JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Andenes fiskemottak på Andøya i Vesterålen:

På dette fiskemottaket tjente de litauiske arbeiderne 80 kroner i timen

Da fiskeindustrien fikk allmenngjort minstelønn i 2015, håpet LO og NNN på å få slutt på lønnsdumping i bransjen. I vinter fant myndighetene omfattende lovbrudd etter storaksjon.
Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og politiet hadde tilsyn på Andenes fiskemottak/Andøya fisheries i vår.

Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og politiet hadde tilsyn på Andenes fiskemottak/Andøya fisheries i vår.

Alf Ragnar Olsen

tori@lomedia.no

– Nordmenn gjør ikke denne jobben, sier arbeideren fra Litauen til FriFagbevegelse.

Vedkommende vil ikke stå fram åpent med navn av frykt for represalier, men forteller om det de mener er gjennomgående tilstander på fiskemottak i Nord-Norge.

p

– Det er veldig hardt arbeid. Vi jobber dag og natt og får ikke overtidsbetalt, sier arbeideren.

Resultatet av a-krimsenterets storaksjon mot 20 fiskemottak i Nordland i vinter, gir dem langt på vei rett. Tilsynene avdekket lovbrudd på 19 av 20 mottak, blant annet lønn langt under minstelønn, manglende overtidsbetalt og brudd på bestemmelsene om arbeidstid og hviletid.

Tjente 80 kroner i timen

FriFagbevegelse har gått gjennom dokumenter fra én av de kontrollerte bedriftene, Andenes fiskemottak på Andøya i Vesterålen. I årets sesong ble mottaket bemannet hovedsakelig av arbeidere fra det norskregistrerte litauiske selskapet UAB Skodita.

Ifølge arbeidskontrakter innhentet i Litauen, tjente arbeiderne rundt 4,46 Euro per time, i tillegg til et daglig tillegg på 26 Euro. Dersom arbeiderne jobber en vanlig arbeidsdag på 7,5 timer, blir dette rundt 80 kroner i timelønn.

Allmenngjort minstelønn er på over dobbelt så mye som litauerne fikk: 180,70 kroner i timen for en produksjonsarbeider og 192,20 for en fagarbeider.

I tillegg skal arbeiderne ha tillegg for overtid, skiftarbeid og smussig arbeid. Dette var ikke avtalt i arbeidskontraktene til de litauiske arbeiderne.

«Omfattende og alvorlige» lovbrudd

Arbeidstilsynet har også avdekket «omfattende og alvorlige» brudd på bestemmelsene om arbeidstid. Det litauiske selskapet bestrider at timelistene tilsynet har basert seg på, er reelle.

UAB Skodita har selv sendt inn to ulike versjoner til det litauiske arbeidstilsynet, begge kun med en total sum arbeidede timer per måned. Arbeidstilsynet mener at disse listene ikke er troverdige, og har i stedet basert seg på utskrift fra en ansiktsgjenkjenningsmaskin installert på mottaket.

p

Denne viser at litauerne ofte hadde rundt 17 timer lange arbeidsdager, og hviletid nede i 7 timer per døgn. Én arbeidstaker hadde jobbet 32 timer i strekk, og en annen hadde jobbet over 100 timer på én uke.

– Der vi har gjort nøyaktige beregninger av arbeidstakernes arbeidstid, finner vi omfattende brudd. Der hvor det avdekkes timelister i flere versjoner, vil dette isolert sett kunne være en klar indikasjon på at arbeidsmiljøbestemmelser brytes, skriver Lars Jørgen Gunnestad, koordinerende leder for a-krimsenteret i Nordland, i en e-post til FriFagbevegelse.

Strid om timelistene

UAB Skodita står fast på at timelistene fra maskinen er feil.

– Systemet hadde en rekke feil og var umulig å bruke fordi rapportene ikke var til å stole på, skriver direktør Ona Mlečkienė i en e-post til FriFagbevegelse.

Mlečkienė mener at saken handler om en misforståelse, og skriver at de føler seg diskriminert av Arbeidstilsynet som et litauisk firma.

Videre skriver Mlečkienė at UAB Skodita hadde sitt eget registreringssystem installert, basert på fingeravtrykk. Hun har sendt FriFagbevegelse det hun beskriver som utskrift fra systemet.

