Omstridt bemanningsbyrå ble kastet ut av Bergen og Oslo – nå får de avtale med 12 kommuner i Sogn og Fjordane
Samtidig som tre helseforetak og landets to største kommuner har avsluttet avtaler med Orange Helse etter påståtte kontraktsbrudd, er Orange Service nå på vei inn i 12 nye kommuner i Sogn og Fjordane.
VIL STOPPE: Anne Kristin Førde er kritisk til at Orange har fått rammeavtale med 12 kommuner i Sogn og Fjordane og krever at avtalen skal stoppes.
Fagbladet
oystein.windstad@fagbladet.no
Orange Helse driver med utleie av sykepleiere til flere kommuner og sykehus i både Norge og Sverige. Selskapet skriver selv at de har ansatt over 1200 sykepleiere fra Litauen, Latvia, Ungarn og Slovakia siden oppstarten i 2007.
– Jeg tenker at det er rystende at 12 kommuner i Sogn og Fjordane setter Orange Service som nummer en på en liste av flere leverandører. Orange-selskap har en historikk der de ble utelatt fra helseforetakene og fikk avsluttet avtaler med Bergen kommune og Oslo kommune, sier Ann Kristin Førde i Fagforbundet Sogn og Fjordane. Orange Service AS har nå flere stillingsutlysninger der de søker etter sykepleiere og helsefagarbeidere i Sogn og Fjordane.
Slik endte Peter og Lena i stor gjeld etter å ha jobbet for Orange
– Brudd på drøftingsplikt
Nå har tolv kommuner i Sogn og Fjordane inngått en rammeavtale med fem vikarbyrå som skal stille med folk til sykehjem og hjemmesykepleie. Orange Service, som er eid av Orange Group og mangemillionær Nils Kristian Paulsen, er prioritert som nummer en på lista. Det vil si at om en kommune trenger folk skal de ringe Orange Service først. Det er administrasjonene i kommunene som har ordnet med avtalene, uten at politikere, borgere eller fagforeninger har kunnet si noe:
– Det har ikke blitt drøftet i hele tatt. Våre hovedtillitsvalgte kontaktet kommunene og ba om å få opplysninger. Vi ble fortalt at det skulle arrangeres et møte. Det ble hevdet at dette hadde blitt drøftet og at fullmakter var klare. Det stemmer ikke, sier Førde i Fagforbundet.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Vil stoppe avtalen
Hun viser til blant annet Arbeidsmiljøloven og §8 der det slås fast at spørsmål av betydning for arbeidstakeres arbeidsforhold skal drøftes med de tillitsvalgte:
– Vi har sendt et brev til alle rådmennene der vi krever at rammeavtalen blir stoppet, frem til at de blir ryddet opp og de opprettholder drøftingsplikten. Det som har skjedd er uten tvil et brudd på drøftingsplikten.
– Det kan hende representanter for Orange-gruppen vil argumentere med at de har forandret praksis og driver annerledes nå?
– Det håper jeg virkelig at de har gjort. Vår største utfordring er at det er vanskelig å kontrollere hvordan det blir drevet. Det er vanskelig å få innsyn i nødvendig dokumentasjon for å følge de opp. Vi er opptatt av arbeidstakernes rettigheter uavhengig om de kommer fra et vikarbyrå eller om de er fast ansatte i en kommune, sier Ann Kristin Førde i Fagforbundet Sogn og Fjordane. De tolv kommunene som har inngått rammeavtalen er Bremanger, Fjaler, Hyllestad, Lærdal, Årdal, Askvoll, Eid, Gulen, Stryn, Vik, Vågsøy og Selje. Det var innkjøpsavdelingen i Sogn og Fjordane fylkeskommune som utarbeidet rammeavtalen og anbudene på vegne av kommunene.
Orange kalles inn på teppet i Litauens parlament
Orange-oppslag i Sverige
Orange-eide selskap har også østeuropeiske vikarer i flere svenske kommuner og sykehus. Blant andre SVT og Sveriges Radio publisert saker om at sykepleierne ikke snakket godt nok svensk, manglende sykepenger, timelønn på 56 kroner og spørsmål om selskapet betaler skatt og sosiale avgifter for sykepleierne i Sverige. Både utleieselskapet i Litauen og vikarbyråene i Norge og Sverige som leide inn sykepleierne er eid av bergenseren Nils Kristian Paulsen. Det er han som eier alle Orange-selskapene, noe også Aftenposten har omtalt. I tillegg til utleie av helsepersonell driver forretningsmannen med eiendom. Sammen med sine to søsken eide han i 2013 eiendom for 1,2 milliarder kroner.
Dette er saken
• Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norskeide bemanningskonsernet Orange.
• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (i fjor omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.
• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.
• Det litauiske regjeringspartiet innkaller Orange Group til en konferanse i parlamentet etter avsløringer om Oranges virksomhet, trolig allerede desember.
• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic, og flere er dømt av litauiske domstoler til å betale utestående gjeld.
• I Bergen kommune sin revisjonsrapport fra 2016 står det at arbeidsavtalene kunne forstås slik at sykepleierne skulle få 17 kroner timen under opplæring.
• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.
• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier begge bemanningsbyråene. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.
• Det har gått jevnt oppover for Orange Helse. Fra en omsetning i 2010 på 66 millioner, til toppåret 2015 da omsetningen nådde 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.
