JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sommerjobb:

Oslo kommune ødelegger for sommerjobbmarkedet, mener Miriam Mardan i Jobbsøkerhjelpen

Miriam Mardan i Jobbsøkerhjelpen er kritisk til måten bydelene i Oslo organiserer sommerjobb for ungdom. Hun frykter et samarbeid med næringslivet kan føre til at vanlige sommerjobber forsvinner.
Miriam Mardan, leder av den ideelle organisasjonen Jobbsøkerhjelpen, mener at kommunens sommerjobbtilbud til ungdom har store mangler.

Miriam Mardan, leder av den ideelle organisasjonen Jobbsøkerhjelpen, mener at kommunens sommerjobbtilbud til ungdom har store mangler.

Eirik Dahl Viggen

Bydelene i Oslo tilbyr sommerjobber til ungdom som et lavterskeltilbud for å motvirke arbeidsledighet. Arbeidet varer fra to til tre uker, og tilbudet varierer fra bydel til bydel.

Arbeidsoppgavene kan bestå av helt vanlige kommunale oppgaver som renhold, maling og vedlikehold av offentlige steder, men også arbeid i lokale restauranter og butikker.

– Problemet er at dette ikke er bærekraftige jobber. De skapes for ungdommene om sommeren og forsvinner igjen etter det.

Det sier Miriam Mardan, leder av den ideelle organisasjonen Jobbsøkerhjelpen som veileder unge arbeidssøkere.

Hun mener sommerjobbtilbudet framstilles som en god løsning for å få ungdom inn på arbeidsmarkedet og samtidig redusere ungdomskriminaliteten. Selv mener hun imidlertid at tilbudet har alvorlige mangler.

Hun presiserer likevel at mange ungdom har stor glede av å ha noe å gjøre noen uker om sommeren.

– Det er mange engasjerte folk i bydelene som genuint bryr seg om ungdom. Her oppstår utfordringene på et høyere nivå, mener Mardan.

Samarbeid med næringslivet

Noen av bydelene har inngått et samarbeid med det private næringslivet. På den måten skulle ungdommene øke sine sjanser for å få fast deltidsjobb etter at sommersesongen er over, ifølge Mardan.

Hun mener det er problematisk at dette samarbeidet innebærer at bydelene betaler lønn på vegne av de reelle arbeidsgiverne, altså privateide bedrifter.

Avdelingsdirektør for velferd og fritid i bydel Østensjø, Mary Ann Gursli, bekrefter overfor Dagsavisen at bydelene betaler ungdommenes lønn uavhengig av hvor de får sommerjobb.

– I praksis vil det si at bydelen tilbyr gratis arbeidskraft i sommersesongen. Det er det samme som å si til næringslivet «her har dere noen ungdommer, se om de duger», sier Mardan og fortsetter:

– Det er akkurat det som skjedde med praksisplasser i NAV. Arbeidsgiveren visste at de kunne få gratis arbeidskraft og sluttet dermed å ansette på vanlig vis.

Mardan er bekymret for at samarbeidet med næringslivet kan gjøre at de vanlige sommerjobbene vil forsvinne. Hun tror det kan bli vanskeligere for ungdom å bli ansatt direkte når de oppsøker arbeidsgiver på eget initiativ.

– Jeg husker godt min første jobb. Det var på et hagesenter. Da måtte jeg søke selv og det var hagesenteret som betalte lønna. Nå ber arbeidsgivere ungdom om å søke gjennom bydelen sin i stedet, slik at bydelen kan betale lønna for dem, sier hun til Dagsavisen.

Etterlyser konkrete tall

Mardan forteller at hun har etterspurt tall fra bydelene på hvor mange som får fast ansettelse etter ukene med sommerjobb i private bedrifter.

– I en sentrumsbydel som er ledende på sommerjobb for ungdom, var det i fjor 200 ungdommer som fikk jobb. Blant arbeidsplassene var det ti matbutikker, og resultatet bydelen oppgir er at «noen» fikk fast jobb. Jeg mener at vi må evaluere hvor mye penger som pøses inn i sommerjobbprosjektet, hva det går til og hvor mange ungdom som faktisk får seg ordinært arbeid i etterkant. Hvis poenget med sommerjobbprosjektet er å forebygge arbeidsledighet, så må vi faktisk måle om vi gjør det, sier Mardan.

