Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Formuesskatt. Formuesskatt. Og formuesskatt. Høyre gikk hardt ut for å kutte den, men i valgkampen ble det en tapersak for partiet.

I hvert fall hvis vi skal tro flere eksperter.

Høyre gjorde sitt dårligste valg på 20 år, fikk ikke mer enn 14,6 prosent av stemmene og mistet hele 12 mandater på Stortinget fra valget i 2021.

– Formuesskatten var et budskap som ikke appellerte til usikre Høyre-velgere. Det var venstresiden og Frp som tjente mest på all den debatten, sier valgforsker Johannes Bergh til FriFagbevegelse.

Tjente ikke Høyre

Høyre gikk til valg på at skatten for nordmenn med formuer over 1,76 millioner kroner – og som har formuen sin i aksjer og driftsmidler – skal fjernes helt.

Det kommer først og fremst de superrike til gode. De vil spare millioner på et kutt.

De 0,1 prosent rikeste betaler nemlig 35 prosent av all formuesskatt.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby er klokkeklar i sin tale: Han mener at formuesskatten ikke har vært en god sak for de borgerlige i valget.

– Formuesskatten har sugd energi ut av rommet. Vi har ikke vært gode nok til å skifte fokus over til andre ting, sier en selvkritisk Ola Svenneby i Høyre til Klassekampen.

Frølich: – Drittlei

Høyre-topp Peter Frølich innrømmet også overfor TV 2 at det hadde blitt for mye av det gode. Han vil ha en våpenhvile om formuesskatten og diskutere en ny skattepolitikk.

– Jeg er drittlei bråket om formuesskatten, og at hele skattedebatten skal handle om den ene skatten, sa en oppgitt Frølich i uka før valgdagen.

Tidligere Høyre-topp og statsråd Torbjørn Røe Isaksen – nå politisk redaktør – mener at all oppmerksomheten rundt formuesskatten i valgkampen heller ikke gagnet Høyres sak.

Ifølge Røe Isaksen «var en valgkamp turboladet med formuesskatt, neppe et bidrag for å flytte usikre velgere over streken til Høyre».

Kjell Werner, kommentator i FriFagbevegelse, mener at «Erna Solberg & co. har seg selv å takke for at formuesskatten har blitt så sentral i årets valgkamp».

– De borgerlige partiene har malt med bred pensel om hvor ille det er for næringslivet og dets eiere å ha denne skatten på eierskap hengende over seg, skriver Werner.

Fjerne og beholde

Ifølge Johannes Bergh er formuesskatten et symbol på skillet mellom høyre- og venstresiden, og i valgkampen mobiliserte det begge blokkene, men det var Frp som hadde det tydeligste og enkleste budskapet, mener han.

Frp vil nemlig fjerne hele formuesskatten. Ikke bare formuesskatt på såkalt arbeidende kapital – som i hovedsak er aksjer – som Høyre, Venstre og KrF vil.

Ifølge regjeringen vil det koste 34,9 milliarder kroner i året å fjerne hele formuesskatten.

Slik er synet på formuesskatt mellom venstresiden og Høyre og Frp:

• Frp vil fjerne den helt

• Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital

• En samlet venstreside vil beholde skatten

Formuesskatten var et budskap som ikke appellerte til usikre Høyre-velgere, mener valgforsker Johannes Bergh.

Jonas Fagereng Jacobsen

Skatt på arbeidsinntekt

Johannes Bergh tror Høyre kunne ha sanket flere stemmer med en annen skattedebatt.

– Ønsket hadde nok være en valgkamp som hadde dreid seg mer om inntektsskatt og det vanlige folk skal betale. Høyre foreslo kraftige kutt på det området, sier han.

To og en halv måned før valget kom nemlig Erna Solberg med et skatteløfte hvis hun kom til makten:

Å gi 12.000 kroner i skattekutt til alle i jobb. Det vil si en 1000-lapp mindre i måneden.

– Høyre hadde tjent mer på å være et tydeligere opposisjonspartiet på borgerlig side, men i forrige stortingsperiode var Frp den sterkeste kritikeren av regjeringen, sier Bergh.

Tapte i begge retninger

Høyre havnet også i en skvis mellom Ap og Frp. 

– Partiet klarte ikke å stoppe lekkasjen til Frp, og mistet dessuten mange velgere til Ap det siste halvåret, påpeker Bergh.

– Lillavelgerne som var for trygg økonomisk styring, gikk til Ap, mens de tydeligste kritikerne av Ap på høyresiden, stilte seg bak politikken til Sylvi Listhaug og Frp, sier han.

– Høyre tapte i begge retninger, konkluderer Bergh. 

Han sier at det er for tidlig å forskuttere prosessen i Høyre nå, men jakten på etterfølgeren til Erna Solberg er nå i gang.

– Solberg har vært leder i 21 år, og hun tar ikke gjenvalg. Da ligger det i kortene at hun trekker seg på et tidspunkt nå, sier Bergh.

Han lanserer Henrik Asheim, Ine Eriksen Søreide og Peter Frølich som mulige kandidater til å etterfølge Solberg.

Sensasjonelt comeback

Valgforskeren kaller gjenvalget av Støre som statsminister en bragd av historiske dimensjoner.

– At flertallet stemte for rødgrønn side, skyldes ikke valgkampen alene, men det lederskapet Støre viste da meningsmålingene var elendige og partiet truet med å kaste ham, sier Bergh.

– Bruddet med Sp, som var en upopulær koalisjon med Ap, samt at Støre og Jens Stoltenberg viste trygg styring i en urolig tid, hadde også en stor innvirkning på utfallet av valget, legger han til. 

FriFagbevegelse har flere ganger prøvd å få Høyres Peter Frølich i tale, men verken han eller Høyre har foreløpig svart på våre henvendelser.