JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lokalvalget 2023

Partier får «skjult» millionstøtte. Nå skal det ryddes opp i reglene

Er det lov å få ti millioner fra en gruppe som samler inn penger fra anonyme givere?
Fremskrittspartiet har fått nye 5 millioner i valgkampbidrag fra den omstridte gruppen Aksjon for borgerlig valgseier. Her er Frp-leder Sylvi Listhaug under Fremskrittspartiets nasjonale valgkampåpning.

Fremskrittspartiet har fått nye 5 millioner i valgkampbidrag fra den omstridte gruppen Aksjon for borgerlig valgseier. Her er Frp-leder Sylvi Listhaug under Fremskrittspartiets nasjonale valgkampåpning.

Annika Byrde / NTB

aslak@lomedia.no

Frp har i løpet av kort tid tatt imot ti millioner fra den omstridte gruppa «Aksjon for borgerlig valgseier». Gruppa samler inn penger til støtte for de borgerlige fra anonyme givere.

Kjersti Stenseng, partisekretær i Ap, har tatt til orde for at partilovnemnda må se på om bidraget fra «Aksjon for borgerlig valgseier» til Frp er innenfor loven.

– «Aksjon for borgerlig valgseier», som organiserer innsamlingen, er registrert som giver på Partifinansiering.no, og det er innafor loven, selv om de som faktisk har bidratt med pengene forblir anonyme, påpeker Daniel Giske, sekretariatsleder i partilovnemnda, overfor FriFagbevegelse.

– Å holde de reelle giverne skjult er dermed mulig, men i strid med lovens intensjon om åpenhet, legger han til.

Ingen rettslig reaksjon

Partiloven krever at giveren er kjent for partiet og at «bidrag over visse terskelverdier innrapporteres og publiseres», ifølge leder Eivind Smith i Partilovnemnda.

– «Aksjon for borgerlig valgseier» er imidlertid en forening og dermed et rettssubjekt på linje med for eksempel LO, deg eller meg. Da er det etter loven strengt tatt nok at det er denne gruppa som er kjent for partiet, sier Smith.

På samme måte trenger verken «Aksjon for borgerlig valgseier» eller LO å oppgi hvor pengene «egentlig» kommer fra – uansett om det er fra medlemmer eller andre bidragsytere.

– Det er også begrunnelsen for at Partilovnemnda ikke reagerte mot «Aksjon for borgerlig valgseier» i 2021. Vi har heller ikke rettslig grunnlag for å gjøre det slik loven lyder nå, påpeker Smith.

I 2021 valgte Høyre, Venstre og KrF å tilbakebetale 250.000 kroner hver fra «Aksjon for borgerlig valgseier». Frp derimot, beholdt valgkampbidraget i samme størrelsesorden.

Skiller seg fra LO

«Aksjon for borgerlig valgseier» er – til forskjell fra LO – opprettet for å støtte bestemte partier økonomisk og i sammenheng med valgkamp. Det er dette som skaper problemer i møtet med lovens formål om åpenhet, ifølge Smith.

– Hvis de «egentlige» bidragsyterne i stedet hadde gitt penger direkte til det og det partiet, ville de vanlige reglene om innrapportering ha kommet til anvendelse, påpeker han.

– Konstruksjonen åpner altså særlig for givernes anonymitet, og dermed blir det – som jeg flere ganger har fremhevet – en spenning mellom hva som er lovlig og intensjonen om åpenhet, sier Smith.

Nemnda mener at loven nå må gjennomgås både på dette og andre punkter for å sikre større åpenhet om finansieringen av partienes virksomhet. 

Notat etter lokalvalget

Ifølge leder Eivind Smith er det mange sider av partiloven som har behov for modernisering eller debatt.

Nemnda tar sikte på å legge fram et notat om viktige utfordringer etter høstens lokalvalg.

Begrunnelsen er at det de senere årene har dukket opp en rekke til dels nye problemstillinger om partifinansiering. Nå skal altså nemnda se på om dagens regelverk er godt nok.

Smith kan fortelle at de tar sikte på å legge fram et skriv til Kommunal- og distriktsdepartementet som kan gi et grunnlag for nærmere utredning og for å vedta endringer.

– Det vi jobber med nå tar ikke særskilt sikte på problemstillingen med «Aksjon for borgerlig valgseier», men den vil sannsynligvis inngå sammen med en rekke andre – i litt ulike retninger, understreker han.

Lederen for Partilovnemnda legger til at partiloven heller ikke er godt tilpasset virkeligheten etter de sosiale medienes inntreden.

Millionstøtte fra LO-forbund

Som et eksempel har Fellesforbundet, Norges største fagforbund i privat sektor og det nest største forbundet i LO, bevilget et millionbeløp til årets valgkamp.

De rødgrønne partiene får til sammen 2.665.000 kroner i valgkampstøtte fra forbundet.

Arbeiderpartiet alene får 2,1 millioner, SV får 300.000 kroner, Senterpartiet 150.000 kroner og Rødt 115.000 kroner.

Fellesforbundets representantskap mener bevilgningen deres skal utgjøre en motvekt mot høyresidens rike donorer. De mener deres pengebidrag er viktig fordi det går til partier som representerer alle arbeidstakere og ikke enkeltpersoner som vil sikre sine egne private interesser.

Mye lest: Så mye betaler Haaland for medlemskapet i LO

Partilovnemnda

Medlemmene i nemnda er oppnevnt for seks år av gangen.

Dagens nemnd er oppnevnt for perioden 2018–2024. 

Partilovnemnda består av seks medlemmer. 

Tre av Partilovnemndas medlemmer har erfaring fra politisk arbeid og har ulik partipolitisk bakgrunn.

Partilovnemnda er beslutningsdyktig når minst to tredjedeler, inkludert leder, deltar i møte. 

Warning
Annonse
Annonse

Partilovnemnda

Medlemmene i nemnda er oppnevnt for seks år av gangen.

Dagens nemnd er oppnevnt for perioden 2018–2024. 

Partilovnemnda består av seks medlemmer. 

Tre av Partilovnemndas medlemmer har erfaring fra politisk arbeid og har ulik partipolitisk bakgrunn.

Partilovnemnda er beslutningsdyktig når minst to tredjedeler, inkludert leder, deltar i møte.