Kilder: FriFagbevegelse og Fagbladet, årsregnskaper til Orange Helse AS (nå Sydvest Prosjekt AS), Bergen kommunes revisjonsrapport 2016.
– Orange leverte det billigste tilbudet
Innkjøpssjefen i Sogn og Fjordane forteller at de valgte Orange fordi de var billigst. De kjente også til historikken til selskapet og har derfor satt en rekke krav som skal sikre lønn og arbeidsforhold til helsefagarbeiderne og sykepleierne.
oystein.windstad@fagbladet.no og yngvil@lomedia.no
Katrine Wilson er innkjøpssjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hun signerte rammeavtalen som ble inngått med Orange Service AS.
– Det har vært flere oppslag i Aftenposten, Fri fagbevegelse og Fagbladet om skatteplanlegging og behandling av ansatte. Orange tidligere fått avsluttet kontrakter hos helseforetak og kommuner. Hva tenker du som innkjøpssjef rundt å leie inn fra Orange?
– Dette var vi klar over da vi gjennomførte konkurransen. Dette var absolutt en risikofylt anskaffelse og område. På bakgrunn av de erfaringene som er gjort stilte vi veldig strenge krav i kontrakten til arbeidsvilkår. Det er vilkår om vikarene ikke skal kunne trekkes i lønn for språkkurs, reise, husleie og at det er presisert på at de skal ha akkurat samme lønn og arbeidsvilkår som om de var ansatt i kommunene, forteller innkjøpssjef Wilson.
– Så lenge de ikke bryter lover
Om komplisert selskapsstruktur og mulig skatteplanlegging sier Wilson dette om anbudet:
– Det har kommet opp skattespørsmål i Aftenposten. Dette er et vanskelig spørsmål som innkjøpssjef. Når vi legger opp til konkurranser og stiller vi krav til leverandører, har vi ikke mulighet til å stille krav om en viss organisering, så lenge det ikke skjer ulovligheter. Aftenposten konkluderer også med at det ser ikke ut som det har skjedd noe ulovlig, men at de har greid å presse prisene ned fordi de betaler skatt til andre land og har en kompleks selskapsstruktur.
Best på pris
– Hva er grunnen til at Orange står øverst på lista?
– Vi fant ingen avvisningsgrunner og vi evaluerte kun på pris. Prisen ble utregnet som et påslag per levert time, et slags administrasjonspåslag som leverandør har ved levering av vikar, utenom selve lønna, sier hun og legger til:
– Grunnen til at vi evaluerte bare på pris er fordi noen kommuner har prøvd å evaluere etter kvalitet, men funnet at det har vært vanskelig å evaluere og ettergå kvalitetskriterier. Vi satte en rekke minstekrav i kontrakter til kvalitetssikringssystemer som blant annet politiattest, ansinitetsberegning, språknivå eksempelvis.
Skal ha innsyn i kontrakter
Wilson forteller at de har satt krav til at fakturaene fra Orange og de andre skal være tydelige og detaljerte:
– Vi har kvalitetssikringssystemer som gjør at vi for eksempel kan få innsyn i arbeidskontrakter når vi ber om det og fakturaene skal være spesifisert slik at vi ser hva som er lønn og administrasjonsgebyr. Disse kravene ligger i bunnen og i tillegg har vi vurdert pris. Da har vi valgt Orange sammen med fire andre leverandører, sier innkjøpssjef Katrine Wilson i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hun mener de ikke har brutt drøftingsplikten med fagforeningene ettersom det er opp til hver enkelt kommune å drøfte, om det blir aktuelt å bruke vikarene.
– Har ikke brutt plikt
Bremanger er en av de 12 kommunene som har rammeavtale med å bruke Orange Service AS som vikarbyrå innen eldreomsorg. Randi Ytrehus er kommunalsjef i Bremanger og svarer dette på utsagnene om at Fagforbundet i Sogn og Fjordane mener drøftingsplikten har blitt brutt:
– Innkjøpet ble ikke drøftet spesifikt med Fagforbundet, da det heller ikke er rutine å drøfte andre innkjøp med organisasjonene. Bremanger kommune tar del i flere innkjøp gjennom en avtale med Sogn og Fjordane fylkeskommune, forklarer Ytrehus. Hun viser videre til at kommunen arbeider sammen med tillitsvalgte for å bedre drøftingskulturen og at de skal ha et møte i februar 2018 der bruk av vikarbyrå skal diskuteres.
Flere saker
Dette er saken
• Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norskeide bemanningskonsernet Orange.
• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (i fjor omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.
• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.
• Det litauiske regjeringspartiet innkaller Orange Group til en konferanse i parlamentet etter avsløringer om Oranges virksomhet, trolig allerede desember.
• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic, og flere er dømt av litauiske domstoler til å betale utestående gjeld.
• I Bergen kommune sin revisjonsrapport fra 2016 står det at arbeidsavtalene kunne forstås slik at sykepleierne skulle få 17 kroner timen under opplæring.
• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.
• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier begge bemanningsbyråene. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.
• Det har gått jevnt oppover for Orange Helse. Fra en omsetning i 2010 på 66 millioner, til toppåret 2015 da omsetningen nådde 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.
Kilder: FriFagbevegelse og Fagbladet, årsregnskaper til Orange Helse AS (nå Sydvest Prosjekt AS), Bergen kommunes revisjonsrapport 2016.