På Oslos nye sykehjem jobber ingen ekstravakter eller deltid
Oslo kommune har åpnet landets første sykehjem hvor alle de ansatte jobber heltid.
Ruth Helsøe hadde sin første dag på Lambertseterhjemmet. Hun fikk kake og alkoholfri champagne før hun fikk se sitt nye rom.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
jan.erik.ostlie@lomedia.no
Mandag ettermiddag åpnet offisielt dørene til Lambertseterhjemmet, etter å ha startet opp driften i juni.
Et helt nytt og moderne langtidshjem, og det første sykehjemmet i Oslo som rendyrker en heltidskultur.
Det er ikke bare det første i Oslo, men også i hele landet.
Det finnes riktig nok også et heltidssykehjem i Bergen (Sandsli sykehjem), men ifølge byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Marthe Scharning Lund, er Lambertseterhjemmet det første i Norge som får det til å gå helt opp med heltid – også uten studentvakter i helgene.
Det kan hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i sykehjemsetaten i Oslo kommune, Kjartan Goksøyr, også skrive under på.
– Det er et hundre prosent heltidssykehjem. Alle er fast ansatt i 100 prosent stilling. Uten ekstravakter, ingen på timeavtale eller rammeavtaler. Heller ingen studenter, sier Kjartan Goksøyr til FriFagbevegelse.
Kjartan Goksøyr er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i sykehjemsetaten, og har vært med på hele prosessen med heltidssykehjem på Lambertseter.
Jan-Erik Østlie
Med hele tiden
Fra det politiske vedtaket om heltidssykehjem ble fattet, har Fagforbundet vært med i prosjektfasen og helt fram til åpning.
Det er ikke uten grunn at forbundet har ønsket en satsing på heltid.
– Våre medlemmer sliter med veldig mye deltid. Det er ikke noe særlig. Det fører til dårlig pensjon, og lite penger å leve av. Det er krevende å stå i en 60 til 70 prosent stilling, sier Kjartan Goksøyr.
Det har derfor vært lett å rekruttere ansatte til sykehjemmet, legger han til.
Bra for alle
At det kun er heltidsstillinger ved sykehjemmet, er bra for alle. Både ansatte og beboerne, mener Goksøyr.
– Du får kontinuitet. Beboerne får faste ansatte som kjenner både huset, rutinene og beboerne godt. Da yter de selvsagt bedre i jobben også, mener Goksøyr.
Med heltidsstillinger er det kontinuitet med kjente medarbeidere gjennom hele uken, også i helger og i ferier.
– Det styrker kvaliteten på tjenesten til beboerne og i kontakten med pårørende, legger han til.
Så på matematikken
Goksøyr sier at dette er noe man har jobbet mot og ønsket lenge. Han er også klar på at dette ikke hadde lyktes uten politisk velvilje.
Det som har vært mest krevende med heltidssykehjemmet, var å få til turnusen. Lange arbeidsdager i helgene har ikke vært å unngå for å få turnusen til å gå opp.
– Det vi måtte se på, er matematikken i det. 28 prosent av produksjonen skjer i helgene. Langvakter hver tredje helg, og noen helger til i løpet av året måtte til, sier Goksøyr.
Noen har ønsket å gå langvakter i hverdagen også, og føler at de har fått en større ro på og fra jobben av den grunn.
– Et politisk ansvar
Det var byrådsleder Raymond Johansen (Ap), som foretok den offisielle åpningen av Lambertseterhjemmet.
Raymond Johansen åpnet landets første hele heltids sykehjem på Lambertseter. Her i samtale med Elisabeth og Eva Folland.
Jan-Erik Østlie
– Antallet over 80 år vil doble seg fram mot 2040, og antallet demente vil øke fra 10.000 til 20.000 fram mot 2050 bare her i byen. For å møte den utfordringen, er vi nødt til å rekruttere flere helsefagarbeidere. Flere av våre unge må velge seg til en utdanning og karriere innen denne sektoren. For å lykkes med det, er det et politisk ansvar at vi tilbyr attraktive jobber, sa Raymond Johansen i sin tale ved åpningen.
Av og til kan en nærmest få inntrykk av at det er en naturlov at helsesektoren må ha mye deltid og en mengde små stillingsbrøker for å få vaktlistene til å gå opp, påpekte Johansen.
– Lambertseterhjemmet bryter denne «naturloven», og viser at det er mulig med bare hele stillinger, sa byrådslederen.
– Det er bra for de ansatte. Det er bra for beboerne. Det er bra for de pårørende. Også er det et utrolig viktig bidrag til at framtidas eldreomsorg skal være en attraktiv arbeidsplass, mener han.
Eldreomsorg koster
Byråd Marthe Scharning Lund mener dette sykehjemmet er nybrottsarbeid i eldreomsorgen, med en helt ny organisasjonsmodell, nye turnusplaner, og samarbeidet som har vært med fagforeningene.
Marthe Scharning Lund er byråd for helse og eldre i Oslo.
Jan-Erik Østlie
– Det er viktig å få det til å fungere her, men det er også viktig å komme i gang med slike samarbeid med fagforeningene. Vi kommer til å trenge mer av det. Men vi får det ikke til uten å gjøre det sammen, sier Marthe Scharning Lund til FriFagbevegelse.
Hun har veldig stor tro på at dette vil få ned sykefraværet og ser allerede fordeler ved denne formen for drift.
Lambertseterhjemmet er ifølge byrådsleder Raymond Johansen det sjuende nye sykehjemmet som er oppe og står under hans «regjeringstid». Han har nå sørget for 999 nye sykehjemsplasser i sin tid som byrådsleder.
Han håper å kunne fortsette å få lov til å åpne sykehjem også etter høstens valg.
– Det er mye som står på spill. Vi skal vinne dette valget. Jeg skal blant annet snakke opp eldreomsorgen. Den finansierer seg ikke selv, sier Raymond Johansen.
– Der Høyre tradisjonelt har tillit er i forhold til skattekutt. Men eldreomsorg koster penger. Ikke minst Lambertseterhjemmet, sier Johansen.
Sammenlignet med et tilsvarende sykehjem er det regnet ut at det vil koste 14 millioner ekstra i året å drifte. Det kan samtidig gi innsparinger som lavere sykefravær, mindre slitasje på ansatte og mindre tid på administrasjon, mener byrådslederen.
I tillegg var det et massivt antall søkere til stillingene, nettopp fordi det var heltidsjobber, med forutsigbart gode pensjoner, gode lønninger og ikke minst heltid.
– Dette er en kjempesak for Oslo kommune, sier Raymond Johansen.
Snorklipping på Lambertseterhjemmet med leder for sykehjemstjenesten Helge Jagmann (f.v.), byrådsleder Raymond Johansen, sykepleier Stina Lilla Slaastad, leder i Oslobygg Eli Grimsby og institusjonssjef Arne Mæhlum.
Jan-Erik Østlie