Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Sigrid-Ann "Siggen" Mortensen, mensendieck-fysioterapeuten, og Johan Fasting, danseren, fikk på slutten av 70-tallet i oppdrag fra Norges Bedriftsidrettsforbund å utvikle et profesjonelt opplegg for pausegymnastikk på arbeidsplasser. Vi har avtalt et treff på Operaen i Oslo, tilfeldigvis på selveste Dansens dag, for å snakke om hva kroppen har godt av – og ikke så godt – alle de timene vi tilbringer på jobben.

– Så hyggelig!

Og så en klem. De to har ikke sett hverandre siden, men de drøye tre tiårene som har gått har fortsatt ikke klart å presse dem ned i sittende. I alle fall ikke i for lang tid om gangen.

– Kroppen krever bevegelse. Ensidig bruk gjør at den låser seg, og det fører til feilbelastning. I arbeidslivet bruker mange, blant annet anleggsarbeidere, kroppen altfor mye og for tungt. Mens i kontoryrker er det mange som sitter seg til plager i for ensidig og sterkt synsbelastende arbeid, for det meste med pc, konstaterer Siggen Mortensen, full av liv.

Et viktig avbrekk

De vet ikke selv om de var først ute med å skape pausegymnastikk, men å omtale dem som pionerer, sammen med fysioterapeutene Kirsten Ly Arnesen og Lisbet Samdahl Høiden, som også var med, blir nok uansett ikke feil. Johan er nemlig sikker på at kassettene med musikk og instruksjoner ble langt mer brukt enn de først hadde håpet på. Og Siggen har mer enn én gang hørt sin egen stemme strømme ut fra kassettspilleren og forklare øvelser når hun har vært på arbeidsplassbesøk rundt omkring. Hvert program de laget var på mellom fem og sju minutter, og mange av øvelsene skulle kjennes bra også for deltakere som av en eller annen grunn ikke kunne stå oppreist. Det skulle være kort, konsist og godt for kroppen. Trekløveret av fysioterapeuter laget øvelsene som Siggen satte stemme til, mens Johan jobbet hardt for å finne riktig musikk. Tempoet skulle være passende, låtmaterialet ha riktig lengde.

– På den tiden var det nærmest tabu å ha musikk til denne typen trinn, minnes de to.

– Er pausegym egentlig så viktig?

– Ja. Det gir et avbrekk i det ofte litt for ensidige arbeidet vi holder på med, og det bidrar til mer allsidig muskelbruk enn når vi bare sitter. Noe vi stort sett gjør, sier Siggen Mortensen.

Og ifølge henne skjer mer enn bare dette:

– Vi får nye impulser til både kropp og sinn ved å gå bort fra det vi holder på med stort sett hele tiden ellers, forklarer hun.

Like viktig for menn

Johan Fasting klarer knapt å stå stille når han først har reist seg opp. 70-åringen har hypermobile ledd og er ellers en elsker av dans. Du har kanskje hørt om "Fasting-swingen"? Nå lærer han opp nye instruktører i stilarten og arrangerer dansereiser til utlandet. Han jobber også med musikk og kjente artister i USA. I Operaens foajé demonstrerer han noen enkle, men grasisøse trinn ved å føre Sigrid-Ann, også snart 70, rundt.

– Har pausegym blitt en litt sånn damegreie?

– Ja, egentlig. Menn er litt mer sjenerte for å reise seg opp og slenge armene rundt, mener Siggen Mortensen.

Et faktum som definitivt ikke gjelder Johan Fasting.

– Og selv om vi trener på fritida, så blir vi sittende for låst all den tiden vi tilbringer på kontoret. Derfor er avbrekk bare bra, fortsetter fysioterapeuten.

25 år i Stortinget

Siggen har blant annet jobbet i Televerket og hatt gym i Teledirektoratets 17 etasjer tidlig på 70-tallet. De siste 25 årene av sitt yrkesaktive liv var hun bedriftsfysioterapeut på Stortinget, der hun rullet på skuldrene og pustet med alt fra rengjøringsansatte til politikere. Hun har også holdt gym for yrkesgrupper som sveisere og snekkere. Fortsatt kan hun holde foredrag om pausegymmens positive betydning.

– Hvilken effekt har disse øvelsene?

– I tillegg til å motarbeide feilbelastning gir det også en bevissthet rundt det å bruke kroppen. Kroppen skal ikke bare knytes, men også slippes. Ved å gjøre øvelser kommer vi bort fra den foroverlente posisjonen som er med på å binde pusten, forklarer hun.

Ikke kvel gjespen

Om de skal velge seg ut én øvelse i løpet av en dag, så blir det å strekke på kroppen så lang den er og samtidig slenge på et gjesp. Siggen mener det er den aller beste avlastende øvelsen – og den tar bare noen få sekunder å gjøre.

– Og ikke kvel gjespen! Den er frigjørende. Ellers er det viktig å forsøke å smile og le så mye som mulig, mener Sigrid-Ann.

Skulderrullen kommer som en god nummer to av enkle øvelser, mener Johan.

For er det et sted vondtene slår rot, i alle fall for såkalte kontorrotter, så er det i nakke og skuldre. Mye forplanter seg ut i armene, og i hodet setter det seg spenninger. Begge er skjønt enige om at det skulle vært enda mer bevegelse enn det er i dag i skolen, for å begynne tidlig er viktig. Helt på tampen har Johan Fasting et tips til folk som vil danse, men kanskje ikke helt tør.

– Uttrykk det du føler uten å analysere for mye. Analysen kan ødelegge.

Kanskje dette er noe å tenke på også for de som ikke helt tør å slippe seg ut i pausegymmens verden?

Vi forlater to svært travle sprekinger for denne gang, men Frifagbevegelse lover å komme tilbake med instruksjoner fra mensendieckfysioterapeut Siggen Mortensen.