Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Hadde det bare vært opp til jubilanten selv, ville trolig et enstemmig rungende «nei» gått gjennom det luftige rommet på Hotel Continental i Oslo sentrum denne morgenen. I nøyaktig 40 år har Framtiden i våre hender tatt til orde for en ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Utrettelig jobber de for at Norge skal gå fra forbruksvekst til bærekraft, og til økt fritid i stedet for lønnsvekst. Kristin Clemet er kanskje for en meningsmotstander å regne i dette selskapet, men hun stilte som eneste paneldeltaker med blomster i presang. Og da diskusjonen var så godt som over sa hun følgende:

– I dag har dere ikke hørt meg si én eneste gang at hvis vi ikke jobber mer, så går alt til helvete!

Trenger ikke politikerne

6-timersdagen ble brakt på kvinnebevegelsens dagsorden på 80-tallet. Nå mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla at tiden er inne for å jobbe skrittvis og målrettet med dette i tariffoppgjørene. En kan begynne med et kvarter, mener hun.

– Vi trenger egentlig ikke politikerne til å gjennomføre dette, fagbevegelsen klarer det alene, sa hun, til humring fra salen.

Valla konstaterer at det nå er 14 år siden forrige arbeidstidsforkortelse, og sikter til den femte ferieuka som kom på plass i 2000.

– Nå blir det viktig å sette 6-timersdagen i sammenheng med forbruket vårt. Materiell vekst var en nødvendig og naturlig utvikling etter krigen, men nå må vi tenke annerledes. Nå har vi muligheten til å ta tilbake tid med familien, sier Valla.

Ovale weekender

SV-leder Audun Lysbakken mener det er iferd med å oppstå et skille mellom næringslivsledere som har mulighet til å ta en «oval weekend» her og der, og de som jobber på fabrikker og andre steder der de må forholde seg til faste tider. Han sier en 6-timersdag blant annet vil være med på å utjevne denne forskjellen, og at folk flest vil få det bedre.

Sjefsøkonom i Samfunnnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad, har tidligere støttet Lysbakken i bekymringen for at de høytlønte i samfunnet har lettere tilgang på mer fritid.

– Hvis vi ikke innfører kortere arbeidstid på kollektiv basis, men overlater til hvert enkelt individ å tilpasse seg, så tror jeg vi får se en todelt utvikling. De som har makt og styrke i arbeidslivet kan ta ut mer fritid, mens de andre ikke kan det, sa Bjørnstad til Dagsavisen tidligere i vår.

Full lønnskompensasjon

Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn mener det ikke er politikerens rolle å bestemme hva som er et «godt liv» for folk.

– Arbeidsmiljøloven sier noe om hvor mye det er forsvarlig å jobbe. 6-timersdagen er verken ønskelig eller realistisk, mener Rotevatn.

Kristin Clemet mener en ikke kan innføre forkortet arbeidsdag og samtidig ha full lønnskompensasjon, for da vil ikke forbruket gå ned. Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad, mener det er viktig nettopp å ha full lønnskompensasjon i starten av et 6-timersprosjekt, men at lønnsveksten på sikt vil bli lavere. Ifølge økonomens tall vil lønnsveksten ha økt med 137,5 prosent i 2050 ved 7,5 timers arbeidsdag, mens den vil øke med 108 prosent hvis arbeidsdagen reduseres til seks timer.

Halleluja!

25. april 1974. Nadderudhallen rett utenfor hovedstaden var fylt til randen. Stemningen sto i taket, det var rene halleluja.

– Det var helt fantastisk. Vi hadde visjoner og håp, forteller Eystein F. Husebye.

Nå har han, i likhet med alle andre som var tilstede, blitt 40 år eldre. Og pessimismen har tatt over.

– Vi lever dessverre i en boble her i Norge. Folk flest er likegyldige, mens verden omkring er brutal. Ja, det er trist å sitte her nå så lenge etterpå, konstaterer Husebye etter at siste kaffekopp er drukket opp og folk har forlatt markeringen.

Den pensjonerte lagdommeren har vært i Framtiden i våre hender, men mest i aktiv i Naturvernforbundet. Nå driver han Idfat, Ideell forening for allmennyttige transportsystemer, der formålet er å «arbeide for lokale transportsystemer i byer som gir brukerne mosjon og opplevelser og som ikke skader det urbane miljø».

Liter på rørsla og Agenda

Noen lyspunkter finnes. Organisasjonen som feires har flere medlemmer enn noeng gang, 21.500. Og Eystein F. Husebye har da fortsatt trua på noen: Fagbevegelsen.

– Dette er bevegelsen med nok kraft og tyngde til å gjøre endringer i retning av mer klimavennlige løsninger. Deler av den jobber allerede for dette, de mer konservative må komme etter, sier han.

Vi har beveget oss et stykke vekk fra det som var tema for dagen – altså hvor mye vi skal jobbe. Men han vil starte med det han mener er viktigst først: kampen om klimaet.

Han er ikke snauere enn at han håper tankesmia Agenda kan bli en grønn og progressiv kraft når de nå skal trå til for fullt.

– Mitt tips er å åpne opp og overlate beregninger av framtidsprognoser til andre enn bare Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Norges Bank. Fagbevegelsen har ikke tatt innover seg at prognoser fra disse kan være med på å opprettholde forbruks- og utslippsnivået vårt. Aktører som Agenda bør ha mulighet til å gjøre dette, mener Husebye, og sier seg dermed enig i dette forslaget som Kristin Clemet lanserte.