JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fattige land

Oxfam: Pandemien kan føre til historisk økning i ulikhetene

Koronapandemien kan forsterke ulikhetene i omtrent alle verdens land, advarer Oxfam. Verdens ti rikeste skal allerede ha blitt 4.200 milliarder kroner rikere.
Tesla-eier Elon Musk er en av verdens rikeste.

Tesla-eier Elon Musk er en av verdens rikeste.

CC BY-NC 2.0 Thomas Hawk

En slik parallell forsterkning av de økonomiske forskjellene over hele kloden er aldri tidligere blitt registrert, skriver hjelpeorganisasjonen i en ny rapport.

Noe av forklaringen er den kraftige børsoppgangen etter koronakrakket i vår. Samtidig har mange mennesker med lav eller middels inntekt blitt kastet ut i arbeidsledighet.

– Riggede økonomier sluser rikdom til en rik elite som seiler gjennom pandemien i luksus, sier Oxfam-sjef Gabriela Bucher.

– De som står ved pandemiens frontlinje – butikkarbeidere, helsearbeider og torghandlere – sliter med å betale regningene og få mat på bordet, legger hun til.

Salim lever et usynlig liv i Norge: – Noen ganger tenker jeg at det er bedre jeg dør

Voksende formuer

Selv om også de rikeste fikk seg en knekk da pandemien for alvor rammet verden i fjor, tok det ikke lang tid før de kom seg ovenpå igjen.

For verdens tusen rikeste mennesker tok det bare ni måneder før de hadde tjent inn igjen det tapte. For verdens fattige kan det komme til å ta over ti år, skriver Oxfam.

Verdens ti rikeste milliardærer ser ut til å ha kommet enda bedre ut av krisen. Oxfam anslår at de i løpet av pandemien har økt formuene sine med 500 milliarder dollar til sammen.

Summen tilsvarer over 4.200 milliarder kroner. På listen over de ti rikeste står Tesla-sjefen Elon Musk og toppsjef Mark Zuckerberg i Facebook, som nylig besluttet å utestenge Donald Trump etter stormingen av Kongressen i USA.

Mye lest: Larisa er sigøyner fra Romania: – Jeg skammer meg ikke for å tigge for min datter

– Kunne kjøpt vaksiner til alle

Oxfam skriver at disse 4.200 milliarder kronene ville vært nok til å sikre vaksiner til alle i verden og i tillegg hindre at noen synker ned i fattigdom som følge av pandemien.

Den nye rapporten ble offentliggjort mandag, i forkant av åpningen av årets digitale utgave av Verdens økonomiske forum (WEF).

Rapporten er blant annet basert på intervjuer med 295 økonomer i 79 land. Et stort flertall av dem tror pandemien vil føre til større økonomiske forskjeller i eget land.

– Covid-19 har gjort kampen mot ulikhet i verden viktigere enn noen gang. Akkurat nå ser vi hvordan antall smittetilfeller øker i landene vi jobber i, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp, som har fått Oxfam-rapporten til publisering.

Denne skaper debatt: Amir er papirløs: – Tenk om jeg kunne få studere eller jobbe

Helsevesenet overbelastet

Høybråten sier at helsevesenet i mange av landene der Kirkens Nødhjelp arbeider, var overbelastet allerede før pandemien. Nå er situasjonen mange steder kritisk.

– Et første skritt er å sikre rettferdig tilgang til vaksiner for hele verdens befolkning. Folk må stå i sentrum for en gjenoppbygging som reduserer ulikhet og klimautslipp, sier han.

Kirkens Nødhjelp viser til at fattigdommen for første gang siden 1997 økte i fjor, og at det ser ut til at fattigdommen øker samtidig overalt.

Oxfam skriver i rapporten at det ennå er for tidlig å si nøyaktig hvordan ulikhetene i verden vil bli påvirket av pandemien. Men tallene så langt tyder allerede på en betydelig økning i ulikheten – og det ser ut til at økningen kan få et historisk omfang.

Minoritetsgrupper og kvinner ser ut til å rammes ekstra hardt av pandemien, og de har trolig større risiko for å synke ned i fattigdom.

Kronikk: «Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte», skriver Jonas Bals

Annonse
Annonse