HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Den tidligere Fagforbundet-toppen Jan Davidsen, nå leder i Pensjonistforbundet, legger fram kravene på vegne av landets pensjonister til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie tidlig mandag ettermiddag. Så kan han bare vente på svaret – som er det endelige oppgjøret. Altså, ingen forhandlinger her i gården.

– Fram til 2011 hadde vi forhandlingsrett. Den vil vi ha tilbake. Også vil vi kreve en regulering av alderstrygden lik den øvrige lønnsveksten, sier Jan Davidsen til FriFagbevegelse.

p

Svaret blir 2,4 prosent

At han får gjennomslag er ikke sannsynlig. Ut fra gjeldende reguleringsregler og ut fra tallene i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene igjen få ingen forbedring av kjøpekraften også i år. Ut fra resultatet av mellomoppgjøret mellom LO, YS og NHO, blir det 2,4 prosent vekst for pensjonistene. Anslaget for prisveksten i år er det samme.

– Det blir ingen bedring av kjøpekraften for pensjonistene i år heller, tror Jan Davidsen.

Så er Davidsen spent på hva arbeidsministeren sier om en eventuell forhandlingsrett.

I dag er statsråden eneveldig. Mandag klokka 13.00 legger pensjonistene fram sine krav. Allerede klokka 15.30 tirsdag gir statsråden svaret.

Regelen er klar: 0,75 prosentpoeng under det som framforhandlet i det sentrale mellomoppgjøret. Det vil i hovedsak si to tredjedeler av resultatet i det som så oftest er frontfaget.

En sosial profil

– Problemet er at ingen pensjonister kan gå i butikken og betale en annen pris enn arbeidstakere ellers. De betaler lik strømpris og har den samme egenandelen hos legen eller fysioterapeuten. I dag kan du like gjerne være pensjonist i 20-30 år. Da er det urettferdig at pensjonen reguleres annerledes enn hos de som er i arbeid, mener Jan Davidsen.

Han mener en forhandlingsrett også kunne gitt en sosial profil på oppgjøret.

– Da kunne man for eksempel hatt muligheten til både en lavlønnsprofil og en likestillingsprofil, akkurat som i det ordinære lønnsoppgjøret. Derfor burde vi få forhandlingsrett, mener Davidsen.

Ifølge tall fra Pensjonistforbundet har alderspensjonen i Folketrygden ikke hatt noen god utvikling:

Gjennomsnittlig alderspensjon i folketrygden i 2014 var 217.000 kroner. De siste fem årene har pensjonistene fått til sammen 31.500 kroner mindre enn dersom pensjonen hadde blitt regulert med prisveksten i samme periode. Med pensjonsreguleringen har den økt til 236.302 kroner i 2019. Pensjonen er altså 9.191 kroner lavere i 2019 enn om den var regulert i takt med prisveksten i perioden fra 2015 til og med 2019.

p

Pensjonsreformen

Lavere regulering av løpende pensjoner (lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent) og levealdersjustering var helt avgjørende for å få til innsparingene som er en del av pensjonsreformen fra 2011.

Davidsen mener imidlertid at mye har forandret seg siden pensjonsreformen ble vedtatt. Han mener pensjonistene burde få forhandlinger på lik linje med bøndene.

– Da ville vi fått en behandling av resultatet av oppgjøret i Stortinget. Jeg er glad for at opposisjonen nå går inn for dette, sier Jan Davidsen.

En variant av landbruksoppgjøret kan også være en farbar vei for de som vil tilbake til pensjonsoppgjør, mener Fafo, som har laget en rapport om dette på oppdrag fra Pensjonistforbundet. Rapporten var klar i 2017.

– Forhandlinger med konfliktrett er nok uaktuelt. Vi klarer ikke å se hvordan det er mulig å få til det innenfor dagens lov- og avtaleverk, sa Jon Hippe til LO-Aktuelt da rapporten ble lagt fram.

– Det som er gangbart, er å gå tilbake der vi var på 80- og 90-tallet. Da går man bort fra en automatisert beslutning om regulering av pensjoner til en drøfting. En måte å se det på er at det blir en variant av landbruksoppgjøret, sa Jon Hippe, som den gang var forskningsleder på Fafo. Han er en av landets ledende eksperter på pensjonsfeltet.

Han presiserte imidlertid at det kan være en mer innviklet prosess enn landbruksoppgjøret er og vil ha mange spørsmålstegn heftet ved seg.

p

Forslag fra opposisjonen

Opposisjonen på Stortinget foreslo i 2017, nettopp at regjeringen måtte gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges fram som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017.

Flertallet på Stortinget avviste det, og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie slo fast at det ikke vil bli gjort noen endringer med dagens trygdesystem, fordi prognosene for årene framover tilsier at pensjonistene vil ha en positiv reallønnsutvikling.

– Det kan gi en negativ kjøpekraft i enkelte år, men heller ikke lønnstakerne har noen garanti mot at lønnsøkningen i enkelte år kan bli lavere enn prisstigningen, hevdet Hauglie i innstillingen til Stortinget.