ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Analysebyrået Opinion har på oppdrag fra Fagbladet kartlagt hvordan det står til med ytringsfriheten blant offentlig ansatte i Norge. Nesten 900 av Fagforbundets medlemmer har blant annet svart på om de har følt seg holdt tilbake og om de faktisk vet hva de kan si offentlig.

Flertallet vet ikke eller tar feil

Ett av hovedfunnene er at 54 prosent ikke vet om det er greit at de deltar i offentlig debatt med fagkunnskap de har fått gjennom jobben. 16 prosent svarte nei.

– Dette er skremmende. Når en ikke vet om en har rett til å uttale seg, fører det til at mange ikke bruker ytringsfriheten sin. De som faktisk kan noe om debatten, må jo delta. Om ikke blir det truffet dårlige beslutninger. Debatten blir verken åpen eller opplyst, sier Jon Wessel-Aas.

Han er høyesterettsadvokat og spesialist på ytringsfrihet. Totalt 846 har svart på undersøkelsen, 78 prosent jobber i kommunene, 17 prosent i fylkeskommuner og fem prosent i staten.

• Maria angrer ikke på at hun gikk mot strømmen og varslet om dårlig bemanning

En av fire opplever seg begrenset

Ett annet funn i undersøkelsen er at 28 prosent forteller at de har opplevd at ytringsfriheten deres har blitt begrenset. 15 prosent svarer de har opplevd reaksjoner etter at de har brukt ytringsfriheten.

– Fagbladets undersøkelse bekrefter det Sivilombudsmannen har observert og som førte til at de ropte varsku for nesten to år siden, sier Wessel-Aas.

Sivilombudsmannen fant at det er utbredt med grunnlovsstridige regelverk for hva offentlig ansatte kan si og hvem som kan uttale seg.

Mener ledere sprer feil holdninger

Ett annet svar som får Wessel-Aas til å steile, er spørsmålet om det er aksept på arbeidsplassen for at ansatte bruker media eller sosiale medier for å kritisere kommunen de jobber i. Hele 68 prosent svarer nei, og 29 prosent svarer at de ikke vet:

– Det er jo helt feil, og svaret er det motsatte. Dette sier noe først og fremst om en manglende kultur i vid forstand. En negativ kultur. Det spres og eksisterer holdninger som gir uttrykk de ansatte inntrykk av at deres ytringsfrihet er mye mere begrenset enn den er, sier advokaten.

• Følg oss på Facebook

– Ansvaret ligger på lederne

Han får støtte av en annen ekspert på ytringsfrihet, Anine Kierulf:

– Mange har for lite kunnskap om hva ytringsfrihet er, men vel så begrensende kan det være at det ikke er noen ytringsiver på arbeidsplassen. Det kan skyldes generell slapphet, men også at det ikke føles trygt å ytre seg. Ansatte frykter konsekvensene, sier Kierulf som er fagdirektør ved Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter.

(Saken fortsetter under bildet.)

LEDERE: Anine Kierulf peker på lederne og mener ansvaret for god ytringskultur ligger der.

Scanpix

Den tidligere dommeren og rådgiveren for Europarådet mener lederne må ta ansvaret for ytringsfrihet:

– Ansatte må vite at det er trygt og ønsket at de ytrer seg. Ledere må forstå og formidle at uenighet er et gode, og at kritikk er et grunnlag for forbedring.

– Bryter Grunnloven

På spørsmål hva som er de viktigste grunnene til begrensninger i ytringsfrihet, svarte de offentlig ansatte: Lojalitetsplikt, hensyn til omdømme, rutiner for hva ansatte kan si eller delta i offentlig, regler for hvem som kan uttale seg i media og regler for hva ansatte kan skrive i sosiale medier. Fagforbundets leder Mette Nord mener undersøkelsen tyder på et press:

– Svarene tyder på at mange av medlemmene våre føler et press fra arbeidsgiveren om å ikke ytre seg i den offentlige debatten. Vi har sett tilfeller der arbeidsgivere forsøker å begrense de ansattes ytringsfrihet i strid med loven, sier Nord og legger til:

– Vi ser også at de fleste forsøker å løse problemene internt med tillitsvalgte og arbeidsgiver før de går ut med dem. Dette er positivt, sier Fagforbundet-lederen.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt