestemmelsen omfatter også risikoutsatte eldre. TryggEst har vist seg som en effektiv og god metode for å avdekke vold i nære relasjoner. En årlig sum på rundt 20 millioner i fire til fem år vil bidra til at et større antall kommuner tilslutter seg modellen og kan bli selvgående TryggEst-kommuner.