Pionerdykkerne vant
Pionerdykkerne fra Nordsjøen vant erstatningssaken mot staten for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dommen kan få betydning for sikkerheten til arbeidere i hele Europa, mener LO-advokat.
Brede smil da dommeni pionerdykkersaken ble presentert på en pressebriefing i Oslo i formiddag. Fra venstre:; Henning Haug, leder Offshoredykkerunionen (ODU), Kathrine Hellum-Lilleengen, advokat i LO, Heike Bentsen og Erik Johnsrud, advokat i Ness Lundin DA, Eyvind Mossige advokat og juridisk leder i Industri Energi, Leif Johansen, forbundssekretÊr dykkersaker i Industri
Bjørn Grimstad
line@lomedia.no
– Vi har seiret mot staten. Det er stort for oss dykkere, familiene og de etterlatte. Et skår i gleden under alle disse årene vi har kjempet, er at vi har mistet mange kollegaer, venner og kompiser som ikke får oppleve denne dagen, sier Henning Haug, leder av Offshoredykkerunionen.
Det var klokka 10.00 i dag, torsdag, at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) offentliggjorde dommen.
Last ned: EMDs kortversjon av dommen (pdf)
EMD støtter dykkene på det viktigste punktet: At den norske stat hadde plikt til å informere dykkerne om farene ved dykkerjobbene de utførte. Den norske staten er også dømt til å betale hver av dykkerne 8.000 euro (ca 70.000 norske kroner) i erstatning.
Full seier
Før dommen ble offentliggjort var det forsiktig optimisme blant dykkerne og advokatene. Gleden var stor da EMD-dommen gikk i favør dykkerne.
Dommen karakteriseres som full seier, selv om det er punkter man ikke har vunnet fram på. Dommen ble avgitt med dissens, 5 mot 2. De to dommerne som stemte i mot var henholdsvis norsk og dansk.
Les også: Ventetiden er over - bakgrunn om Den europeiske menneskerettsdomstolen
– Vi har vunnet fram på det viktigste punktet; at dykkerne ikke har fått informasjon om faren ved dykking, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i Industri Energi.
– Vi er glade for at staten er stilt til ansvar for de skadene dykkerne ble påført, sier han videre.
– Det er en seier for arbeiderrettighetene. Dommen viser at vi kan bruke menneskerettighetsbestemmelsen til å beskytte arbeidere i arbeidslivet og at staten har plikt til å sikre risikofylte arbeidsplasser. Det er en gledelig seier også for arbeiderbevegelsen, sier LO-advokat Katrine Hellum Lilleengen.
Nybrottsarbeid
Det er første gang artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er brukt direkte på arbeidsforhold. Artikkelen omhandler statens plikt til å beskytte borgernes liv og helse. Artikkelen er klar på at staten har et spesielt ansvar for borgere som utsettes for helsefarlige og livsfarlige situasjoner og at staten når den kjenner til dette er pliktig til å iverksette sikringstiltak.
I de nasjonale domstolene har staten avvist at dette gjelder yrkesrisiko. EMD er uenig og sier at det er ingen grunn til å unnta yrkesrisiko.
– Dommen kan få stor betydning for arbeidere over hele Europa. Den gir stater plikt til å iverksette sikringstiltak der de kjenner til at arbeidere er utsatt for helsefarlige og livsfarlige situasjoner, sier LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen til LO-Aktuelt.
Viktig dom
Både LOs og Industri Energis folk som har jobbet med dykkersaken i mange år var i dag utrolig glade.
– Det er en historisk dag i arbeiderhistorien og også en viktig dag for arbeidere i hele Europa, ja - verden, uttrykte flere.
LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen mener dommen får ringvirkninger langt utover den konkrete saken.
– Nok en gang er det avsagt en dom i internasjonal rett som tar arbeidsrettighetene i riktig retning, sier Hellum-Lilleengen til LO-Aktuelt.
Også juridisk leder i Industri Energi, advokat Eyvind Mossige og Heike Bentsen fra advokatfirmaet Ness Lundin DA mener dommen kan skape presedens i framtidige saker.
