ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Lørdag 3. november i 2015 går den svenske helsefagarbeideren til sin første vakt på Lille Tøyen sykehjem i Oslo. Novembersola henger uforstyrra på himmelen og hun har fått vikariatet via bemanningsbyrået Vacant Helse AS.

Samme dagen er vikariatet over. Sjefen vil heller ha en «etnisk norsk vikar».

Diskrimineringsombudet: – Lovbrudd

Fagbladet har fått innsyn i denne saken, som til slutt endte på Likestillings- og diskrimineringsombudets bord.

Ombudet konkluderer med brudd på diskrimineringsloven, og helsefagarbeideren har fått både erstatning og beklagelse fra arbeidsgiver Oslo kommune.

Høye forventninger

Etter å ha jobbet to år for bemanningsbyrået på forskjellige steder i Norge, var helsefagarbeideren vant til rutinene på norske sykehjem. Nå gledet hun seg til å ta fatt på vikariatet på Lille Tøyen.

«Jeg kom til arbeidsplassen fylt av forventninger og gledet meg til å møte mine kollegaer og brukerne», skriver helsefagarbeideren i klagen til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Fagbladet har gitt hjelpepleieren navnet Anna. Fagforbundet-medlemmet ønsker at saken skal bli kjent, men vil ikke stå fram med sitt egentlige navn. Hun forteller om frykt for at dette kan ødelegge for framtidige jobber.

Svensk og adoptert

Lille Tøyen sykehjem hadde bedt vikarbyrået om å få en vikar med norsk morsmål. De godtok tilbudet om en vikar med svensk morsmål i stedet.

Anna har også et tradisjonelt svensk navn, siden hun er adoptert fra et afrikansk land.

Det var først da kollegaene og avdelingssykepleieren oppdaget at kvinnen var mørkhudet at ikke alt var i orden lenger.

Saken fortsetter under bildet.

SYKEHJEMMET: I november 2015 gikk den svenske helsefagarbeideren inn dørene på Lille Tøyen sykehjem i Oslo. Tre år senere og etter at Fagforbundet tok saken hennes, endte det med at hun fikk 80.000 kr i oppreisningserstatning fra Oslo kommune.

Øystein Windstad

«Aldri noen gang opplevd dette»

Lørdagsvakten blir annerledes enn Anna hadde trodd.

«Jeg har aldri noen gang blitt møtt på denne måten, verken av brukere eller personale. I alle mine år i helseomsorgen i Norge, Danmark og Sverige».

Dette skriver hun etter møtet med kollegaene som jobber på demensavdelingen.

«Jeg kjente meg virkelig ikke velkommen av det to personene på posten. Da jeg byttet til arbeidsklær og satte meg i sofaen, kjente jeg en kjølighet. (...) Jeg ble behandlet som luft.»

• Den norske sjefen truet Joslin med lønnstrekk om hun fortalte andre hva hun tjener

Ble møtt med kommentarer

Anna beskriver hvordan hun snakker og jobber med brukerne, uten problemer. I klagen til likestillingsombudet beskriver hun en kommentar hun fikk fra en østeuropeisk kollega på avdelingen:

«Bare så du vet det, er våre brukere ved denne enheten svært rasistiske.»

Anna ble adoptert fra et afrikansk land da hun var liten og har levd hele livet i Sverige.

«Har du noen etnisk norske?»

Avdelingssykepleieren sender en epost til vikarbyrået. Sykepleieren er selv mørk i huden og har opprinnelse fra et afrikansk land.

I eposten står det: «Beboere er vant til norsk personale. De stresser og blir urolig når nye ansatte som ikke ser norske ut er på jobb. Begge vikarene Anna og S (som heller ikke er etnisk norsk, red.anm.) er flinke, men beboerne nekter å ta imot hjelp fra dem. Det er tragisk og leit, men har du noen andre vikarer som er etnisk norske?»

Klager på opplevelsene

Fagbladet har fått innsyn i klagen Anna sendte til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Også epostene som ble sendt fra sykehjemmet til vikarbyrået, svarene fra Oslo kommune og Likestillings- og diskrimineringsombudets konklusjon:

«Anna fortalte Vacant Helse at personalet ikke var hyggelige med henne og at det på morgenmøtet ble sagt det er så mange som ikke er etnisk norske her.»

Videre skriver ombudet: «Vacant Helse opplyser at Anna en gang ringte bemanningsbyrået i en pause og fortalte at hun var lei seg for måten hun ble behandlet på av personalet på sykehjemmet.»

Kollega sluttet i protest

Vikarkollegaen, omtalt som S, er ikke etnisk norsk. Hun har jobbet flere måneder på sykehjemmet og avviser at beboerne reagerer på pleiere som ikke har norsk opphav.

Det kommer fram i en SMS hun sendte til vikarbyrået da hun fikk vite at Anna ikke fikk fortsette på grunn av sin mørke hudfarge:

«Det er bare tull og forskjellsbehandling. Jeg har aldri opplevd og hørt sånne ting. I går kveld fungerte beboerne stort sett ganske bra, og pleieren som jobbet med meg er ikke etnisk norsk. Jeg skal jobbe fram til fredag der, men vil ikke ha flere vakter hos dem hvis det skulle bli mer, fordi det er ubehagelig å oppleve sånne ting», skriver kollegaen i SMS-en.

«Aldri opplevd lignende noen gang»

Lørdagsvakta på Lille Tøyen sykehjem ender i tårer for Anna.

Hun skriver i brevet til ombudet: «Har aldri blitt så krenket, utsatt for etnisk diskriminering, hverdagsrasisme og negativ særbehandling på grunn av min hudfarge noensinne, fra verken kollegaer eller brukere».

Anna bestemmer seg for å gå til Fagforbundet med det som skjedde på dagvakten.