– Bydelene er fornøyde med at de har noe å gjøre i noen uker og at ungdomskriminaliteten går litt ned, men det hemmer dem i å tenke framover, mener hun.

Mardan savner også et tettere samarbeid mellom bydelene og andre aktører med kompetanse om ungdom, og trekker fram sin egen organisasjon som et eksempel. Noen bydeler har ifølge Mardan allerede slike samarbeidsavtaler.

– Men vi opplever at et samarbeid er vanskelig å få til. Jobbsøkerhjelpen har pleid å få midler fra bydelen vi holder til i, mens i år fikk vi beskjed om at pengene forsvant til et solid samarbeid med bydelens eget jobbprosjekt. Vi har etter mange forsøk ikke lykkes i å få til et møte med dem, sier hun.

– Du lærer ikke å søke jobb ved å luke ugress

Mardan mener at ungdommene som benytter seg av sommerjobbtilbudet kunne hatt god nytte av å få mer kunnskap om hvordan de kan søke jobb på egenhånd. Det er ifølge henne noe de ikke sitter igjen med etter endt sommerjobb gjennom bydelene.

Selv om det varierer fra bydel til bydel, mener Mardan at søknadsprosessene er for enkle.

– Ungdommene vet ikke hvilken jobb de søker på. De får bare vite hvilke ulike jobber som finnes, og blir bedt om å sende inn en generell søknad om å få jobb. Det er ikke godt nok. Da blir ikke søknadene unike og tilpasset det stedet de skal jobbe, mener Mardan.

Hun forteller at ungdommene i noen bydeler får tilsendt intervjuspørsmålene på forhånd av jobbintervjuet, noe Mardan ser på som urealistisk.

– Ingen i det virkelige arbeidslivet gir deg som jobbsøker spørsmålene på forhånd. Ungdommene får som regel heller ikke noe jobbsøkerkurs. Bydelene mener det holder å ha erfaring. Men det er ikke slik at bare for fordi du har lært å luke ugress en sommer, så vet du hvordan du skal søke jobb, sier Mardan og legger til:

– Jeg reagerer også på at kommunen sier «vi gir ungdom jobb». Det er ingen arbeidsgivere som «gir» noen en jobb. Man må skaffe jobben selv. Det er noe vi har et fokus på at ungdommene skal gjøre, i tillegg til at det skal være arbeidsgiver som betaler for jobben.

Mardan tror også at den kommunale ordningen gjør at ungdommene ikke får eierskap til jobben, og dermed går glipp av positive tilleggseffekter som tilhørighet og sosialt fellesskap.

– Når du har skaffet jobben selv, får du en mestringsfølelse som du aldri kan få av en to-ukers jobb som er formidlet av noen andre, slår Mardan fast.

– Ikke et perfekt tilbud

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap), er enig i at sommerjobbtilbudet kan forbedres.

– Jeg mener Miriam Mardan har noen veldig gode poeng, og jeg har stor tillit til Jobbsøkerhjelpen. Jeg tror vi deler målet om at flest mulig ungdommer skal få arbeidserfaring og stille sterkere på arbeidsmarkedet, sier hun til Dagsavisen.

Hansen forteller at sommerjobbtilbudet til Oslo kommune er et nytt prosjekt som kun har blitt gjennomført i større omfang de siste tre til fire årene.

Byråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Byråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Jan-Erik Østlie

I 2018 kunne kommunen, ifølge byråden, tilby litt over 1.000 sommerjobber, mens tilbudet i år har økt til rundt 2000 sommerjobber.

Hansen forteller at det er opp til bydelene hvordan de organiserer tilbudet.

– Jeg er sikker på at dette ikke er et perfekt opplegg. Vi ønsker derfor å samle inn erfaringer fra de ulike bydelene, slik at vi kan ta med oss det som fungerer videre. Da vil vi se på hvordan de har organisert tilbudet, samarbeidet med andre aktører og med arbeidsgivere.

Disse erfaringene har ifølge byråden vært lite systematisert tidligere år. Hun innrømmer at hun ikke har full oversikt over opplegget i de ulike bydelene, og forteller at dette er noe hun ønsker å få kontroll på.

– Jeg er sikker på at det finnes veldig mange gode ting som vi kan spre ut til alle, framfor at det er veldig bra et sted og bare et halvgodt tilbud et annet sted, avslutter Hansen.

Annonse
Annonse