– Det er en viktig arbeidslivsdom. Dommen vil på mange måter legge premisser for sikkerheten på arbeidsplasser over hele Europa, sier Bentsen. Advokatfirmaet Ness Lundin DA har også representert dykkerne i rettsapparatet.
Neste: Staten
Hennig Haug som leder Offshoredykkerunionen benyttet anledningen under dagens pressebriefing til å rose Industri Energi og LO. På dagen var han varsom med å stille krav til den tapende part. Oppfatningen er at nå er det opp til staten å ta det neste skrittet, enten ved å gjenåpne Høyesterett eller invitere til forhandlingsbordet om erstatning.
– Staten har oppført seg litt skammelig. Jeg forventer at med dommen går staten inn for å få et oppgjør og satt en sluttstrek for denne saken så fort som mulig, sier Haug. Han benytter også anledningen til å rose Industri Energi og LO.
– Vi har hatt full støtte fra Industri Energi hele veien. De har sagt at de vil stå ved vår siden til saken er løst. De har stilt med dyktige advokater som har gjort mer enn vi kan forvente, sier Haug.
Arbeidsminister Rober Eriksson sier til NRK at regjeringen tar dommen til etterretningen og at regjeringen vil innfri de 8000 euro per person i oppreisning i tillegg til de 600 millionene staten allerede har utbetalt til nordsjødykkerne. Erikssom vil ikke si om det er aktuelt å inngå en avtale om en høyere erstatningssum.
Pionerdykkerperioden regnes fra 1965 til 1990 og omfatter rundt 240 dykkere. Fram til 1990 omkom 17 dykkere på norsk sokkel, hvorav fire nordmenn.
Lossius-kommisjonen, som ble nedsatt av regjeringen i 2000, konkluderte med at rundt tre av fire dykkere vært utsatt for ulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten har fått trykkfallssyke, og 83 prosent har opplevd livsfarlige situasjoner under dykkingen. Kommisjonen mente staten kunne være ansvarlig for skadene.
Stortingsflertallet gikk i 2004 mot Lossius-kommisjonen og sa at staten ikke har erstatningsansvar for dykkerskadene.
Dykkerne fikk likevel inntil 2,4 millioner kroner hver i økonomisk kompensasjon.
Pionerdykkere saksøkte staten i 2005. Det ble starten på en lang rettslig prosess gjennom det norske rettssystemet.
Nordsjødykkerne tapte i Høyesterett, som konkluderte med at staten ikke hadde erstatningsansvar for helseskadene.
Sju pionerdykkere klaget staten inn for Den europeiske menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg i 2010.
Dommen vil ha konsekvenser for til sammen 250 pionerdykkere og deres familier.
Nok en gang er det avsagt en dom i internasjonal rett som tar arbeidsrettighetene i riktig retning
Katrine Hellum-Lilleengen
LO-advokat
Flere saker
Pionerdykkerperioden regnes fra 1965 til 1990 og omfatter rundt 240 dykkere. Fram til 1990 omkom 17 dykkere på norsk sokkel, hvorav fire nordmenn.
Lossius-kommisjonen, som ble nedsatt av regjeringen i 2000, konkluderte med at rundt tre av fire dykkere vært utsatt for ulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten har fått trykkfallssyke, og 83 prosent har opplevd livsfarlige situasjoner under dykkingen. Kommisjonen mente staten kunne være ansvarlig for skadene.
Stortingsflertallet gikk i 2004 mot Lossius-kommisjonen og sa at staten ikke har erstatningsansvar for dykkerskadene.
Dykkerne fikk likevel inntil 2,4 millioner kroner hver i økonomisk kompensasjon.
Pionerdykkere saksøkte staten i 2005. Det ble starten på en lang rettslig prosess gjennom det norske rettssystemet.
Nordsjødykkerne tapte i Høyesterett, som konkluderte med at staten ikke hadde erstatningsansvar for helseskadene.
Sju pionerdykkere klaget staten inn for Den europeiske menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg i 2010.
Dommen vil ha konsekvenser for til sammen 250 pionerdykkere og deres familier.