• Helene Sandvig tror alle i eldreomsorgen vil brukernes beste, men blir slukt av systemet

Fagforbundet sjokkerte

Lasse Kristiansen er tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo. Han mener saken er opprørende.

– Jeg er veldig glad for at hun kom til oss, sier Kristiansen.

– Dette skal ikke skje og denne saken opprører meg veldig. Dette er feil på så mange måter. Hun har fått beskjed om at hun har feil hudfarge av sin overordnede på sykehjemmet. Og at hun derfor ikke kan jobbe på sykehjemmet, som ber vikarbyrået om en ny person med annen hudfarge, sier den tillitsvalgte til Fagbladet.

Kristiansen og Fagforbundet kontaktet Oslo kommune og Sykehjemsetaten i januar 2016 for å få en forklaring på hva som hadde skjedd. Etaten svarer at de hadde en beboer på avdelingen «som har reagert kraftig mot personer med ikke-etnisk norsk opprinnelse og mørk hudfarge. Han ble sterkt voldelig».

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Lasse Kristiansen i Fagforbundet Oslo er kritisk til at ledelsen i eldreomsorgen i Oslo kommune ikke beklaget, før de tapte saken ho Likestillings- og diskrimineringsombuet. Tillitsvalgte Kristiansen mener kommunen burde ha beklaget og gjort opp for seg rett etter hendelsen på sykehjemmet.

Øystein Windstad

«Kjenner seg ikke igjen i påstandene»

I juni 2016 klager Kristiansen og Fagforbundet til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Svaret på klagen blir signert av direktør for Sykehjemsetaten i Oslo, Helge Jarmann og Eva Waaler, direktør for kommunale sykehjem.

De viser til en «utfordrende beboer som reagerte kraftig mot personer med ikke etnisk norsk opprinnelse».

Mot slutten av svaret står det: «Sykehjemmet kjenner seg ikke igjen i påstanden fra Fagforbundet om at vikarer er blitt avvist på bakgrunn av hudfarge/etnisk opprinnelse. Sykehjemmet har mange ikke-etniske norske ansatte og det har aldri vært noe problem».

– Kjøper ikke forklaringen

Tillitsvalgte Kristiansen er sterkt kritisk til kommuneledelsens håndtering:

– Jeg kjøper ikke denne forklaringen. Det er ikke lagt fram noe dokumentasjon på at denne brukeren har vært utagerende grunnet pleiernes hudfarge.

– Dersom dette skulle ha vært et problem, sier loven at det er kommunens plikt å løse dette med de ansatte de disponerer. Og ikke sende ut folk som er brunere enn det andre er, sier Kristiansen til Fagbladet.

Han mener kommunen burde ha beklaget, ryddet opp og tatt ansvar for det som skjedde med en gang.

Men etter klagen og svaret ruller saken videre. Kommunen står på sitt.

Sommer blir til høst. Høst blir til vinter. Vinter blir til mai 2017. Da kommer slutningen fra Likestillings-og diskrimineringsombudet.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Ombudet feller kommunen

Ombudet konkluderer med at det Anna opplevde novemberdagen på Tøyen i Oslo, var diskriminering og brudd på diskrimineringslovens paragraf 6.

De skriver i sin slutning:

«Ombudet finner det påfallende at beboerne ved sykehjemmet ikke kan være vant til personalet med en annen etnisitet enn norsk» og viser til at flere som jobber der har mørk hudfarge. «Ombudet mener det fremstår som helt klart at sykehjemmet ba om en ny vikar uten at det hadde oppstått et konkret problem mellom Anna og den aktuelle beboeren, og uten at det ble vurdert andre tiltak for å eventuelt skjerme Anna fra den ene beboeren».

Oslo kommune taper på alle punkter hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Slutningen gjør at Anna kan kreve oppreisning, om ikke Oslo kommune anker.

«Sterkt beklagelig»

Kommunen snur etter avgjørelsen fra likestillingsombudet. I svarbrevet fra Sykehjemsetaten bruker direktør Jagmann og HR-direktør Randi Mogård nå ord som «enkeltstående tilfelle», «sterkt beklagelig» og «vi erkjenner at hendelsen er kritikkverdig».

Etter forhandlinger med Fagforbundet, går kommunen på slutten av fjoråret med på å betale Anna 80.000 kroner i oppreisningserstatning.

– Når vi endte på 80.000, mener jeg det er en ganske god sum. Den gir et signal om hva dette dreier seg om og at medlemmet opplever at kompensasjonen er et oppriktig forsøk på å sette et plaster på såret. Jeg er i ettertid fornøyd med at vi fikk denne summen. Den ligger i et sjikt som er høyt i denne typen saker, sier tillitsvalgte Kristiansen til Fagbladet.

• Følg oss på Facebook

«Har satt dype sår i meg»

– Hvordan oppfatter du at Oslo kommune har tatt denne saken?

– Jeg er veldig tilbakeholden med å tenke at Oslo kommune har lært. Det vet jeg ikke.

– Jeg håper det, men det har gått for lang tid og for mye prestisje i denne saken. De kunne ha kalt inn dama til et møte, lagt seg flate og gjort opp for seg. I stedet har saken versert i årevis, sier Kristiansen som har jobbet med den fra desember 2015 til desember 2018.

Det som skjedde på Lille Tøyen sykehjem har gjort noe med helsefagarbeideren som gledet seg til dagvakt og å bli kjent med nye kollegaer og brukere. I brevet til ombudet skriver hun:

«Dette har satt dype sår i meg som person. Opplevelsene har fått meg til å kjenne meg mindre verdt som individ og frykt for at dette kan skje med meg igjen. Det var kollegaene som utførte diskrimineringen, ikke brukerne».