Alle oppføringer i «utskriften» starter på slaget klokka 07.00 og løper fram til et rundt klokkeslett mellom 10.00 og 16.30. Ingen har mer enn 2,5 timer overtid den måneden «utskriften» gjelder.

Arbeidstilsynet på sin side opplyser at de ikke har mottatt utskrift fra fingeravtrykkmaskinen i forbindelse med dette konkrete tilsynet.

– Vi har fått opplyst at fingeravtrykk-maskinen ikke var i bruk i årets sesong, skriver regiondirektør Vigdis Johnsen i Arbeidstilsynet Nord-Norge i en e-post til FriFagbevegelse.

Andenes fiskemottak og Andøya fisheries eies av portugisiske Brites, Vaz & Irmãos, S.A, som produserer klippfisk.

Andenes fiskemottak og Andøya fisheries eies av portugisiske Brites, Vaz & Irmãos, S.A, som produserer klippfisk.

Alf Ragnar Olsen

Jobbet 20 timer i døgnet

Arbeideren FriFagbevegelse har snakket med, har jobbet på et annet fiskemottak i regionen og var ansatt i et annet litauisk firma. Vedkommende kjenner seg igjen i det som kommer fram i tilsynet.

– Det var en periode hvor jeg jobbet opptil 20 timer per dag i ti dager. Jeg sov fire timer per natt, sier vedkommende.

De opplevde at det var et element av «frivillig tvang», og at det var vanskelig å si nei til vakter selv om man var sliten.

p

Arbeideren forteller også at 8 euro per time var vanlig lønn for litauere, og at de ofte betaler høye beløp for leie av losji og transport til og fra Litauen. Dette blir trukket fra lønna.

– Systematisk utnyttelse

Gunnestad opplyser at bakgrunnen for a-krimsenterets aksjon, var at tidligere kontroller og tips tydet på en systematisk utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft i næringen.

– Det er anslagsvis 2.800 utenlandske arbeidere som er tilknyttet fiskebruk i Nordland, og hovedvekten av disse kommer fra Romania, Litauen og Polen, skriver han.

Flere steder opplevde kontrollørene at arbeiderne fremsto som instruert om hva de skulle si til kontrollmyndigheter angående timelønn og arbeidstid.

Stadig nye selskaper

UAB Skodita er kun det siste i rekken litauiske selskaper som leverer arbeidskraft på Andenes fiskemottak. De siste årene har mange av de samme arbeiderne kommet under nye selskapsnavn for hver sesong. Da tilsynet dukket opp på Andenes fiskemottak, kunne ikke daglig leder huske hva selskapet de hadde leid inn i år het.

Gunnestad bekrefter at de kjenner til problemstillingen.

– Vi er kjent med en modus hvor utenlandske selskaper opprettes og avvikles i løpet av kort tid. Årsaken til dette synes i mange tilfeller å være at de ønsker å vanskeliggjøre seg både kontroll og ansvarliggjøring, skriver Gunnestad.

Så langt er ingen anmeldt etter tilsynene i vår.

Strid om innleiebegrepet

Andenes fiskemottak fikk også påpakning etter tilsynet for å ha forsømt plikten til å påse at arbeiderne de leier inn har riktig lønn og ikke jobber for mye.

Mottaket mener at det ikke er snakk om innleie av arbeidskraft, men om at UAB Skodita som underleverandør har leid hele produksjonslinja på mottaket for å håndtere fisk som hele veien eies av mottaket.

Det er en oppkonstruert avtale uten noen realitet, mener direktoratet for arbeidstilsynet, som stadfester kontrollørenes vedtak.

Daglig leder Leif Kvivesen har ikke svart på FriFagbevegelses spørsmål.

– I tråd med loven

UAB Skodita opplyser at avtalen om å bemanne Andenes fiskemottak kom på plass etter en utlysning fra oppdragsgiveren.

– Denne aktiviteten er i tråd med loven både i Norge og i EU, skriver Mlečkienė.

Hun understreker videre at selskapet har betalt den allmenngjorte minimumslønna, samt overtidstillegg, og at ingen arbeidere har jobbet mer enn de har lov til. UAB Skodita har også betalt for innlosjering, transport og arbeidsklær, ifølge Mlečkienė.

Videre skriver hun at alle arbeiderne har signert på at UAB Skoditas versjon av timelistene er riktige. Dersom noen har gitt «falske forklaringer» til FriFagbevegelse om arbeidstiden sin, ønsker hun å vite hvem dette er.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse