Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Forslaget til langtidsplan for Forsvaret er godt og ambisiøst, mener lederen i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Det blir store investeringer i fregatter, ubåter og andre fartøyer, flere brigader i hæren, dobling av luftvern og flere reservister og større Heimevern.

Mellom 2025 og 2036 skal Norge bruke 1 624 milliarder kroner på Forsvaret.

– Krevende satsing

Torbjørn Bongo mener det ser ut som at regjeringen følger både Forsvarssjefen og Forsvarskommisjonens anbefalinger overordnet.

Han sier samtidig at det blir krevende å følge opp planen. Han er mest spent på om Forsvaret får tak i alle folkene de skal ha. Framover blir det økninger på flere områder:

• 4 600 flere ansatte i Forsvaret

• 4 600 flere vernepliktige.

• 13.700 flere reservister.

• 4 500 flere Heimevernssoldater.

Bongo mener dette er det aller viktigste området.

– Jeg merka meg at statsråden begynte framlegginga av langtidsplanen med å snakke om personell. Jeg er glad for at han begynte der, for det er nok den største utfordringa både på kort og lengre sikt, sier han.

Han synes det er litt for tidlig å vurdere om det legges opp til en stor nok økning på personell.

– Vi skal bemanne alt det vi skal kjøpe, og ha folk til å gjennomføre disse kjøpene. jeg er nok spent på om dette er nok folk, sier han.

Flere prosesser

Bongo påpeker at planen i seg selv ikke løser utfordringa med å få folk til å ønske å jobbe i Forsvaret – og å bli der.

– Tjenesten i Forsvaret er krevende, på mange måter. Vi har en relativt høy turnover i dag, så dette blir den største utfordringa i dag, og om fem, ti og femten år, sier han.

Forbundslederen peker på at det er flere prosesser, på siden av langtidsplanen, som påvirker hvor attraktiv Forsvaret vil være som arbeidsgiver:

• En rettssak om pensjonsopptjening på tillegg forsvarsansatte har i lønna starter i april.

• Lønnsutviklinga i seg selv.

• Særaldersgrensene for Forsvarets ansatte skal forhandles om framover.

• Regelverket for særalderspensjon og plikten til å fratre – som avgjør hva man kan tjene etter man er pensjonist fra Forsvaret – skal forhandles videre om fram mot sommeren.

– Alle disse elementene påvirker evnen Forsvaret har til å holde på folk over tid, sier han.

I tillegg peker han på ordningene for forsvarsansatte som sendes rundt til ulike stillinger, som boliger.

Stor kostnad

Bongo understreker også at denne planen vil være et løft Norge må ta som helhet.

– Om vi følger denne planen, får vi et godt forsvar. Men det blir krevende for nasjonen Norge. Det blir en stor belastning fra forsvarsbudsjettet framover, og Forsvaret vil måtte vokse mer enn andre områder. Det blir krevende, det skjønner jeg, sier Bongo.

Samtidig påpeker han at vi med denne planen vil nærme oss å bruke 3 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. I år skal Norge til slutt nå det berømte 2-prosentmålet. Bongo mener det må til.

– Vi kan ikke forvente at amerikanske skattebetalere skal ta regninga for oss, om vi ikke tar vår del. De har betalt mellom 3 og 4 prosent i flere tiår. Det er dyrt og krevende, men det må til, sier han.

Støtter maritim satsing

De planlagt investeringene, spesielt i Sjøforsvaret, er større enn det Bongo hadde trodd.

– Jeg trodde de ville legge seg på minimumsanbefalingen, med fire fregatter og fire ubåter. Dette er økt til fem, og med opsjoner på én til, sier han.

Han påpeker også etter litt rask hoderegning at de maritime investeringene kan nærme seg 300 milliarder kroner.

– Dette blir stort og dyrt. Men det er samtidig en mulighet for norsk næringsliv. De kan bygges i Norge, men også vedlikehold bør fortrinnsvis skje i Norge. Det er en mulighet, sier han.