Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

– Jeg er litt misunnelig på både LO og Arbeiderpartiet som har så fine uteområder.

Det sier Unge Høyres nye leder, Nicolai Østeby.

FriFagbevegelse møter den ferske lederen på Youngstorget, omgitt av Folkets Hus, Arbeiderpartiets hovedkontor og arbeiderbevegelsens symboler.

Han tar over i en tøff tid for Høyre. Frp er størst på borgerlig side, og moderpartiet sliter som aldri før, men ambisjonene er klare.

Unge Høyre skal være med når Høyre skal stake ut sitt neste politiske prosjekt.

– Vi skal vise Høyre at det er mulig å reise seg igjen som det største partiet på borgerlig side. Vi har kanskje ikke alltid har de mest populære og beleilige svarene, men de rette.

Og er det ett parti Østeby mener alltid går for det populære og beleilige, så er det Frp.

Sunniva Grimstad Hestenes

– Frp er populister

– Frp kommer til å bli mer og mer opptatt av å forsvare en høy oppslutning. Frp er populister. Det ligger i deres natur, og de skygger unna debatter nettopp for å unngå å havne i ting som kan utfordre oppslutningen deres, sier Østeby.

Ifølge han er ikke løsningen for Høyre å bli mer lik andre partier.

Den nye Unge Høyre-lederen mener det finnes rom for en tredje vei i norsk politikk.

Den ligger et sted mellom et Frp han beskriver som opptatt av popularitet, og et Arbeiderparti som han mener er villig til å gjøre det meste for å beholde makten.

Høyre skal skille seg ut som den tydelige stemmen som tør å peke på de upopulære svarene.

Som velferdsreform.

– Ytelsessystemet vårt for eksempel, det vil jo ikke Frp snakke om. Det er fordi de er redde for å ta i et vepsebol, og det er et vepsebol. Men hvis vi ikke tør å ta grep i dag, så er konsekvensen langt verre om noen år, når min generasjon skal overta det samme systemet.

Rundt 700.000 nordmenn står i dag utenfor arbeidslivet, ifølge tall fra Nav.

Det er personer mellom 20 til 66 år som verken er i jobb, tar høyere utdanning eller har gått av med pensjon.

– Vi har et system som skyver folk ut av arbeidslivet. Om vi skal klare å bevare de velferdstjenestene og det sikkerhetsnettet vi har i dag for fremtidige generasjoner, må vi ha nok folk til å levere de velferdstjenestene.

Kritiserte Høyre

Den 23 år gamle politikeren fra Kristiansand har vært i Unge Høyres sentralstyre siden 2022, og kom inn i politikken som tenåring fordi foreldrene ble lei av at han kverulerte hjemme.

Han trengte andre arenaer å bryne seg på.

Østeby har også allerede rukket å markere seg i Høyre, hvor han blant annet har kritisert den nye lederen i partiet, Ine Eriksen Søreide.

I mai sa han til VG at han var skuffet over at hun og ledelsen ikke har pekt ut en retning for partiet.

Nå ser han tegn til bedring.

– Jeg er glad for at det kommer signaler fra partiledelsen på at man for eksempel ønsker å se på større reformgrep i ytelsene i Nav. Jeg synes det er et godt og viktig steg for å gjøre noe med det enorme utenforskapet vi har for arbeidslivet i Norge.

Høyreledelsen har åpnet for å se på større endringer i arbeidsavklaringspenger (AAP), der det blant annet er foreslått en ytelse basert på arbeidsevne.

– Reform er vel ikke akkurat det mest sexy ordet for velgerne?

– Jeg mener jo reform er det mest sexy ordet i norsk politikk. Høyres jobb er å vise at reform kan være ganske sexy.

– Slår sprekker

En annen hjertesak for Østeby er å bevare generasjonskontrakten.

Han mener det har ligget en uskrevet kontrakt mellom generasjoner, om at generasjonene som kommer etter skal få det bedre.

Den kontrakten mener han nå slår sprekker.

– Det er unge folk på min alder som har gjort alt de har blitt fortalt. De har spart penger i BSU siden de var små, og tatt høyere utdanning, gjerne mastergrader på toppen av 13 år med skole. Det er 18 år med utdanning. De har gjort alt riktig hele veien, men kommer verken inn på boligmarkedet eller arbeidsmarkedet.

Han mener det er et paradoks. Det er behov for arbeidskraft, både i privat og offentlig sektor, men på samme tid er det flere nyutdannede som sliter med å få relevant jobb.

– Det er åpenbart en veldig stor mismatch mellom hva arbeidslivet faktisk etterspør og hva slags kompetanse vi utdanner.

Vil ha mer statlig kontroll

Han vil ha mer statlig kontroll over hvilke studier som skal prioriteres, og hvor man tilpasser seg behovet i arbeidslivet.

– Jeg tror jo det er fullt mulig med ulike ordninger hvor det er tett dialog med partene i arbeidslivet for å se hvor kompetansemangelen er.

– Jeg er helt sikker på at det hadde vi klart å løse på en god måte. Vi har jo tross alt de beste forutsetningene med et så sterkt trepartssamarbeid, og tett kontakt mellom det offentlige og private.

– Du tar selv en bachelor i filosofi, politikk og økonomi. Trenger arbeidslivet det?

– Mitt poeng har aldri vært at vi aldri kommer til å trenge filosofer eller statsviter som jeg egentlig utdanner meg til å bli. Men at vi kanskje må se litt på fordelingen av hvor mange vi trenger.